Gardsnr 78 Rekdal, fra Hansgarden til og med Trondgjerde.

Rekdal gardsnr. 78 starter side 439 i bygdeboka.

I tillegg til bygdeboka så er det utgitt et hefte; "REKDAL GJENNOM TIDENE 1981" Dette er skrevet av Asbjørn Oterhals og er et glimrende tillegg til bygdeboka. Her får vi opplyst at Rekdal for første gang er funnet i kildene i Aslak Bolt sin jordebok 1432/33. Der fortelles det at Rekdal ble lagt øde etter Svartedauden. Når folket flytta tilbake hit er usikkert, men det må ha vært mellom 1433 og 1520. Det budde en Nils på Rekdal i 1520 med en formue på 15 lodd sølv. I 1597 er det to brukere på Rekdal, Arne og Johannes. Garden har blitt delt. Vi får det som i dag er Hansgarden og Kristengarden. Rundt 1700 blir det 3 bruk her, da får vi Rekdalsbakken i tillegg utgått fra Hansgarden/Heimigarden. Kristengarden blir delt i 1735 og vi får Gjerde. Men de hadde felles tun i lang tid fremover, på Pilbakken nedenfor nåværende hus i Kristengarden. Gjerde blir delt i to bruk i 1858, vi får da Andersgjerde og Trondgjerde.

Det som i dag er Øygarden måtte være en egen gard før Svartedauden. Olav Rekdal mener garden hette Håleset. Vi må regne med rekdalingene hadde plassmenn plasert her.

78/16 Heimigarn-Hansgarn side 443

4. Hanibal Olafsen Rekdal. side 445

Den 4. brukeren omtalt under Hansgarden Hanibal Olafson er det skifte etter. Dette skiftet av 26. april 1677 ser ut til å være ukjent for bygdebokforfatteren. Her får vi da en del opplysninger som ikke er omtalt i bygdeboka. Les mer om skiftet og første Hanibal på Rekdal her:  Hanibal Olsen 1 Rekdal ca 1612-1677.

5. Ole Haniballson Rekdal. (side 446)

Som det går frem av lenken til Hanibal ovenfor så er denne Ole sin mor Anne Guttormsdatter.

Og Ole Hanibalsen sin 3. sønn Lars omkommer under tragiske omstendigheter på Aukra (lenke), han ble altså ikke militær som bygdeboka tror. Lars ble funnet død under tragiske omstendigheter som en kan lese om i Tingprotokollen 1714-21, sidene 13a—14b og 39b-40b, Eller i Roy Istad sin transkriberte versjon her: min transkriberte versjon. Vi siterer følgende påstand om Lars: ”-- altiid har været eenfoldig og taabelig og iche ved fuld fornuft” Ole Hanibalsen hadde nok hatt store problemer med denne sønnen.

6. Anders Olsen Rekdal (side 448)

Han gifter seg første gang i Vatne 15. juni 1727 med Anne Knutsdatter Eidsvik. Anne er fødd ca 1699 ifølge bygdebok Vatne I (side 197). Det er skiftedesignasjonen etter Anne i 1734 og ho etterlater seg da barna Anne og Arne. Anna finner vi døpt 28 mars i Veøy 1734. Vi må da regne med at mora Anne dør i forbindelse med denne fødselen. Arne er oppgitt født 1735 i bygdeboka, men han må jo være født før Anne, og er nok en av de mange som ble glemt ført inn i kirkeboka på denne tida i Veøy. Arne kom til Sølvik, Otrøya. Der var han til 1784 da han flyttet til Aukra. Han døde julaften i 1794, Arne hadde 4 barn. (Midsund I side 178 og Aukra I side 164). Søsteren Anne kom til Midsundholm og fikk to barn (Midsund II side 136).

Også andre kona finner Anders i Vatne sogn. Han gifter seg 5. nov. 1735 (ikke 1736) i Vatne med «Brithe Aamundsdatter Aarvigen, pige». (Vatne II side 404).

Brithe/Berit var fødd i 1716. Bygdebok for Vatne tar feil på mor til Brithe. Ho hette Brithe Gundersdatter, men var ikkje frå Hofset men frå Nakken Fiksdal slik O. Rekdal i bygdeboka beviser med å vise til et skifte frå Heggdalsvik. 

7. Nils Anderson Rekdal side 449.

Om kona til Nils, se Tomrefjordboka side 428, Klasgarden.

8. Hans Nilsson Ellingseter (side 450)   

Sønnen Jakob fødd 17/1 1802 dør i 1830. Se egen artikkel om Jakob og Jakobrøsten.

9. Erik Hansson Rekdal (side 451)

Erik giftet seg med Ragnhild Larsdatter Taraldset i 1830. Vielsen var i Ørskog og ikke i Honndalen som bygdeboka antar. Ho hadde broren Rasmus som en kan lese om under Anton-Myran (side 572) og Tomrefjordboka (side 253).

Leser vi litt slektshistorie fra distriktet vårt så ser vi at det var mange som kom fra Horningdal og omliggende bygder. Deriblant Halvor Paulsen fra Sindre i Stryn, også av samme slekta som Ragnhild i Hansgarden. Halvor kom til Gangstad, Midøy rett over fjorden og ble far til IngeIborg (lenke) som ble dømt til døden. 

Datteren Gjertrud Eriksdatter, se Tomrefjordboka side 323.

Da Erik druknet sammen med sine sambygdinger, brødrene Anders på Gjerda og Jakob på Sanda i 1855, i følge kirkeboka skjedde den tragiske hendelsen tirsdagen 13. februar

Så gifta Ragnhilds seg med  

10. Erik Olaus, se Ørskog gjennom tidene side 156.

11. Hans Rasmus Erikson (side 454)

Om konen Kristianna, fra Hauan Frostad, se Tomrefjordboka side 802.

Barna til Hans og Kristianna som havna utenfor bygda:

2. Andrianna, til Rima Vestrefjord (Vatne II side 579). Gift med Andreas Bigset. 4 barn.  

4. Beret, til Ura Vestrefjord. (Vatne II side 553) fikk 8 barn.

6. Jacobina, til Arnegarden Vestrefjord, (Vatne II side 549) tre barn.

7. Kristina gift med Ole Tomas Pedersen Huse. Bor på Huse Harøy i 1910 med 4 sønner. I tillegg har de en sønn Haakon Erling døpt i 1912.

8. Hanna. Gift med Johan Valved frå Innfjorden 1. januar 1909. Ved Ft. for Voll i 1910 bor de på Valved og har datteren Brit. NB! Bygdeboka har feilaktig gitt Johan navnet Jakob.

9. Ragnhild bor ved FT 1910 på Muren Brandal og har da 2 døtrer. Inga og Petra. Om Petra se også Vatne II side 298.

11. Kristianna.ble gift i 1912 med Ole Olsen Skjelbostad. Vielse i Voll (Måndalen).

12. Erik Olaus Hansson (side 457). Ft. 1891 Husliste.

Om Berte Marta fødd 1857, kona til Erik finner vi i Vatne II side 618. Os-slekta som det refereres til finner vi i Vatne I side 718/751, eller «min Stor-Rasmusslekt».

Datteren Berta Marta f. 1893 se Vatne II side 282.

Folketelling 1900

Folketelling 1910

13. Hans Elias Eriksen Rekdal 1890-1925.

14. Elias Eriksen Rekdal 1895-1986

Astrid døde i 1986.

15. Erik Hansgard Rekdal 1934-1977

Nest yngste son til Bjørg heter Jan Ove (ikkje Jon).

Lillian og Jan Ove Takset har bygd seg hus her med utskilt tomt, br.nr. 96.

Sjøbua som er overtatt av barna til Astrid har fått br.nr. 162. 

 

 

Nedste Elvebakken side 461.

Denne plassen under 78/16 er nedlagt. Husliste 1891

1. Erik. Boka Vestnes I som det refereres til er ikke utgitt. Her med familie i 1900. 

3. Kristianna finner vi her i 1900.

4. Rasmus. Tomrefjordboka side 812. Stor etterslekt i Tomrefjord. 

6. Trond fra andre ekteskap som kom til Vancover har etterkommere der. Blant de er Paysley Rekdal som er forfatter.

Andrina sitt barn før ekteskap, Berit Olsdatter er omtalt i Vestnes Sogelags årskrift 2010 side 90. Opplevende barn: Olivia 1892, Albert Vestnes (foretningsmannen) 1897. Trond Martinus 1903. 

I bygdeboka er nedleggelse av plassen satt til 1890. Men det må ha vært litt senere. Ved FT 1891 er det ført 5 personer her. Hans med sønnene Rasmus og Trond. Tjener Ane Olsdatter Rekdal (fra Olemyrå) og husholderske Brit Trondsdatter Nakken som var søster til Hans.

Øvre Elvebakken side 464 Husliste 1891.  

Marit som kom til Bårdsnes se Tomrefjordboka side 386, 10 barn.

Gjertruanna som kom til Lid, se Tomrefjordboka side 443, 7 barn.

Ved folketelling 1910 så bor her en gutt med navn Alfred Kristiansen f. 1904. Dette er Serianna sitt barn med Kristian Knutsen Rakvåg. Trolig død før konfirmasjon

 

 

Rekdalsbakken. Bruk nr 14. side 465Husliste 1891.

 

1. Hanibal Olson Rekdal. ca. 1677-1722.

Se også lenke: 8. Hanibal Olsen 2 Rekdal, fødd ca 1677. død 1722. (Vestnes II side 465)

På sommertinget 14. juli 1700 i Vestnes otting, folio 16b i Romsdals tingbok 1700-1705, på garden Nakken, står det helt øverst på folio 17a: Publiceret Hr. Anders Lems Bøxelseddell gives Haniball Olssen paa een tredie part i Hanss Faders gaard Ræchedall. Datteret Grøttens præstegaard d 18 Mai 1699 (transkripsjon Tore Kristensen, Slektsforum Slekt og Data).

Så alt i 1699 har altså Hanibal fått bygsel på Bakken og har starta for seg selv.

Kona til Hanibal er frå Frostad sier bygdeboka og vi vet ifølge skifte etter mannen i 1722 og etter henne i 1747 at navnet er Kari Hansdatter. O. Rekdal sine indisier om oppkalling og fadderskap ved barnas dåp er såpass sterk at det kan ikkje være tvil om at ho er dottera til Hans Haldasen Frostad. Kari Rekdal er fadder på Knut Hansen sitt barn Magnhild i 1701 og Karis bror Halda Hansen er med helt fra Tomrefjord for å være fadder i Vatnekirka. 

Også for Rekdalsbakken dukkar her opp dette med adelsslekts,  «Randal- og Kamp-ætt» Dette er syltynne teoriar eg meiner vi skal sjå bort fra om det ikkje skulle dukke opp nye kjelder.  

Vi har skiftet etter Hanibal i 1722. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24615/260/

Dette skiftet kan vi finne avskrift av i heftet «Rekdal gjennom tidene 1981» ved Asbjørn Oterhals. Skiftet har ikkje med dottera Mali i innleiinga blant «sammen aflede Børn», men ho har komme med når arven blir fordelt. Der er det på ho skrevet «moders arv». Av disse to hendingar i skiftet kan ein tenkje seg at Mali kunne vare fra eit tidlegare ekteskap, Men helst er det utegløymingar og feilskrift i skiftet. Dessutan så ser det ut som om Mali er fullverdig arving når Hanibals kone Kari dør i 1747. Om dette skiftet kan en lese utdrag av i Slekt og Data sitt slektsforum i denne lenka: Innlegg 23.02.2011. Ellers så merker vi oss at dei gamle skifta kan fortelje mykje om livet på gardane. Her får vi blant anna greie på at kyrne på Rekdalsbakken i 1747 heiter Plomma, Buroed (Kanskje fra planta burot), Mørkvej, Ore (Kan være etter fargen på treet or) og Guldfjær. I tillegg har dei ei svart hoppe. Men den mest verdifulle gjenstanden i buet var en koparkjel verdsett til 8 dalar, omtrent verdien av 3 kyr.

Barna til Hanibal kan vi oppsummera slik:

1. Mali døypt i Vatne kirke 16.12. 1699. Trolig død snart.

2. Mali døpt i Vatne kirke 18.12. 1700. Ho ble gift 1730 med Lars Rasmussen Midsund og dei kom til Magerøya (Midsund III side 47). Skifte etter Mali i 1758 fortel at ho hadde to døtrer. Anne og Kari, begge med etterslekt. At Anne kallar en son Hanibal er nok etter oldefaren på Rekdalsbakken

3. Knut fødd ca.1704. Gifta seg til garden Uren i Vestnes (Vestnes III Tomrefjord side 241) Dei flytta så til Vike Ytre der han kjøper seg gard. Dør barnlaus. Vi viser her til skøyte der Knut sine arvingar sel til etterfølgjarane i R. Istad sin transkribsjon.

4. Ingeborg døypt 13.2.1706 Trolig den Ingeborg som i 1742 blir gift med Gunnar Rasmussen Nakken og kjem til Frostad. (VIII, Tomrefjord side 801).

5. Ingeborg døypt 8.11. 1710 i Vatne kirke truleg død, da det kommer en ny Ingeborg.

6. Ingeborg døypt 17.1. 1712 i Vatne kirke. Ble gift med Mads Hanibalsen Marken og kom til Tomren-Store. (Vestnes II, Fiksdal side 221 og VIII, Tomrefjord side 610). Vi ser Hanibal-namnet peikar mot gamal slektskap her, men neppe nærare enn 5-menningar gjennom felles forfar Hanibal Gjelsten.

7. Ole fødd ca. 1715 tar over Rekdalsbakken. Har 8 barn men ingen av dei tar over farsgarden. 

8. Kari er berre nemnt ved skiftet etter faren i 1722. Truleg død før 1747. Denne Kari er ikkje nemnt i bygdeboka.

Sidan dei to døtrene med navn Mali er dei første Rekdalsbarn, ja kanskje dei første romsdalingar vi har dåpsinnførsel på så tar vi her med disse innførslene. Kirkeboka for Vatne begynner i 1699, og som vi vet så begynner ikkje kirkebøkene for Veøy (med Vestnes) før 1721 med mangelfulle innføringar dei første 20 år.

Møre og Romsdal fylke, Vatne i Borgund, Ministerialbok nr. 525A01 (1699-1777), Fødde og døypte 1699-1701, Side 65

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070903620199

Prid Dom 3 advent …

dito Hannibal Olsøn Rechedalen en Mali af Vedøe Gield.

fadd. Ole Hanss Rechedal, Niels Knudsen ibid, Giertrud Amunds

dotter Langset bar barnet, Marrete Christensdatter Rechedal, Anne Olsd ibid en pige.

Dette er da den 16. desember 1699.

Ole Hanss. kan være feiltolking eller feilskriving av Ole Hannibalsen eller kanskje ein bror til Knut Hansen i Kristengarden og bror til Hanibal si kone Kari.  Niels er sikkert han som ved FT 1701 er oppført som gamal ryttar 46 år.  Gjertrud som bar barnet var opprinneleg fra Nakken Fiksdal. Marrete var gift med Knut i Kristengarden og den siste, Anne Olsdtr. er truleg dotter til Ole Hanibalsen i Hansgarden, altså tante av dåpsbarnet.

Mali døpt 18.12. 1700

Henne finner vi på neste side i kirkeboka for Vatne.

Prid D. 4 Adv….

Hannibal Olss. Rechedal __ Vedøe Gield en Mali

fadd. Anders Rasmussen en dreng på Rechedal, Anne Olsdtr. ibid

Mali Olsd Rechedal bar barnet, Marrete Christensdtr ibid

Kirsti Olsd. Eik.

Vi ser at Anne og Marrete også er fadrar ved denne dåpen.

Anders Rasmusen dreng, usikker, men kan være Anders Rasmussen Sør-Heggdal

Mali Olsdtr. kan være en dotter av Ole Hanibalsen. Kirsti Olsdtr Eik er truleg kone til Knut Stenersen Eik.

 

2. Christoffer Larssen Eidsvik Rekdal.

Christoffer kom altså fra Eidsvika, og om hans slekt kan vi lese i bygdebok Vatne I side 196. Hans andre kone Ingeborg har bygdeboka ikkje opphav til. Men det viser seg at ho kjem til Rekdal fra Slyngstad. I kirkebøkene for Vatne ser det ut som ho mest er skrevet Ingeleiv og ho er fødd ca. 1688.  Forlovelsen er i Vatne 24. april 1751 med forlovere Einar Johansen Gjelsten og Ole Knudsen Birkevoll. Vielsen er i Vatnekirka 1. juni 1751 (altså ikkje i 1748). Ingeborg var opprinneleg fra Krogsetra. Se Vatne I side 324 og Vatne II side 133. Her får vi det da slik at tre søsken fra Krogsetra blir sitjande på tre bruk på Rekdal. Broren Knut Pedersen ble første bruker på Andersgjerdet og søstera Else Pedersdatter ble gardbrukarkone i Kristengarden. Vatneboka seier at Christoffer budde ei tid på Slyngstad som kårmann men flytta tilbake til Rekdal på sine eldre dagar der han altså drukna saman med naboen på veg heem fra brennevinsutsalet i Dryna. Ingeborg flyttar nok da tilbake til Slyngstad der ho hadde to søner fra første ekteskap som drev kver sin gard og i tillegg ei dotter på Lille-Slyngstad. Ho dør som enke på Slyngstad i 1772 med oppgitt alder 88 år. For underteikna er det interessant at denne Ingeborg/Ingelev på Bakken hadde en dotter Anne i første ekteskap som ble gift til Skor og som var tippoldemor til Johan Bjerkevoll som ble gardeigar på Rekdal.

3. Ole Hanibalsen Rekdal 1715-1773.

Vi tar en oppsummering av barna også her med litt nye opplysningar.

  1. Karen (Kari) f. 1749, lever 1796 ifølge et skifte på Helland, Vestnes. Bygdeboka seier at det i skiftet står Mordal, men det står nok «Rechdal» og at formynder for henne var Peder Wiig, morbroren. Karen var altså ugift i 1796. Ho er ikkje å finne i Vestnes ved FT 1801.
  2. Elisabeth f. 1751 død 1751
  3. Erik f. 1752. Gift med Anne Larsdatter Øvre Frostad. Kom bort herifrå. Sjå også Tomrefjordboka side 816.
  4. Knut f. 1755. Bygdeboka gir han i 1796 adresse Glestad som er en feiltolking for Restad. Vi finner han igjen i bygdebok for Midsund I under Restad side 34. Han er gift med Berit Pedersdtr. Fiksdal. (Sjå bygdeboka side 73). Knut og Berit får to opplevande barn. Peder med 12 barn og Ole med 7 barn. Altså stor etterslekt
  5. Lisbet f. 1758 er kalla Rechdal og er ugift ved skiftet i 1796 og har da stefaren Lars som formyndar. Lisbet er truleg ho som i 1801 er ugift tener hos Arne Knutsen Misfjord som var bror til farens andre kone Ingeborg Knutsdatter fra Brastad.   
  6. Knut f. 1763 og hans etterkommarar kan vi lese om i Tomrefjordsboka side 742.

Bygdeboka sei at dei to døtrene fra andre ekteskap, Sigrid og Anne døde samme dag, 25/9 1779. Dette stemmer nok ikkje. Kirkeboka har at Sigrid 11 år gamal blir kasta jord på 25/9 1779 etter at ho døde 25 september av barnekoppar. Anne 8 år er kasta jord på den 23.10 og døde 8/10 av barnekoppar. Det går fram av kirkeboka at det var mange barn som døde omtrent samtidig. Barnekoppar er det same som koppar.   

 4. Lars Nilsen Ellingsseter Rekdal 1750-1830

Lars blir altså den 4. brukaren på Bakken da han 12. juni 1774 giftar seg med enka etter Ole Hanibalsen.

Barna: Berit er døypt 17.april 1774, Tomrefjordboka side 435. Fikk ni barn, sju som levde opp.

Marit døypt 31. august 1777 ble gift med neste bruker.

(Både Lars og forgjengaren Ole har fått brukarnummer 3 i bygdeboka slik at her blir det  forskyving på de neste brukarane.)

5. Ørja Sjursen Lid Rekdal 1774-1823

Ørja (helst skrevet Ørge eller Ørger) og hans slekt kan vi lese om i Tomrefjordboka på Lid under bruket Vollan side 433.  

6. Hans Knutsen Rekdal. f.1788

Om Hans har vi ikkje meir å berette om enn det bygdeboka fortel. Kan ikkje finne ham som død. Det ser ut som om han har lurt seg ut av Rekdalssoga uten at det er mulig å finne fleire spor etter ham.

7. Knut Pedersen Rekdal. 1800-1889.

«Gamle- Bakkjin» har vi heller ikkje så mykje å berette om utanom den historia som er gjengjeve av Olav Rekdal i bygdeboka. Ein fargerik person som utan tvil var med på å prege den eventyrlege utviklinga på Rekdal i andre halvdel av det 18. århundre på Rekdal.

Vi tar med folketeljinga på Bakken i 1865: her lenke:

8. Peder Knutsen Rekdal. 1841 1914.

Heller ikkje om Peder er det så mykje å berette utanom det som står i bygdeboka. Barna som vart i bygda er fortalt om på plassane som dei kom til. Ingeranna som dø ugift på Brattalia døde i 1944.

9. Knut Pedersen Rekdalsbakken 1866-1925.

Knut sitt andre ekteskap med Berta var i Molde i 1921.

Ebba fødd 1894 og hennar familie er omtalt i Vatne II side 313.  Ebba døde alt i 1922.

Elias Bakken som vart gift med Inga på Sanda kan vi lese om i Vatne II side 267 under Ulvestad. Dei fikk 7 barn.

Folketelling Bakken 1900.

Folketelling Bakken 1910.

10. Per Knutsen Rekdalsbakken 1896-1966.

Per og Laura var gift i Molde 1917. Laura døde i 1975.

11. Knut Persen Rekdalsbakken 1919-1984.

Etter at Knut brått døde 4. august 1984 var det broren Kåre Rekdal som tok over garden, og nå er det hans arvinger som eigere av jorda på Rekdalsbakken. Løa vart tatt av nyttårsorkanen i 1992. Bolighuset med tomt vart utskilt som br. nr. 145 og selt til Arild Gustavsen og kone Vivian. Vivian sin mor er frå br.nr. 4 Haugen. Sjå bygdeboka side 538.   

Oppe ved fotballbana vart utskilt br.nr. 119. til Vebjørn Rekdalsbakken som bygde hytte her. Seinare kjøpt av Ingun Gjelstenli frå «Bua» se side 495.

Kaianlegget selt til Edmar Bjerkevoll er br.nr. 147.

Området øst for kaia er selt til Rekdal Småbåtlag med br.nr 170. 

På Øygardsneset er utskilt 3 hyttetomter br.nr 116, 121 og 122.   

 

Sist endret 30.des. 2016. Gi beskjed om eventuelle feil eller mangler. Er det noen som vil ha med nytt eller gammelt stoff om gardene på Rekdal så gi beskjed om det.

Kristengarden eller Nordigarden  br.nr. 1, side 475

 Husliste 1891 Møre og Romsdal fylke, Vestnes i Romsdal, Statleg folketeljing 1891-1891, Dokumentside, Side 4551

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10061503318753

Ved folketeljing 1891 var det 13 personar i Kristengarden deriblant to tenarar, Johan Stenersen Rekdal og Nils Strømmen frå Skodje. Nils er også titulert som musikant.

Om dei første brukarane i Kristengarden er det lite å tilføye til det som står i bygdeboka. Om den første kjente brukaren Johannes er det nok usikkert om han budde i Hansgarden/Heimigarden eller det som ble Nordigarden/Kristengarden. 

6. Knut Hansen Frostad Rekdal. ca.1664-ca. 1735.

Om Knut sitt opphav kan vi lese i «Tomrefjordsboka» side 799. Knut er nemnt i Prestemanntalet datert mars 1666 med alder to år, han skulle da være eldste sonen til Hans Haldasen Frostad og vi kan aldersfeste han til fødd ca. 1664. Også under Kristengarden er det ramsa opp gamal adelsslekt, men dette kan eg ikkje sjå har noko rot i anna enn spekulasjonar. I opplistinga bakover burde det være stopp ved Amund Nakken. At kona Marit (Maritte) var frå Vestrefjorden kan det være lite tvil om. (Vatne II side 527).

Frå kirkeboka i Vatne ser vi at både Marit og Knut er fadrar ved dåpen til barn av Marit sin bror Rasmus Christensen Vestre.

Barna til Knut og Marit (Marrite)

1. Hans f. ca. 1699 og som druknar saman med Hanibal på Bakken. Det bygdeboka refererer til er frå Veøy Kirkebok, april 1722 side 17. (sjå også bygdeboka side 447). Kronologisk liste 1722, Side 16-17

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070904660216

2. Magnhild 13. nov. 1701 (ikkje 1700) døypt i Vatne med fadrar: Christen Vestre, Ole Rekdal, Ragnhild Vestre bar barnet, Kari Rekdal og Birte Hansd. en tiener på Rekdal.

Kari må være søster til Knut som vi ser altså har komme på Bakken i 1701. Og Birte er nok en anna søster, gift til Ellingseter Fiksdal. Magnhild finn vi i Vatne II side 158 under br.nr. 7. To opplevande barn. Ingeborg som kommer til Eik og Peder som kommer til Høgset på Midøya.  

3. Kristen Neste bruker.

4. Ole  klokkar (sjå eie avsnitt nedanfor).

5. Ingeborg var døypt i Vatne. 10. april 1707. Vi tar her også med fadrar:

Rasmus Vestre, Ole Hanibalsen Rekdal, Brite Christendatter Gresdal bar barnet, Kari Hansdatter Rekdal, Kari Olsdatter Rekdal pige.

Her er å merke at Brite i Gresdal må vare tante til barnet, søster til mora Marit. Skodje 2 sei at denne Brite var frå Rekdal, men det må vare en misforståing. På Gresdal er det en dreng Jens Knudsen Frostad frå Romsdal. Han kan være av slekta til Knut Hansen.

6. Ingeborg nr 2. døypt 16.april 1710. er ikkje døypt i Vatne men i Skodje. At dei reiste heilt dit kom nok av at det passa betre med gudstenesta der. Barnet skulle døypast innan 8 dagar og da var det Skodjekirka som passa best. Vi tar også her med fadrane:

Ole Hansen Rekdal, Hanibal Olsen Rekdal, Anne Hansdatter Vestre bar barnet, Ingeborg Amundsdatter Rekdal pige, Marrete Olsdatter Rekdal pige.

Av fadrane merkar vi oss Anne Vestre, søster til Knut ho var gift i Myra Vestrefjord. Ingeborg Amundsdatter trur eg er slektning frå Nakken Fiksdal (bygdeboka side 252) som må tene på Rekdal. Sjå om Ingeborg nr 2 under Andersgjerde.

7. Marte (Marit) f ca 1797. Ho skulle sjølvsagt ha vore før i søskenrekka, kanskje den første i barneflokken. Dåpen til hennar første «uækte» barn finn vi i kirkeboka for Vatne side 185. Marte med etterkomarar er omtala i Vatne II side 741 og Midsund II side 463. Om Marte og yngste dottera Ingeborg som vart dømt til døden kan ein også lese om (lenke)  i min omtale av Ingeborg.

 Ole Knutsen Rekdal, klokkar i Bolsøy og som OR har gitt fødselsår ca. 1704 kommer nok frå denne søskenflokken utan at det ser ut til å være heilt sikre bevis for dette. Historikaren Nils Parelius har ein artikkel i Romsdal Sogelag sitt årsskrift 1982: «Bjørnsons kjæreste lærer, Knud Thomas Rechdal og hans slekt». Parelius imøtegår Rekdal sine opptegnelser i bygdeboka. Og stiller seg veldig tvilende til at Ole Knutsen er av denne søskenflokken. Vi har såpass med kjelder frå denne perioden at eg kan ikkje sjå noko anna forklaring enn at bygdeboka er rett, og at Ole var ein av søskenflokken i Kristengarden. At Ole døyper sine sonar Knut og Hans er også et godt indisium her. Ole klokkar dør i 1781 og har da oppgitt alder 63 år. Dette skulle tilseie at han er fødd ca. 1718. Vi veit at det ved disse aldersinnføringane ved begravelse ofte var feil alder oppgjeve, 10 år feil var slett ikkje uvanleg. Men så tidleg som 1704 kunne han nok ikkje vare fødd. Men at han er fødd et par år etter yngste søster og då rundt 1712 skulle vare godt innafor rammene for den tids aldersfastsetting. Parelius grunngjev sin tvil også med at mora må være 48 år når Ole er fødd. Men dette bygg Parelius på bygdeboka som seier at mora Marit er fødd ca. 1670. Dette veit vi heller ikkje då vi berre har oppgjeve alder 96 år ved død i 1761 som også her kan vare mange år feil som vanleg var.

Men Parelius har nok rett i at den «Knut Rekdal Molde» som OR omtalar under Andersgjerde er ein etterkommar av Ole (klokkar) Rekdal og ikkje av Knut Knutsen (Andersgjerde). Og at Ole Rekdal får ei stor etterslekt med Knud Thomas Rekdal som Bjørnstjerne Bjørnsons lærer «Thomas Rendalen» som kanskje den mest kjente. Sjå ellers meir om dette under Andersgjerde. Artikkelen til Parelius kan ein finne søkbar på nett i Romsdal Sogelag sine årsskrift.      

7. Kristen Knutsen Rekdal f. ca.1702

Kristen gifter seg i Vatne 17. juni 1730 med Else Pedersdtr. Krogseter. Ved forlovelsen 3. påskedag (11. april) er forlovarane Lars Guttormsen Krogseter og Anders Rasmussen Vestre.

Minst halvparten av barna blir døypt i Vatne sei bygdeboka. Men vi finn ingen av barna i kirkebok for Vatne. Det er vel tvil om Knut 1730 og Peder 38 som er plassert der på grunnlag av «oppkallingsreglar». Nå viser det seg at ein ikkje alltid var så tru mot disse såkalla reglane, så dette kan ein ikkje legge avgjerande vekt på. De vi da kan fastslå er at i ein sikkert stor barneflokk var det berre to som levde opp. Kirkebøkene har to dåpsinnførslar for Kristen Rekdals barn. Kirkeboka for Veøy 11. april sei følgjande: «I Vestnes kirke døbt Christen Rechdals» altså ikkje namn på dåpsbarnet. Og så har vi i kirkeboka for Veøy som i Mars 1747 melder at Kristen Knutsen Rekdal har døypt sonen Peder i Vatne kirke 28. januar 1747. Fadrar er oppgjevne å vare: Anders Olsen Rekdal, Ole Knudsen Bierkevold, Peder Knutsen Gangstad, Ingeborg Knudsdatter Rekdal og Ingeborg Hanibalsdatter Rekdal. At vi manglar barnedåpen i kirkebøkene kan også skyldast at barn er døypt i Vatne utan å bli ført der. Så har attesten frå presten ikkje kome til presten i Veøy, eller presten har gløymt å føre attestane frå Vatne. Dette kan mellom anna ha skjedd med Anders fødd ca. 1743 som ikkje er ført døypt, men vi vet altså av skiftet etter mora og seinare handlingar at han så utvilsamt har eksistert.

Vi tar her med teksten i kirkeboka for Borgund når Anders Kristensen «familiens sorte får», sitt 2. barn Maren blir døypt i Borgund i 1767.

Ao 1767 
Den Almindelige Bededag 15. Maii døbt et uægte Pigebarn 
kaldet Maren, hvis Moder er Christina Johannisdatter fød 
i Bergen men opfød i Romsdalen, som nu ligger i Barsel - 
seng hos Antonius Olsen Gidschøegieret: Om hende forklarer 
Moderen; at hun har tient 10 aar i Waagøe Annex under Agerøe 
Præstegield, hvor hun imidlertid har været til Confirmation 
udi afgge. Sogne Præsts Hr Hans Friises Tiid, og der siden brugt 
Alter:Sacramente; men nu sist 1 ½ aars Tiid hos Christen Rech- 
dal af Westnæs Sogn i Wedøe Kald, af hvis Søn Anders Chri- 
stensen hun siger sig at være besvangret; ham hun ogsaa hos 
Barnets Daab har ladet angive for dets Fader.
 

 

Anders Knutsen Rekdal sitt barn Jens som er omtala i bygdeboka er ikkje ført i KB (kirkebok) Molde, men i kirkebok for Veøy der det blir opplyst at han var døypt i Molde 21/3 1790.

8. Peder Kristensen Rekdal 1747 – 1822

Peder er altså døypt i Vatne 28. januar 1747. Bryllaupet er 5. juli 1772.

Vi tar her med litt om de barna som voks opp.

1. Else f. 1773 og hennar familie kan vi lese om i Vatne I side 518. OR seier at Erik Olsen som kom til Øygardsenes var son av Peder (Hellands-P) men det er ikkje riktig. Han var son av Else.

3. Kristen, sjå neste brukar.

4. Peder f. 1780 – død 1816 (Helland-Pe) Vi finn han igjen i Vatne I side 524. Har ein son Petter Olaus i 1815 som døde same år. Det er altså feil at han hadde en son Erik.

5. Hans f. 1784-d. 1840. (Krigs-Hans) Vi finner ham i Vatne I side 330. Et barn Petter Syvert f. 1813 som har etterkommarar.

6. Marit f 1787. Gift med Knut Ellingsen Bjørlykke Vatne I side 453. fekk 6 barn. Av disse var også Marta f. 1827 som vi kan lese om side 627 på Eljasplassen. Den Marta som er nemnt der var ikkje fra «Ramberja i Samfjorda» men altså frå Bjørlykke.

7. Ane f. 1790 d. 1882. Se Vatne I side 411. Fekk 7 barn.

8. Peder f. 1793. Peder nr. 2 må ha vært mykje i Vatne, og der er han også konfirmert i 1810, da som «tienende» (tener) på Helland. I 1816 blir dottera Ragnhild som han har fått med Else Rasmusdatter Remme (Vatne II side 233) døypt. I 1819 gifter han seg med enka på Byrkjevoll i Vestrefjorden (Vatne II side 594) og får sonen Johan 1820.

9. Ola f. 1796- d. 1873. Tomrefjordboka side 244

10. Knut f. 1800 kom til Rekdalsbakken.

9. Kristen Pedersen 1778 1839

Giftarmålet med Brit Hansdatter er 23. juni 1816. Se Tomrefjordsboka side 629.

Ingeborg sin son Kristen f. 1847 hadde far Ebbe Olaus Pedersen frå Braute i Ørskog. Kan heller ikkje finne han igjen seinare.

Petter f. 1833 blir gift i Borgund 26. juni 1859.

10. Peder Kristensen Rekdal 1817-1905

 I innleiga her blir det vist til aner tilbake til Lisbet, kona til Jens Gjelsten. Men kan ikkje sjå at kona til Jens Gjelsten nokon plass er nemnt med namn.

Av barna nemner vi her:

2. Ane 1844 – 1888 finn vi i Vatne II side 629. Ho fekk 5 barn og var farmor til blant andre Borghild gift Gjelstenli som kom på Holbakken. 

11. Kristen Pedersen Rekdal 1842 - 1898

Bygdeboka side 487 har god omtale av Kristen og familien. Her: Folketelling 1875 

12. Peder Kristenssen Rekdal 15.4. 1880 - 6.7.1924

13. Kristen Pedersen Rekdal 3.1.1919 - 12.7. 2003

Kristen dør altså i 2003 og Rosa f. 5.3.1926 dør 2.9.2013.

14. Peder Kristensen Rekdal f. 1953 har tatt over og blir Peder nr. 4 på garden.

Navnet Peder kom nok fra Krogsetra. Kristen Knutsen og Else Pedersdatter fra Krogsetra døper sønnen Peder 28.januar 1747 og han blir da første Peder på garden. Else sin far Peder Knutsen var trolig fra Stor-Engset i Skodje.

Plasser og yngre bruk utgått fra Kristengarden i "midtbygda". 

Sveinnbakken(bygdeboka side 491)

Ola Knutsen Vikås er ført som husmann på Rekdal når han gifter seg med Ingeborg Andersdatter 23. juli 1826. Bygdeboka sier han var fra Vågstranda, sønn til Knut Olsen Kormeset og at mora var Ingeborg datter til Sivert Madsen Gjelsten og Marit Hansdatter Bårsnes. Men dette kan ikke stemme. Sivert/Sjur Madsen (side 411 i bygdeboka) hadde ei datter Ingeborg men ho var fødd i 1793, altså etter at den angvelige sønnen skulle ha vært fødd. Løsninga må nok være slik: Den 3. juli 1791 døper Knut Olsen Vikåsen en sønn Ole. Vi får ikke navnet på mora, men vi ser at blant fadderne er Knut Hanibalsen Øvre Nakken. Knut var gift med Mali Hansdatter Bårdsnes og da svoger til Ingeborg Hansdatter Bårdsnes som gifter seg 15. november 1789 med Knut Olsen Hjelvik/Vikåsen. (Tomrefjordboka side 366). 

Bygdeboka sier at Sveinnbakken vart nedlagt som husmandsplass «alt før 1875». Men ved folketelling i 1910 har vi «Svendbakken (plads)» under bruk 1 Rekdal (Kristengarden) en familie med Elias og Karen Øverås og døtrene Ulrikke, Ingvarda og Elida. Det skulle da etter dette være hus her i 1910. Men det kan også være slik at denne familien budde på «Torsenplassen» etter at Kristian hadde flytta ut der og før Iver tok over plassen (se under). Dette rimer også med at Karen Jørgina kjøpte huset på Torsenplassen og flytta det inn på Myran. Se mer om denne familien der under br.nr. 39 Lunden, bygdeboka side 543.  

Torsenplassen    Br.nr. 27(bygdeboka side 493)

1. Kristian Torsen og «Torsen-Maria». Se mer om dem under Anton-Myran side 572.

Det blir sagt i stykket under Torsen-plassen: «- Marias son Karl Johan…». Som kan forstås slik at det var en sønn Maria hadde fra tidligere forhold. Men Karl Johan er felles ektefødd barn døpt i Fiksdal Kirke, fødd 2.oktober 1874.

Familien i 1910 i Ålesund, lenke

2. Iver Eriksen Gjelstenli f. 1880, død 1946 (Folketelling 1910 på Myrå br. nr. 24)

Inger Anna Knutsdatter f. Klauset kan en lese om i Midsund 1 side 468. Ho var f. 16/9 1877 som datter til Knut Andreas Olsen og Pauline Rasmusdatter. Dei budde på Store Klauset.  

Stuvoll   Br. nr. 25

1. Kristen Torsen f. 29.01.1874, død 12.10.1947

«Stuvoll-Lisa» var døpt Lisabeth Johanne og fødd 14.11.1873 i Trondenes. (ministerialbok Trondenes side 48). Toralf fødd 1911 dør 1965 og er gravlagt i Fiksdal og har gravminne saman med broren Ottar fødd 1903 som også skrev seg Rekdal og døde 9.1. 1928.

2. Bodil Dragnes Sørensen

Bodil flyttet til Lillehammerområdet og har solgt bruket.

Midtbø   Br.nr.76

Olav I. Gjelstenli  20.9.1918 – død 4.5.2009.

Kaspara 10.12.1923 – død 7.8.2012.

Skulen   Br.nr. 50.

Gamleskulen ble noen år brukt av idrettslaget som laget dusrom i lærerværelset (kammerset) og klasserommet vart brukt som garderober i forbindelse med fotballkamper. Men Vegvesenet forlangte den nedreven da «skulesvingen» skulle rettes opp. Skulen vart tatt ned og tømmeret merket og lagret i løa på Rekdalsbakken. Men nyttårsorkanen i 1993 tok løa og gamleskulen. Tomta har gått tilbake til Kristengarden.

 

 

Inger Karoline var populær poståpner i bygda. Her med to barnebarn.

Anders-Gjere br.nr.7 Bygdeboka side 496

Vi må ha i minne at dei 3 første familiane på det som etter kvart vart Andersgjerde hadde felles tun med den andre familien i Nordigarden (Kristengarden). Det er først ved den 4. brukaren  at folket flytta frå Pilbakken der husa sto og bort dit tunet på Andersgjerde i dag står.

1. Knut Pedersen Krogseter Rekdal 1701 -1762.

Knut som var frå Vatne sokn er vi så heldig å ha dåpen på. Han er døypt 2. oktober 1701. Om slekta kan vi lese i Vatne II side 132.

I tillegg til barna nemnt i bygdeboka har dei ei dotter døypt Else i 1736. Ho er truleg som den første Else død tidleg.

Om barn nr. 4 Marit så ble ho døypt i Vatnekirka med dåpen innført i Veøy kirkebok 1748. Bygdeboka skriv at ho truleg kom til Bolsøy. Men ifølge opplysningar som har kome fram ved diskusjon i Slekt og Data sitt Slektsforum så stemmer ikkje det. http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=104737&highlight=rekdal

Det ser ut som om Marit først kom til Saltkjellsvik under Gjermundsnes for seinare å hamne på nabogarden Hjelvikstrand. Marit dør ca.1799 og det er skifte etter henne i 1799. Da er fire barn nemnt i skiftet. Knut, Otte, Ingeborg og Berethe.

2. Knut Knutsen Rekdal «Molde». f. 1740- død

Det har blitt mykje feil om Knut Knutsen i bygdeboka. Den folkeminnetradisjonen som OR skriv om i bygdeboka er som dei fleste slike tradisjonar omgjeve med ein del feil. Olav Rekdal har blanda saman slekta til klokkar Ole Rekdal som vi skriv om under Kristengarden. Det er hans son Knut Olsen med son Knut Knutsen som er opphavet til Rekdalslekta i Molde der Knud Thomas Rechdahl f. 28. januar 1819 blir kjent som modell for Bjørnsons «Tomas Rendalen». Denne slekta er grundig utforska av Nils Parelius og presentert i Romsdal Sogelag sitt årsskrift 1982. Klokkar Ole Rekdal frå Nordigarden skulle da være onkel til Knud Knudsen f. 1740.

Knut Knutsen som først var bruker på Andersgjerde finner vi gift i 1783: "Trolovede 1783. d 6 Jun: Trolovet ungkarlen Knud Knudsen Rechdal med Enken Ingbor Borvig, framviist Skiftebrev. Sp: Ole Røvig, Rasmus Mielve.-" Copul: d 13 Jul: 

 

Knut og Ingeborg bli gardfolk i Røvik i Bolsøy. Vi finn dei der ved folketeljinga i 1801.

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058424000852  I denne folketeljinga har dei ein son Peder. Dei hadde også ein son Knud født i 1784 som vi ikkje veit meir om.

Vi ser at Knut skøytar frå seg garden på Rekdal alt i 1771 til søstera sin mann Anders. Så vi må vel rekne med at Knut har flytta heimanfrå ein god del år før han blir gift. Kanskje var det onkel og klokkar Ole som her var bindeleddet.  

3. Anders Sjursen Nakken Rekdal   1751-1802 Folketelling 1801

Her tar vi med litt om barna.

1. Knut neste bruker. Han er nemnt som grenader, 64 tommar høg i det Vestneske kompani.

2. Sjur f. 1776 som var første mann i Håla hadde en son Knut som ikkje er nemnt i bygdeboka, han er her hjå besteforeldra på Pilbakken i 1801. (Se Hålen).

3. Ingeborg 1779 dør i 1779

4. Ole. Vart gift 2. juledag 1812 med Inger Amdam. Bygdeboka har fått det til at han vart gift på nytt i 1820 med Magnhild Einarsdatter Gjelsten, men det er feil. Se Gjelsten side 385. Ole dør i Ørskog 1854 som Ole Andersen Giskemo. Kona Inger lever til 1870. Dei hadde en dotter Anne Birgitte som er døypt i Ørskog i 1815. Ole hadde altså gard på Giskemo i Ørskog og ikkje på Giske.

5. Anders er kalla musketer i 1803. Slaget ved Matrand var 5. august 1814.

6. Ane f. 1787, sjå Plassen.

7. Ingeborg f. 1790, dør 1835, sjå Gjelsten side 411.

4. Knut Andersen Rekdal 1774-1829.

Knut gifter seg i Vestnes kyrkje 31. august 1806 med Anne Andersdatter Malme. Bygdeboka har ikkje foreldrene til Anne, men trolig er det denne Anne som er 4 ½ år ved skifte etter Anders Knutsen Malme i Fræna i 1780, Anne har da en Arne Misfjord som formynder, det er også en søster som heter Mali 1 ½ år. Mora heter Mali Rasmusdatter og henne er det skifte etter i 1794. Ved folketelling 1801 for Malme finner vi Mali men ikke Anne. At første datter til Knut og Anne døpes Mali er også et sterkt indisium på at vi her har med rette familie å gjøre.

Vi tar her med en oversikt over barna til Knut og Anne.

1. Mali f. 24.12.1806, gift med Haldor Haldorsen Bjermeland, se bygdeboka side 535.

2. Anders f. 5.6.1810 tar over etter faren på Andersgjerde.

3. Andreas f. 4.6.1813, tok over halve garden som ble Trondgjerde, se side 506.

4. Knut f. 28.2.1817 kom i Sortemyra side 528.

5. Jakob f. 30.9.1820 ble første mann på Ytste-Sanden («Rikardsanden») side 561.

5. Anders Knutsen 1810-1855

Om kona Brit sin slekt kan vi lese i Tomrefjordboka side 618. Her kan vi merke oss at det er en del feil i Tomrefjordsboka. familien var innflyttere frå Skodje rundt 1750. Vi tar med litt om de barna til Anders og Brit som flyttet ut av bygda.

3. Andrina, gift med Anders Sivertsen på «der sø» Øverås se Tomrefjordsboka side 77.

4. Ole Andersen f. 1837.? Det kan sjå ut som om denne Ole i bygdeboka er blandet sammen med 9. Ole Kristoffer f. 1849. se denne.

6. Anders, 7. Andreas, 8. Bård som reiste til Amerika er det så langt ikke mer å berette.

9. Ole Kristoffer født 25.11.1848 er i 1866 ført utflytta til Trondheim. Men han må ha kommet tilbake. For i 1892 er Ole Kristoffer Andersen skredder gift i Vatne med enke Marta Gurine Larsdatter Drønnesundnes (Midsund II side 538, kirkebok for Vatne 1892). men allerede året 25.mai 1893 dør Ole Kristoffer. I følge Midsund II selger Marta Gurine bruket i Drønnøysund etter mannens død og flytter til Hatlehol der ho kjøper seg kår. Det må altså være denne Ole nr. 2 som var skredder og gift på Dryna. Noen «Regina i Ramberja» eksisterer ikke så her har det nok gått litt i surr ved muntlige fortellinger etter minnet.

Brit ved folketelling 1891, husliste 28. Brit har da Ingeranna Madsdtr. Gjelsten f. 1880 som pleiebarn.

6. Knut Andersen Rekdal 28.2.1834-død1915Ft 1891, husliste 27.

Knut gifter seg allehelgensdag, 1. november med Inger Marie Eriksdatter fra Gjerde br.nr.1 Tomrefjord. Om hennes familie kan en lese i Tomrefjordboka side 498. Inger Marie var fødd 19.juli 1930.

Vi merker oss at ved Ft. 1891 er det to pleiebarn på Andersgjere. Lisabet Thomasdatter f. 1882 og Hans Thomassen Nakken f. 1887. Dette er barna til Knut sin datter Ane Marta fødd 1858. Den triste historia her kan vi lese om i bygdeboka side 224. «…drakk Thomas seg frå gara. for so å reise til Amerika, der han ikkje vart langliva» Men det ser ut til at det senere gikk bra med Ane og de to barna.

7. Anders Edvard Knutsen Rekdal f. 28.10.1860 død 1956 Ft. 1910

Anders gifter seg i Borgund 13.9.1894 Med Karen Margrete Ellingsgård f. 7.6.1866 i Bolsøy. Bygdeboka skriver Lønset som etternavn, men både ved fødsel og ved senere folketellinger bor familien på Ellingsgård. Karen Margret sine foreldre er Elling Iversen og Karoline Olsdatter Ellingsgård. Vi merker oss at Anders ved folketellingen i 1900 er ført i familien til svoger og svigerforeldre som midlertidig oppholdssted på Ellingsgård. Han er da benevnt som gårdmann, selveier, slakter og kveghandler.

8. Andreas Gunnarsen Gjelsten f 11.6.1894 død 1943.

Andreas var fra Oppigarden Gjelsten (bygdeboka side 365). Han gifter seg 25. oktober 1919 med Inger Karoline f. 2.5.1896. Inger dør 1.3.1985. Inger og Andreas brukte etternavn Gjelsten men barna fikk etternavn Rekdal.

9. Anders Gunnar Andreassen Rekdal f 26.7.1920 død 9.12.1992

Anders gifter seg med Ester Pettersdatter Rekdal f. 28.8.1923. Vielsen er 4.12.1948.

Anders og Anders flytter inn i nytt hus under Jo-Myrann br.nr. 5 som også har tilhørt Andersgjere fra ca.1932. Datteren Inger Svanhild og mann

10. Thor Ringsby tar over på Andersgjerdet. I dag (2016) er det sønnesønnen

11.Thor Anders Ringsby som har tatt over drifta på Andersgjerdet. Anders og Ester sin sønn Arve Peter (feilskrevet Arne i bygdeboka) gifter seg med Evelin Haraldsdatter Nakken (Inni Myrå, Fiksdal, gr/br 75/26. se bygdeboka side 233). Arve og Evelin bor der på br.nr 7.

 

Br.nr 45 Mamrelund -Bedehuset. Huset står der (2017) men aktiviteten er nedlagt og flyttet til Skulen br.nr. 94 som nå brukes som forsamlingshus for bygda.

 

Br.nr 69 Asir har gått tilbake til hovedbruket nr. 7.

Trond-Gjere br.nr. 9 Side 506

1. Andreas Knutsen Rekdal

Førstemann på Trondgjere var Andreas Knutsen f. 4.6.1813. han kom frå Andersgjere, fødd på Pilbakken. Når han gifter seg 8.juli 1838 er han husmand. Kona heter Agnette Pedersdatter Stor-Tomren. Vi kan lese om Andreas i Tomrefjordboka side 641. Han kjøpte plassen i Tomrefjord og ble selveier. Kona Agnetta fødd 26.6.1814 kom fra br.nr. 4 Hamballgarden. Datter til Peder Hanibalsen og Agneta Børgesdtr. fra Flate. (Tomrefjordboka side 621).

Sønnen Knut som skal ha reist til sjøs finn vi utskrevet fra Reknes pleiehospital 15.9.1860. Peder som vart spedalsk finn vi innskreven ved Reknes Hospital 1.3.1861. Andrianna finn vi i Oppigarden Gjelsten gift med odelsgutten der, Gunnar (side 365). Av hennes 12 barn kan vi her nevne Andreas fødd 1894 som blir gift til Anders-Gjere. Da blir det ingen til å ta over den nye garden og Trondgjere blir solgt til

2. Peder A. Pedersen Gjelsten 28.8.1842 -død 1919.

Peder var fra Nerigarden Gjelsten. Han kjøper garden etter at Andreas er død i 1866. Peder ble ikke mer enn 2 år på Trondgjere for så å bli første Pe på Veia. Se mer om han der side 310. Kona er på Trondgjere kalla Ellingseter, men på Kirkeland (Veia) er ho kalla Nakken. Bygdeboka side 257 bekrefter at ho er frå Nakken og det samme gjør kirkeboka f.7.januar 1844.

3. Trond Trondsen Marken Rekdal. f. 14.10.1824 død 1916 

Kona Ane Sivertsdatter fødd 18/7 1832 kan en lese om i Tomrefjordboka side 103 under Øverås br.nr. 2. Foreldre var Sjur (Sivert) Pedersen Øverås og Else Andersdatter. Trond og Ane gifta seg 14.1 1870. Da var eldste datteren Serina nesten i konfirmasjonsalder, fødd "uekte" 28.10.1857.  Besteforeldre til Ane fra Gjerde som er omtala finn vi i Tomrefjordboka side 509.

Av de 4 barna finn vi Peder Kristoffer på Ellingseter side 213. Men før han slo seg ned på Ellingsetra hadde han vært på Dvergsneset i Fannefjorden og kjøpt seg gard på auksjon i 1910. Om dette kan en lese i Bygdebok for Vågane side 159.

Folketelling 1891. Her kan vi se at Lisabet Olsdtr Rekdal f. 1874 er tjenesteytende (nr.6). Det må være Elisabet som vart «Lisa på Hauå»

 

4. Trond Trondsen Rekdal f. 5.9.1871 død 1935

Kona Beret fra Kristengarda var fødd 13. oktober 1877 død 1947.

Trond og Beret giftet seg jonsokaften, 23. juni 1899. Av de 7 barna har Kristen fått feil fødselsår i bygdeboka. Han var fødd 1.januar 1913 men døpenavn Kristen Arnljot.

Folketelling 1910 på Trondgjere.

5. Trygve Trondsen Rekdal f. 13.11.1909 død 2002.

gift 28.desember 1939 med Helga Andersdtr. Smenes, ved vielsen er Helga titulert hushjelp. Smenes er en gard på Averøy. Helga dør i 1999.

Torhild gift med Gerald Wernberg f 1950. De bygde seg hus på Trondgjerde. fraskilt som br.nr 126.  Gerald kom bort i skipsulykke ved Gibraltar 4-8-1991. Torhild har flyttet i leilighet og huset overtatt av dotter Hege. 

6. Terje Rekdal f 24.7.1949 død 4.4.2016

Terje solgte jorda på Trondgjere til Thor Ringsby og den blir nå drevet under Andersgjerdet.

Hus med tun er utskilt som bruk nr. 137. Terje døde brått i 2016 og huset er overtatt av datteren Hanne-Berit.

 

 

Larsgjere br.nr 72 side 510.

Folketelling 1891 og Folketelling 1910.

1. Lars Eriksen Rekdal fra Hansgarden f. 29.9.1847 død 1920

gifter seg nyttårsdag 1880 med Serina på Trondgjerde f. 28.10.1857 død 1936.

2. Nils Mathisen Rekdal f. 12.1.1888. død 20.9.1974

gift 1920 med datter i huset Anna Larsdatter f. 7.3.1990 død 21.12.1921. De hadde datteren Signe f. 14.8.1921 død 28.10.2013. Signe gift med Anders Talberg hadde barna:

Anne Serine Talberg gift Knutsvik f. 1945, Bodil Talberg 1953 og Nils Olav Talberg 1957.  

3. Erik Olaus Rekdal f.20.7.1883 død 5.11.1966,

begravet på nedre gravlund Ålesund sammen med kone Berta Olsen Helland f.20.1.1886 død 26.9.1972. Erik kjøpte plassen i 1974 som hadde stått på leigd grunn frå 1880.  

 

4. Sigrun Eriksdatter Rekdal f. 4.12.1928 i Ålesund gift Kalsaas og Thor Kalsaas f.13.6.1926

Sigrun og Thor bor i Ålesund, De har tatt over på Larsgjerde og bruker det sjarmerende huset fra ca.1880 som sommerbolig.