Slekt fra Eik.

Slekt fra Eik

Forkortingar til kilder: VBI og VBII er bygdebøker for Vatne sokn. MI, MII og MIII er bygdebøker for Midsund.  BF er Bygdebok for Fiksdal sokn.

Eik er grensegard til Vestnes. Administrativt har garden hatt en litt merkelig historie. Garden hørte til Romsdal Fogderi og Vestnes Otting fram til 1838. Og karene på Eik finn vi igjen i det Vestneske Kompani og Trondhjemske Infanteriregiment. Og om de kom på kant med lova så var det Romsdalsfuten de måtte stå til rette med. Arveskifta som er så viktig for oss som studerer slekt finn vi igjen i de romsdalske skifteprotokollene. Men folket på Eik hørte til Borgund (senere Skodje) prestegjeld og Vatne kirke. Så kirkelige handlinger reiste de til Vatne for å utføre, sammen med naboene på Byrkjevollen på andre siden av byteveita. Dette skillet mellom geistlig og administrativ tilhørighet er sjelden, har ikke sett det andre steder.

Eik (Egh, Eeg) finn vi nevnt tilbake til 1520 (etter Slyngstad VBII).  Da var Baardh Egh bruker av hele Eik. Aage Eeg var bruker i 1597.

Rundt 1600 ser det ut som om det var to brukere på Eik. Hans Eeg og Niels Eegh. Usikkert hvordan de brukte gården mellom seg.

Så i 1617 er det Oluff Nielsen som har overtatt som bruker på Eik. Denne Oluff (Ole) var gift med Giertrud Aagesdtr. Ole og Giertrud (Gjertrud) drev den parten av gården som har blitt hetende Eikebakken. Det var uvanlig at bøndene på 1600-tallet eide gårdene sine. Men Ole på Eik var odelsbonde og skatta for hele Eik med 3 våg odelsjord i 1657. 

Ole og Gjertrud har kjente barn Stener som tok over Eikebakken og Anne Olsdatter som ble brukerkone på den andre delen av Eik, nemlig Ytst-Eik.

 Alder på Anne har vi ikke, men født rundt 1630 er nok ikke så mye feil. Anne må ha gifta seg på 1650-tallet med 

Nils Knutsen Klauset som vart bruker på Ytst-Eik fra ca. 1654 og utover til rundt 1700. Nils Knutsen skulle være den første sikre brukeren på Ytst-Eik ifølge bygdeboka. Ved manntallet i 1665 for Vestrnes Otting er nevnt sønnen Thosten 12 år gammel, altså fødd ca. 1653.  Om denne Thosten var sønn av Anne eller fra et tidligere ekteskap er umulig å fastslå nå. Han ser ut til å være noe eldre enn de andre søskena da ingen andre sønner er nevnt i manntalla 1664-66.  Thosten er ikke nevnt i skiftet etter Anne, enten på grunn av at han er død, eller ikke var Anne sin sønn.

Hvor kom så Nils fra?

På andre sida av Midfjorden, på Søre Klauset på Otrøya var det en Knut Nilsen f. ca. 1604. Denne Knut var bondelensmann i Sund noen år. Det blir påstått at Denne Knut var bror til lensmann Jens Nilsen på Gjelstein som en tid budde på Blø og som også var lensmann i Sund. Indisiene på brorskap er såpass sterke at vi må holde på det. (gard og slekt Fiksdal Sogn side 337). Denne bygdeboka har nok bomma når den omtaler Jens Nilsen på Gjelstein og broren Knut Nilsen på Klauset som etterkommere av Nils Haar på Slyngstad. Det finnes ikke belegg for dette i kildene. (se også Vatne I side 310, Slyngstad).  

Et skifte på Sør-Klauset etter Marit Knutsdatter i 1680 viser at forbindelsen til Eik er rett. Nils Knutsen Eik er nemlig halvbror og formynder til 3 av barna ved dette skifte, og bekrefter at Nils var sønn til Knut Nilsen på Klauset (MI s. 477).  

Nils og Stener på Eik er nevnt som brukere på Eik ved manntallet i 1665, de samme brukere er også nevnt ved en «Månedskatt» i 1657-58. 

Så kommer vi til skiftet på Eik i 1677 etter Nils Knutsen sin hustru Anne Olsdatter. Uvisst om dette er Nils sin første kone. Thosten kan være fra et tidligere ekteskap da han ikke er arving etter Anne. Eller han kan være død før skiftet slik Vatne II mener.  I skiftet etter Anne er det nevnt 5 barn: Sønnene Pouffel og Knud og døtrene Jertru, Bergitte og Anne.  VBII sier at Anne ikke er med i skiftet, men det er hun altså.

 Pouffel er skriveform for Povel/Paul.

Bygdeboka sier altså at ingen av barna til Anne Olsdatter er nevnt etter skiftet. Med det er nok feil. Anne som kom til Hofset (VBII s. 368) og som har stor etterslekt er altså født før 1677, så fødd ca. 1674 er nok ikke så langt fra sannheten (oppgitt alder ved død i 1751 er 77 år).

Bergitte som VBII ikke har mer om er utvilsomt den Brithe Nilsdatter som kom til Byrkjevoll, gift med Einer Amundsen. Navna på samme person finn vi mange skriveformer som eksempelvis Brite, Beritte, Birgitte, Birte Brit, osv.

Etter at Anne er død så gifter Nils seg med Gulov Hanibalsdatter Nakken. VBII har ikke navnet på denne kona. Men at dette er Gulov på Nakken kan det ikke være tvil om. (BF s. 218). Et skifte etter mora Agnes Pedersdatter Nakken i 1703 forteller at Gulov er død og etterlater seg barn. Og på oppkalling av barna så er det ingen tvil: Jacob, Hanibal, Gulov og Agnete er navn fra Nakken. Gulov og Nils gifter seg nok rundt 1780 og får sitt første barn Jacob ca. 1781. Gulov finnes ikke død i Kirkeboka for Vatne som starter 1699, så hun har nok forlatt denne verden senest det året.

Så ser vi at 3. juledag I 1701 forlover Nils seg med Anne Guttormsdatter Rekdal. Forlovere er Einar Amundsen Birkevoll og Knut Stenersen Eik. Bryllupet er 15. januar 1702. Anne Guttormsdatter dør i 1712 og alder er da oppgitt til 52 år, altså f. ca. 1660.  Om det er den Anne Guttormsdatter vi finn på Rekdal, enke etter Hanibal Olsen de. Rekdal så må hun være mer enn 52 år, heller 72. Men dette blir bare gjetning. http://www.bjerkevoll.net/248052131#:~:text=Anne%20Guttormsdatter%20har,Guttormsdatter%20fra%20skiftet  

Da Nils Knutsen er gravfestet i 1720 blir det skrevet 99 ½ år gammel. VBII sier f. ca. 1630. det er nok rimeligere. De var ikke alltid så nøyaktig med dødsalder den tida.

Barna til Nils Knutsen skulle da bli:

1. Thosten ca 1753. Uviss skjebne.
2. Paul (Povel) fødd før 1677, ellers ukjent.
3. Knut før 1677, ellers ukjent.
4. Jertru (Gjertrud) fødd før 1677, oppkalla etter mormora på Eikebakken. Ellers ukjent.
5. Bergitte fødd ca. 1673, gift til Byrkevoll
6. Anne fødd ca. 1774, Til Hofset VBII s 368) Nevnt i skifte 1677

Barn med Gulov.

1. Jacob f. ca. 1681 vart bruker på Ytst-Eik etter sin far.
2. Hanibal. Manntallet 1701 oppgir han til å være 7 år. Dette er nok ikke rett. For han er lagrettemann i Aukra i 1713 og må da være myndig (25 år) han er nok født en gang på 1680-talet. Det stemmer også mer med at han er far i Vatne 1709 og bruker på Remkall Otrøya allerede i 1710. Se under Hanibaler:

http://www.bjerkevoll.net/248052131#:~:text=Hanibal%20er%20nevnt%20som%20lagrettesmann

Hanibal fikk trolig ikke barn på Remkall. Den uekte sønnen Nils fra 1709 finner vi senere ikke spor etter i Vatne. At han er døpt Nils som må være etter farfaren tyder vel på at han ble akseptert av farsslekta. Kanskje fulgte han etter Hanibal ut på Otrøya hvor kirkebøker mangler fra denne tida. En Nils Hanibalsen dukker opp på Tungen i Bud, han dør ifølge kirkebok for Bud i 1763 med alder 56 år. Kan være, men vi har ikke noe holdepunkt for om denne Nils stammer fra Hanibal Nilsen Remkall. 

1. Gulov er kalla opp etter mora. Etter oppgitt alder 22 år og 6 mnd. når hun dør i 1719 (jordfestet 19. mars) så er hun født i 1696.
2. Knut har oppgitt alder 2 år i 1701. Alderen ikke hlet å stole på ved dette manntallet.
3. Agnete ca. 1690. VBII sier at ho skal være gift med Jon Hofset. Det riktige er at ho ble gift i 1718 med Jon Jonsen Fjørtoft i Haram 6.11. 1718. Ho er ført død i 1744 med alder 54 år. Ved skiftet etter henne på Fjørtoft så etterlater hun seg 3 voksne barn.
4. Karen (Kari) lever i 1757. Ho ble gift med Knut Pedersen Rakvåg. (ikke Paulsen som i VBII). De er forlovet i Haram 09.05. 1720. De fikk 4 barn. (MIII) s.642) og stor etterslekt.

Rangele Nielsdatter Eeg? VBII har: «kan være fra dette tunet». Denne Rangele er fadder da Jacob Nilsen Eik døper datteren Ingeborg i 1703. VBII gjetter at dette kan være søster til barnefaren Jacob. Fadderjenta Rangele får «tittelen» en Tøs ved denne dåpen. Det må bety at ho har fått barn utenom ekteskap. Hun er da sikkert straffet for dette og bør da finnes i tingboka.

Dette var familien til min 6 x tippoldefar Nils Knutsen på Ytst-Eik og kone Anne Olsdatter fra Eikebakken som da blir mine 6 x tippoldeforeldre gjennom datteren Bergitte/Brithe som kom til Byrkevoll. Oldemor Marta Einersdatter f. 1828 kom også fra Eikebakken, men der kan vi ikke føre slekta videre bakover mer enn tre generasjoner til ca. 1756.  Men på grunn av «inngifte» så går de same slektsbanda gjennom Martha også til de gamle slektene på Ytst-Eik og Eik. Einar Larsen på Byrkjevollen som ho gifta seg med var søskenbarn med faren Einar Olsen frå Dryna.

Vi kan da sette opp følgende slektsrekka frå Eik. De første ledda er nok ikke vitenskapelig bevist, men basert på sterke indisier.

Aage Eik fødd ca. 1560, han hadde datter

Gjertrud Aagesdatter Eik fødd ca. 1690 gift med Ole Nielsen. De fikk datteren

Anne Olsdatter Eik f. ca. 1630 gift med Niels Knudsen Klauset Eik, de fikk datter

Bergitte (Brithe) Nielsdtr. Birkevoll f. ca. 1670 g.m Einar Amundsen Eidsvik Birkevoll. Med sønn

Nils Einarsen Birkevoll f. ca. 1698. gift med Anne Johansdatter Gjelsten som hadde sønn

Johan Nilssen Birkevoll f. 1722 gift med Eli Olsdatter Gjøsund (Hurlen) som fikk sønn

Einar Johansen Birkevoll f. 1749 gift med Ingelev Madsdatter Langset de fikk datter

Ingeborg Einarsdatter Birkevoll Hatlehol f. 1786 gift med Lars Halvorsen Hatlehol som fikk sønn

Einar Larsen Hatlehol Bjerkevoll f. 1833 gift med Marta Einarsdtr. Eik (Eikebakken).

Einar og Marta fikk to sønner. Elias som tok slektsgarden på Byrkjevollen og bestefar Johan Bjerkevoll som vart gardeier på Rekdal.