Litt Hanibalstatistikk, Hanibalhistorier og våre Hanibaler fødd etter 1740.

 

De tidligere Hanibaler (fødd før 1740) er omtalt på denne Hanibal-siden.

Der går det altså frem at vår Hanibal-historie startet rundt år 1600 med Hanibal Gjelsten antatt født før 1550. Fra ham spredte Hanibalnavnet seg rundt i distriktet, mest i det som i dag er kommunene Vestnes og Midsund.

De eldre lokale historikere ser ut til å ha trodd at Hanibalnavnet i Vestnes stammer fra Hanibal Sehested, svigersønn til Christian IV, som var stattholder og som fikk skjøte på det store Giskegodset i desember 1648. Under Giske godset lå også storgarden Vestnes. Noen har også påstått at Sehested budde en periode på Vestnes uten at det visstnok finnes noe som helst belegg for det. Så sent som i 1963 i jubileumsskrift for Vestnes Sparebank så hevdes følgende:

« Om Sehested aldri var på Vestnes, ruva han sikkert stor for leiglendingane der, for dei visste ikkje at dei skulle verte slavar. Der imot visste dei at han var umåteleg rik og mektig, og det kan sjå ut til at somme kalla ein son Hanibal i siste helvta av det 17. hundreåret – venteleg i von om at sonen au ville verte ein framifrå kar. Dette navnet høyrer ikkje til her, men i 1701 var det 6 som heitte Hanibal i Romsdal, og 4 av dei var frå Vestnes. Den 5. var ein tenestegut på Aukra – kanskje ein vestnesing det au – og den 6. var ein leilending i Bolsøy, men Sehestad hadde nok garder også der.»   

Først når vår dyktige lokalhistoriker Olav Rekdal kom med sine første bygdebøker utgitt av Vestnes Kommune, Tresfjordboka i 1973 og Fiksdal/Rekdal i 1977 så dokumenteres det at Hanibalnavnet har sin historie fra en langt annen mann enn stattholderen.  Før Sehestads tid kan det dokumenteres at vi i Vestnes etter Hanibal Jenssen Gjelsten hadde Hanibal Olsen Rekdal, Hanibal Jacobsen Nakken og Hanibal Kristensen Nakken alle tre fødd ca 1610-1620. I tillegg Hanibal Valderhaug ca. 1616 som trolig også var fra same familien. 

Ved folketelling 1801 var det i Norge 15 personer i Norge med Hanibal som første fornavn (med litt forskjellige stavemåter som vi har normalisert til Hanibal). Av disse budde 7 i det østlige Norge og ingen av disse tror vi kan forbindes med våre Hanibaler. I Bergen var det en Hanibal som kom fra Vestnes. I Møre og Romsdal (Romsdal Amt) var det 7 som hadde fått dette flotte navnet. 3 i Aukra, 3 i Vestnes/Tresfjord og en i Øre (Batnfjord i Gjemnes). Altså var det i 1801, 8 av 15 med Hanibalnavn i Norge som kan spores tilbake til vår første Hanibal.

 

Ved folketellingen i 1865 var antall Hanibaler i Norge steget til 47 personer. I Møre og Romsdal var det da 11 stk. 10 i Vestnes og 1 i Aukra (Midsund) i tillegg var det en Hanibal i Hadsel i Nordland som kom fra Vestnes. Antall Hanibaler i vårt område hadde altså økt litt, men nå hadde navnet også blitt litt mer populært i resten av landet.  Men så synker bruken av navnet utover. Folketellinga 1900 har i Møre og Romsdal 7 med Hanibal som et av fornavna, alle i Vestnes. I tillegg er det en Hanibal i Bergen fra Vestnes. I hele landet er det nå 50 som har Hanibal som et av fornavna. Ved siste folketelling hittil offentliggjort (1910) så er det i hele landet 46 bærere av navnet. I Vestnes er det nå 4 Hanibaler. Det er en Hanibal i Bergen fra Vestnes med sønnen Einar Hanibal. I Hadsel i Nordland er det en Hanibal fra Vestnes. I Beiarn er det også 2 andre med navnet Hanibal, om disse har tilknytning til Hanibal fra Vestnes er derimot usikkert. De kan jo ha fått sine navn etter inspirasjon av den ugifte Hanibal Pedersen Fiksdal f. 1834 som i 1910 har kommet på gamleheim i Hadsel.

Vi fortsetter her med en ny generasjon, Hanibal fødd etter 1740. Nå begynner kildene å bli bedre, og kirkebøkene har også dåp på de fleste, unntatt Aukra før 1785 og en manglende innføring i Veøy/Vestnes 1752. Vi fortsetter nummereringen der vi slapp på første Hanibalside.    

 Fyldigere omtale om disse vil komme etter hvert. Og vi tar sikte på å kartlegge alle med navn Hanibal i området frem til den siste Hanibal vi kjenner til og som har sitt navn fra Hanibal Gjelsten. Den siste skal være Hanibal Knutsen Nerås som budde på Skeidsvoll i Tresfjord og døde i 1953.

 22. Hanibal Hanibalsen Stokkås Birkeset døpt 31.05. 1744 –død 1815      Gjemnes

23. Hanibal Nilsen Ellingseter, 1752, i Molde 1787, Er jegteskipper i

      Bergen 1801 og har forkortet navnet til Sæther.                                        V2 s 191

      Dåpen er ikke ført i kirkebøkene, men Niels Hannibaldsen

      Ellingsæters quinde er introdusert i Vestnes kirke 19.nov. 1752

      og da må han være født i oktober det året. Kanskje døpt i Vatne og

      melding derifra ikke innført?

24. Hanibal Pedersen Magerøy, ca. 1757. Nevnt i kildene første gang

      1772 som 15 år ved skifte etter faren. Trolig død før 1785. MIII sier

      han er nevnt  i 1792, men dette finner vi ikke belegg for.                    MIII s 48/V3 s 808

25. Hanibal Pedersen Fiksdal Ræstad, 1760, døpt 6.jan.                             V2 s 73 MI s 39

26. Hanibal Hanibalsen Tomren Store 1773, døpt 21. nov.                         V3 s 640

27. Hanibal Pedersen Ramberg ca. 1774, konfirm. 11.sept. 1791, 17 aar

      Trolig død før 1801.                                                                                      MII s 310

28. Hanibal Pedersen Silset ca. 1777   Gjemnes, nevnt i skifte 1789 etter

      sin far Peder Hanibalsen Silset. ellers ukjent.

29. Hanibal Ottesen Skorgenes 1781, døpt 24. okt.                                     V4 s 420

30. Hanibal Knutsen Nakken Øvre 1785, døpt 27. feb.                                V2 s 223

31. Hanibal Paulsen Jenset 1789, døpt 25. des.                                           M1 s 201

32. Hanibal Pedersen Magerøy f 1797, døpt 12. mai.                                  MIII s 49

Det kan selvsagt være noen vi har oversett og håper på at det blir rapportert.

 Hanibal født etter 1800 skal vi komme tilbake til.

Roy, Kjell og Osvald ved gapahuken i Øygardsbukta på Rekdal

  Hamballtur

 Gjennom DIS slektsforum treffer en kjøle mange trivelige personer. Og på Romsdal-forumet spesielt har det vært utvekslet masse informasjon om forskjellige Romsdalslekter. Og så er det jo slik da etter hvert at mange av oss  føler at en begynner å kjenne hverandre. Og det gjør jo også at en ønsker å bli litt bedre kjent med de en utveksler kunnskap med. En av de ivrige slektsforskerne er Osvald Rydjord, fra Rydjord ved Rødvenfjorden, bor i Vestfold. For et par år siden inviterte han noen av oss med samme hobby til den trivelige hytta si i fjellheimen ovenfor barndomshjemmet. De som hadde anledning til å møtes den gang var Kjell Farstad, Roy Istad og undertegnede Helge til et uforglemmelig treff med en fantastisk flott utsikt utover romsdalsnaturen. Og ikke å forglemme den gode suppa servert av fru Rydjord. Osvald har lagt ned et stort arbeid med å forske og samle slekt og hans slektsdatabase er vel verdt et besøk, spesielt om du har romsdalske aner. Roy er også utflytta, men erkeromsdaling, bor og jobber i Telemark. Når det gjelder slektsforskning så legger vi spesielt merke til hans evner i tyding av gammel tekst. Det har komme godt med også i letingen etter våre mange Hamballer. Ellers så må vi nevne hans iherdige leting etter et annet spesielt navn i Romsdal, Ravald som har fått sin egen interessante tråd på DIS-slektsforum. Kjell kommer som Roy fra Fannefjorden. Han gjør et stort arbeid med å kartlegge slekter i området, og har etter hvert fått en stor database. Et arbeid som via DIS blir formidlet til veldig mange som søker etter sine romsdalske røtter. Kjell er busatt på Skålahalvøya.

Det var egentlig Kjell som fikk Hanibal-forskinga til å ta av. Etter at jeg stadig kom over Hanibal-navnet i min søk etter slekt, så begynte jeg å interessere meg både for navnet og for opphavet. Min nærmeste ane knyttet til Hanibal (Hannibald, Haneball og mange andre skriftsvarianter), uttalt Hambalj er min tippoldefar Nils Hanibalsen Magerøy. Og hans far som da selvsagt var en Hambal.

15. mars 2009 la jeg ut et spørsmål under Tingvoll (tråd senere flyttet til Gjemnes, link) med spørsmål etter opplysninger om Hanibal-navnet i området. 1801-tellinga hadde under Tingvoll en Hanibal Hanibalsen som jeg selvsagt lurte på opphavet til. Det gikk om lag to år uten respons, men så 15. januar 2011 får jeg svar på innlegget. Det er Kjell som kommer opp med interessante opplysninger omkring Hamball i Stokkåsa som det er knytt flere segner til. Så begynner opplysningene å komme inn. Og jeg mener vi har kommet såpass langt i kartleggingen av denne Hanibal at han som de andre Hanibaler i distriktet har sitt opphav fra Gjelsten og Fiksdal Sogn i Vestnes. Det har blitt to lange tråder om Hanibal på slektsforumet, Gjemnestråden og "Hanibalslekt fra Vestnes" det ligger utrolig mye samlet av dokumentasjon med bidrag fra mange slektsgranskere i disse trådene.

Så begynner nok interessen også å komme for å se litt nærmere på kjerneområdet til Hanibal. Hvordan så det ut der fylkets første Hanibal-er strevde for tilværelsen kan en jo lure på. Det var Roy som kom med første hintet om en tur til «Hanibal-land» i Vestnes. Jeg tenkte at dette må vi da få til og tok med glede på meg å være kjentmann og legge opp en rute for dagen.

Søndag 14. juni var det så klart for Hamballtur. Oppmøteplass var Furland. Derifra gikk reisen til Lervågen hvor Hanibal i Stokkåsa bodde en periode, og hvor han ble far til sin førstefødte Sigri i 1732. Deretter gikk turen rundt Tomrefjorden med flere Hanibal-garder. Utover til Gjelsten der vår første Hanibal, Hanibal Jensen Gjelsten budde først på 1600-tallet som bonde og trelasthandler. Videre til Rekdal med de to Hanibalgardene, Rekdalsbakken og Hansgarden . På Rekdalsøygarden tok vi en matpause ved gapahuken i den vakre Øygardsbukta. På andre sida av Midfjorden kunne vi se Otrøya og Midøya som har sine Hanibal-avleggere. Fjorden bandt folket sammen og det har satt sine tydelige spor når vi gransker slekta. Etter matøkta gikk reisen videre over den gamle fogderigrensa og vi kom først til garden Eik (gammel Vestnesgard) som også har sin Hanibal-historie. Hanibal Nilsen på Eik som vi møter i kirkeboka for Vatne i 1709 da han blir far til en uekte fødd gutt som ble døpt Nils. For dette vanket det selvsagt straff både fra fut og prest. Hanibal Eik kom til Romkall på Otrøya. Etter Eik går turen først rundt Vestrefjorden og inn Vatnefjorden hvor vi måtte stoppe og se på Hanibaløya (i dag mest kalla Løvøya). Her budde trolig Hanibal Jensen noen år på den lille øya som vi i kildene (så langt) har funnet skrevet med dette navnet første gang i 1645 som «Hannibals øe». Videre gikk ferda til Vatne og over til Nakkedalen. Denne veien mellom Fiksdal og Vatne ble nok flittig brukt også i tidligere tider. Kirkeboka viser at mange med Hanibal-tilknytning fra Romsdalssida ble døpt i Vatnekirka. Her traff de slekt og anna kjentfolk, og de slapp de den noe lengre turen til Vestnes som hadde nærmeste kirke i prestegjeldet. Det ble et stopp på grensen oppe på Nakkereset, samme grensa som vi også hadde passert ute ved fjorden. Denne grensa var et par år grense mellom Norge/Danmark og Sverige (1658-1660). Frem til 1983 grense mellom bispedømma Nidaros og Bjørgvin, og slik altså skille mellom vestlandsk og midtnorskt. Og det var selvsagt den gamle fogderigrensa mellom Sunnmøre og Romsdal. Nå (om enn å lenge?) går kommunegrensa mellom Vestnes og Haram her. Vi merker oss også den markante språkgrensa som går her mellom romsdalsk og sunnmørsk. Ved parkeringsplassen litt fra veien er det satt opp en orienteringstavle om grensa. Videre så gikk ferden ned Nakkedalen og til gammelt Hamballand i Fiksdal. Først forbi Marken, der Hanibal i Stokkåsa sin far, Hanibal Eide på Kleive kom fra. Siste stopp på turen var i Nakkebakken. Eller «Oppi Bakkjå» som det heter lokalt. Her var vi så heldig at vi var invitert til kaffi på terrassen. Her oppe mener vi (og lokalhistorikere) at Hanibal Jensen Gjelsten sin sønn Jakob Hanibalsen rundt 1610 busette seg og tok til med rydding av ny gard. Det går ca. 240 år og så fødes den siste Hanibal i Nakkebakken, Hanibal Knutsen ble fødd her i 1851, hans far var Knut Hanibalsen. Men så var Hanibalepoken brått slutt her oppe, og vi må vel ta med årsaken også slik den er skildret i bygdeboka:

"Knut hadde gifta seg alt i 50, 23 år gl. Og den 3 år eldre kona var frå Hardanger… Ho var skrive Martha og kalla Malla. Men det gjekk ikkje so bra. Malla ville ikkje være oppi Bakkå. Det fortelst at ho gjorde seg så styrgala at ho velta kopper og kar og kva det no var unda bakkå nedgjennom medan ho hauka og styrde vekk. So laut stakkars Knut selje garden, 2 år etter at han fekk skjøyte på den av gamle faren…»

Sønnen Hanibal f. 1851 blir los, vi finn han med familie i Bergen i 1900.

Det vart et trivelig møte med dagens eier av Nakkebakken (Nakken Øvre) Vi kunne nyte den storslåtte utsikten innover Romsdal med sin fjordarmer og sine snøkledde fjell, ja mange kjente steder for våre gjester kom til syne. Mange takk til Per Ove for invitasjon og trivelig møte oppe i Bakkå.

Ja så var egentlig Hamballturen forbi. Vi kjørte tilbake til Furland hvor vi fant våre respektive biler og drog hver til vårt. Takk til Kjell, Roy og Osvald for besøket og for en minnerik sogetur.

Grensetavlen på Nakkereset.

Utsikten til fjella og fjorden er som i Hanibalenes tid oppe i Nakkebakken.

Hyggelig møte oppe i Bakkå. Helge, Kjell, Per Ove og Osvald.