Emigrasjon fra Rekdal og Gjelsten til Amerika.

Mange av våre utvandrere vil vi finne gravlagt på kirkegardene i Amerika. Navn ble amerikanisert. Her Elias Rekdal som ble Edward Reckdal.

Utvandringa til Amerika fra Rekdal og Gjelsten.

På 1800-tallet og begynnelsen av 1900 tallet var det stor utvandring fra Norge og over til Nord Amerika. Mange lengta etter et bedre liv enn her i fattig-Norge. Drømmen om det forjettende landet var nok sterkt, og mange la ut på den lange reisen. Omtrent ei årslønn skulle en amerikatur koste men det hindret ikke folk til å dra i hopetall over havet. Farvel til foreldre, søsken og alle de andre en hadde kjær med håp om et nytt og bedre liv. Og de fleste ble nok værende i USA eller Canada.

Også fra bygdelaga her omkring var det mange som drog. Far hadde to onkler som reiste over og som aldri kom tilbake. Bestemor tenkte nok mye på brødrene sine som ho aldri fikk se igjen. Men amerikabreva fortalte jo at det gikk bra med dem der borte i Montana. Se mer om dem her et stykke nede på siden.

Ja hvem var det og kor mange var det som forlot hjembygda for å finne lykken i den nye verden.

Emigrasjonsprotokollene forteller mye om dette. Her fra Rekdal reiste de aller fleste over Ålesund.

Jeg har sett litt på denne utfarten og tror nok det danner seg samme bildet også for resten av landet.

I perioden 1878 til 1915 har jeg funnet mellom 60 og 70 personer som utvandret fra gardene Rekdal og Gjelsten. Gjelsten er da Gjelstengarden med Hagaren og Gjelstenlia. I tillegg til disse som reiste direkte med Amerika som mål så er det nok også noen som valgte en indirekte vei som sjømenn.  I tillegg så vet vi at det dro folk til andre kontinent. En slik var Sigvald Sivertsen i Hålen som havnet i Australia.

Når så folketellinga for år 1900 forteller at det var 181 personer på Rekdal og 106 på Gjelsten, til sammen 287 personer, så skjønner vi at de som dro ut var en stor del av befolkninga. I løpet av en generasjon ca. 20 % av de som budde her, og det var stort sett menn i sin beste alder vi mistet.

Hvem var det da som dro? Jeg har sett litt på fordelinga av alder og kjønn i perioden 1878 til 1915 til Amerika:

Barn opp til 15 år                6 personer.

Menn 16 -20                      13

Menn 21 -25                      18

Menn 26-30                         8

Menn 31 -40                        9

Menn 50 +                           1

Kvinner 16-20                     1

Kvinner 21 -25                    4

Kvinner 26 – 30                   4

Kvinner 30 -40                    2

Kvinner 50 +                       1

Til sammen registrerte her med forbehold, blir da 6 barn, 49 menn og 12 kvinner. Altså en sterk overvekt av menn i sin beste alder. De fleste som dro var ugifte. Jeg har kun funnet en familie i denne perioden. Det var Anders Pedersen som var første mann på «Hauå». Bruket som min bestefar senere kjøpte. Emigrantprotokollen sier: Anders Pedersen Rækdal 56 år. Med reisemål: Casselton Dakota Ter, via Boston, afgaaen med `Tasso` til Hull med Hustru og tre Børn. Yngste barnet Nils var bare 2 måneder. Det en legger merke til ved denne innførelsen er at den unge kona til Anders (27 år han 56) er at ho kalles Anne. Ho var døpt Karoline og det navnet hadde hun også når hun giftet seg året før. Kanskje har ho alt her tatt et navn som hun brukte i Amerika.  

Ser vi på emigrasjonslistene så var det et mangfoldig utvalg av yrkesgruper som reiste ut. De største gruppene var «arbeidere/dagarbeidere», fiskere, snekkere, skreddere og sjømenn. Men vi finner også yrkene skomaker, slakter, baker, fyrbøter, handelsmenn og andre. Blant kvinnene er de fleste (10) oppgitt som tjener eller tjenestepike, en er syerske.

Hvordan gikk det da med slekta og sambygdingene som reiste ut? Ja det skulle vært interessant å finne ut mer om. Olav Rekdal i bygdeboka forteller litt om noen av de som reiste ut. Blant annet skriver han om gutten til Johan Iver Jacobsen, fødd på Storteigen ute på Øygarden som vart prest i Amerika. «skulle være ein stortalar, skreiv seg Brune og var heime og besøkte Rekdal ein gong

En annen vi merker oss er Trond på Elvebakken (Hansgarden). Reiste til Vancover og drev der som fisker. En av etterkommerne er Paisley Rekdal, amerikansk forfatter/poet og professor. Det finnes nok mange etterkommere fra bygdene her som har gjort seg bemerket. Så dere som kjenner slike meld ifra om dem!

Men ikke alle ble værende i Amerika, noen kom også hjem igjen og stiftet familie og ble markante skikkelser i bygda.

Ole J. Rekdal fødd 1872 er hjemme på besøk i 1905. Han kaller seg da farmer. Dette må være den Ole Johan Petersen Rekdal, som reiser i 1893 som 21 år gammel ugift arbeidsmann. Ser vi så i kirkeboka så finner vi ut at dette er sønnen til Petter Elias og Tostina på «Hålbakkå». I følge bygdeboka så var Ole Johan i Amerika tre ganger før han kom heim for godt og tok over farsgarden i 1908. Dette er garden som Peder Gjelstenli senere kjøpte. En annen som kom hjem og fikk seg gard og familie var Kristen Pedersen Rekdal som reiser i 1904 med reisemål Nord Dakota, benevnes som ugift fisker 25 år ved utreise. Han finner vi igjen i bygdeboka som eier og bruker av Jo-Myrann i 1911. Kristen fikk mange etterkommere. Palma i «Skogå» var ei av døtrene. En annen som kom hjem var Marte P Gjelsten som dro i 1893, 21 år gammel. Ho ble lovet Brattalia av faren om ho kom tilbake. Marta dro hjem, giftet seg med Bjarte Rekdal og fikk en stor etterslekt, en av dem den kjente mellomdistanseløperen Stig Rekdal.

En det ikke gikk så godt med var Lasse Madsen Gjelsten fødd 1882, fra Gjelstenhagarden. «..reiste til Amerika, men vart der sinnsjuk og heimsendt, levde i forpleining i Kristengarden Rekdal til sin død i 1953», sitat bygdeboka. Nei det var nok ikke bruk for slike.

I dag går migrasjonen andre veier, men det er en annen historie.