[137] Anne Johansdatter Gjelsten Birkevoll

[137] Anne Johansdatter Gjelsten Birkevoll. Fødd 10.februar 1695 død 1768

 

Når vi blar i bygdebøker, gard og slektshistorie så ser vi at disse for det meste bygger på de mannlige brukerne på gårdene. Det er mennene som har fått overskriftene.

Her vil jeg gjøre det litt annerledes og ta for meg en av mine formødre. Litt om hennes liv og det som skjedde rundt henne basert på kildemateriell som finnes.

Anne Johansdatter vokste opp på garden Gjelsten i Vestnes. Om ho var fødd der sier historien ingen ting om. Men mest sannsynlig er ho døpt i Vestneskirka. Vi har ikke kirkebøker for Veøy/Vestnes før 1721. Familien hadde også tilhold på garden Blø i Midsund da faren var lensmann i Sund (Sund om lag det som i dag er den gamle Romsdalsdelen av Midsund, Sandøy og Aukra kommuner). Faren Johan Einersen (f ca 1656) var fra Langset i Vestrefjord, og hans far Einar Gundersen ”var frå den rike lensmannsslekta i Tenfjord …”, (Vatne II side 485).

Mor til Johan og altså farmor til vår Anne er ukjent.

Mor til Anne var Anne Jensdatter Gjelsten f ca 1660. Vi vet at Jens Nilsen Gjelsten hadde to døtre, Anne og Maren som delte Gjelstengarden mellom seg rund 1680. Stort lenger tilbake kommer vi ikke med slektsrekka på Gjelsten, annet enn at far til Jens hette Niels . Mange har prøvd å finne anene, men det meste er basert på gjetninger og de slektstrea som florerer på mange slektssider på nettet om Gjelstenslekta er rett og slett vill synsing. Her har også vår ellers så utmerkede bygdebokforfatter deltatt i gjetteleken. Først på slutten av 1600-tallet får vi gode og pålitelige kilder om slektsforholda. Dette spesielt gjennom skiftet etter faren Johan fra 1720 som forteller om de 7 søsken på Gjelsten og dessuten takket være en handskrevet regnskapsbok som skal ha vært oppbevart i Oppegarden på Gjelsten. Denne håndskrevne boka fra før kirkeboktid forteller når Anne Johansdatter og 4 av hennes søsken er fødd og gift. Disse innføringene er trolig gjort av Annes bror Einar som tok over gard og lensmannsstilling på Gjelsten.    

I Jens Gjelstens << en i Pergament inbunden Regnskabsbog efter ham fra 1664>> har altså broren Einar ført inn at Anne var fødd 10.februar 1795 og ble gift 26.2. 1719. Av dette skrivet går det også frem at søskena hadde fått med seg ”Hiemmegafue” (hjemmegave) i form av krøter, klær og andre bruksting  til en verdi av 20-30 rdl. (Ei ku kosta visst rundt 3 riksdaler). Så det var bra med verdier Anne kunne ta med seg i hjemmegave når ho gifta seg. I tillegg vart det arv etter faren i 1720 og der var det også en odelspart i garden Blø i Misund som fulgte med. 

Anne vokser altså opp sammen med 6 søsken. Anne var nr 4 i søskenflokket og hadde nok etter den tids normer en god og trygg oppvekst med eldre søsken som tok seg av henne og med yngre søsken som ho måtte passe på. Slekta var viktig og de besøkte nok hverandre jevnlig. Vi tar derfor her med litt om Anne sine søsken og hvor de ble av.

Eldste broren 1) Jens Johansen er fødd i 1681, gift i 1909 for så å komme bort fra oss sier bygdeboka. Men det er nok uten tvil Jens som dukker opp på Hegdal (Midsund) og sener blir gift til Harøya ( inn i Store-Rasmus familien der, som vi vil se også senere blir det mer inngifting dit).

2) Lisbet Johansdatter fødd 1683 blir gift til Villa i Tresfjord, ektemann er Ola Eriksen.

3) Kristi Johansdatter fødd 1688 gifter seg med Peder Iversen Årø, ved Molde.

4) blir vår Anne.

5) Johanne Johansdatter f ca 1698 kommer til Myklebust på Harøya. Gift med Rasmus Gundersen som vi skal se senere blir vår Anne sin svoger.

6) Einar Johansen f. 1701 henter seg kone Ingeborg Nilsdatter fra Birkevoll. Ingeborg er svigerinne til vår kjære Anne.

7) Anne Johansdatter dy. f ca 1705 ble gift til Eik i Vestrefjord. Her heter altså både mor og to søstre Anne. Var det bare dårlig fantasi? Nei det hadde nok med tradisjon og oppkaling å gjøre. Her trolig med Anne å kalle opp etter i slekta både på Langset og på Gjelsten.

Som vi ser er søskena godt gift i området rundt Romsdalsfjorden/Midfjorden med en liten avstikker til Harøya. Tok ikke lang tid med båt og seil og godt mannskap å besøke hverandre. Og som det vises av forskjellige skifter i familien så var båter ingen mangelvare.

Vi har ingen ting om Anne i kildene fra oppvekst og ungdomstid. Ho hjalp nok til på garden og var kanskje i tjeneste hos eldre søsken og andre for å lære seg å bli ei god mor og gardkone. 

(Om Gjelstenslekta se ”Gard og Slekt Vestnes, bind II Fiksdal Sogn”, utrolig godt skrevet og mye kildegjengivelser, men min bestemte mening er at slektforbindelsene som er satt opp før ca 1650 er mest gjetninger og spekulasjoner.)

 Men 26. februar i 1719 blir altså Anne gift i følge broren Einars nedtegnelser.

Og den heldige utvalgte er Nils Einarsen Birkevoll. Bryllupet var nok på Gjelsten,  da skikken var at vielsen foregikk der bruda kom fra og vi må regne med at vielsen var i Vestneskirka (2 år før kirkebøkene i Veøy/Vestnes begynner). Anne og Nils sitt første barn Eli Nilsdatter må være fødd i 1719 (3 år i 1722). Vi har ikke dåpen til Eli, men den er nok også i Vestnes da den ikke er ført i de gode kirkebøkene for Vatne. Kanskje hasta det med kirkens velsignelse da bryllupet altså var midtvinters, det var jo kjekkest med skikkelig bondebryllup sommerstid.  Men ”fortidlig sammenleie” som det hette på den tid kunne det neppe være for da skulle det opp på tinget og vi hadde funnet det i rettsprotokollene som vi har fra denne tiden. Og loven var nok den samme for lensmannsdøtre som for andre.

Vi må også ta med litt om Anne sin svigerfamilie på Birkevoll som ho nå ble en del av.

Nils sin mor hette Brite Nilsdatter f ca 1663 basert på alder ved død. (Merk at på denne tida var det vanlig at kirkebøkene bommet med flere år på alderangivelse ved død). Vatne bygdebok tar ikke stilling til hvor ho kom fra. Olav Rekdal i ”Fiksdalsboka” derimot er sikker på at Birte kommer fra Eik uten å oppgi kilder. Her er jeg enig med ham. Birte må være den Bergitte som er nevnt ved skifte på Eik i 1677. Her et eksempel på de nærmest utallige skrivemåter den tids skrivere kunne bruke om samme person. Det som gjør meg sikker er at en odelspart i Eik befinner seg på Birkevoll. Denne odelsparten selges fra Birkevoll i 1734. Den må ha kommet fra Brite. Brite sin far Nils Knutsen kom fra Klauset (Midsund). Skifte på Klauset 1680 fastslår at Knut Nilsen Klauset og Jens Nilsen Gjelsten var brødre. Anne og Nils blir da 4-menninger og det var da etter den tids praksis på tide at slektene giftet seg sammen igjen. Nils Einarsen sin far var Einar Amundsen Eidsvik fødd ca 1652. Som Johan Gjelsten fra Langset så stammer de fra ”Tenfjordslekta” og Amund Tenfjord som levde på 1500-tallet. Her er nok også opphavet til Amund-navnet på Gjelsten og Nakken som våre lokalhistorikere derimot mener kommer fra gammel adel (Randal/Tjøttaslekt). Søskenflokken  på Birkevoll var:

1) Berte f ca 1786 gift med Ole Heljesen Os Vatne, stor etterslekt.

2) Rangele f ca 1690, gift med Jon Hansen Gryte (Grytastranda Haram).

3) Nils, gift med Anne.

4) Anne, f 1699, gift med Aagne (Hogne) Andersen Roald, Vigra.

5) Ingebor, f 1705. Gift med Anne sin bror Einar Johansen Gjelsten som ble lensmann i Sund etter faren.       

Anne starter altså sitt nye liv som gardkone på Birkevoll. Ho hadde fått seg en ung mann, etter aldersangivelse ved død var han fødd ca 1697 og da rundt 22 år når han gifta seg. Men Nils fikk bygsel på Birkevoll alt i 1715 så det var nok tross alderen en moden mann Anne hadde ekta.  Livet veksla mellom sorg og gleder for det unge paret på Birkevoll. Nils sin søster som også hette Anne giftet seg i 1720 med mann fra Roald på Vigra og da var det nok stor bryllupsfest på Birkevoll som Anne var med å stelle i stand. Men det skjedd også triste ting. Ulykker og død er det mye av. Anne mister sin far i 1720 og et par år etter dør også mora på Gjelsten. 14. september i 1721 kan vi i kirkeboka lese om Jon Hansen Gryte og hans 10 år gamle datter Marte. De hadde druknet ved Skår på veg til Vestrefjord står det skrevet. Jon Gryte (Grytten) var Anne sin svoger, gift med Rangele Einarsdatter. Ho sitter tilbake med tre små barn på 8, 4 og 1 år. En må da regne med at de skulle besøke slekta på Birkevoll men kom aldri så langt. En annen ulykke setter også preg på folket i Vestrefjord dette året, 2 søstre på Eik 14 ½ og 17 ½ år blir funnet druknet i  Vatnefjorden. Jacob på Eik og Brithe, svigermor til Anne var søsken slik at de to Jacobsdøtrene som omkom var søskenbarn til ektemannen Nils.

Så kommer vi til 1722. Anne går svanger, og i februar kommer det en gutt til verden. Lørdag 28. februar er Johan døpt i Vatnekirka. Og det er ”Ane Jensdatter Gielsten af Romsdalen” som bar barnet til dåpen. At første gutten får navnet Johan etter morfaren og det er mormora som bærer han til dåpen er en pekepinn på Anne sin stand og status. Ho ville ha noe og si og ho fikk viljen sin. Det var sterk tradisjon om at førstefødte gutt på en gard skulle kalles opp etter farfaren, og spesielt når dette var forrige bruker på samme gard! Men her ble det ikke Einar etter farfaren, men Johan etter morfar og lensmann.  Svigerforeldrene Einar og Birte som tidlig fikk kår har nok trukket seg tilbake og overlatt det meste til ungfolket.

Men gleden over ankomsten av første sønnen blir snart overskygga av mannens alt for tidlige bortgang. For lørdag 18. april, under 2 måneder etter sønnens dåp blir Niels Einarsen Birkevoll begravet, 25 år gammel. Det er ikke oppgitt dødsårsak, vi må regne med at det er sykdom som knekker den unge mannen. Presten brukte å føre det inn i kirkeboka om det var en ulykke. Anne blir nå ung enke med 2 små barn. Det holdes skifte etter Nils den 9.juli 1722. Av skiftet ser vi at sjø og fiske var viktig. Nils eide ¼ part i en ottringsbåt og der var mye vegn. Men det var også luksusgjenstander. Blant annet et sølvbelte på ca. ½ kg verdsatt til 16 riksdaler (5 kyr var til sammen verdsatt til 15 riksdaler), et par andre sølvgjenstander og mye utstyr av tinn.  En bok var også med i skiftet, (Docter Møllers Postil) så dette var nok lesekyndige folk.

Anne går ikke lenge som enke. På en gard var det mye som skulle gjøres, mye var mannfolkarbeid og en gardkone måtte ha ektemann om det ikke var voksne sønner. Det var helt sikkert ikke mangel på friere. Valget fall på en mann ute fra Harøya. Om lag et år etter første mannens død gifter Anne seg på nytt.  Fastelavenssøndag 7. februar 1723 har vi i Vatne kirke at Ole Gundersen af Haram er ført trolovet med Anne Johansdatter enke på Birkevold. Søndag 9. mai er det vielse. Da har Ole allerede fått adresse Birkevoll, så han har nok flytta inn på garden før bryllupet. Kanskje var det Anne sin eldste bror Jens ute på Harøya som hadde overtalt Ole til å ta turen inn til Birkevoll. Ole var fra Myklebust, han var døpt 20.11 1698 altså om lag jevnaldra med Nils som han tok over etter. Faren hette Gunder og var sønn til Rasmus Rasmusen Myklebust (”Unge-Rasmus”) hans far igjen var Rasmus Ingebrigtsen Myklebust, ”Store-Rasmus”. Så det var ikke hvem som helst Anne hadde gifta seg med. Store-Rasmus hadde eid gardparter i Ørsta. Og nå følger en del av denne odelsjorden på gardene Hage og Sætre i Ørsta med til Birkevoll. Vi har også sett at Anne har med seg odelsjord fra Blø og via sin gamle svigermor Birte på Birkevoll var det odelsjord fra Eik. Anne sto nok bak og styrte mye av velstanden som nå etter hvert bygde seg opp.

Første barnet til Anne og Ole kom til verda i 1724, dåpen har vi ikke funnet, men han er 12 år i 1736. En fin skikk var det at når en ektemake døde og det ble nytt ekteskap så ble første barn av samme kjønn kalla opp etter den avdøde. Slik ble det også her da gutten ble døpt Nils.

Neste dåpen finner vi i mai 1727, da bæres Gunder til dåpen. Denne Gunder dør i 1742 og stiftet altså ikke familie. Brithe den eldre må være fødd i 1728. Finner henne ikke døpt i kirkeboka, men ho er ført død 3. påskedag i 1742 med alder 13 år. I 1729 blir det en ny Anne på gården, for 3. desember døpes Ole Gundersen Birkevolls datter Anne, ho blir nok kalla vesle Anne. Så kommer Brite til verden i i 1732,ho døpes 21. september. Anne og Ole skulle i følge skiftet etter Ole ha enda en datter som hadde navnet Brite. Bygdeboka har denne Brithe som den yngre, men i følge plassering i skiftet så er nok denne Brite som vi ikke har mer opplysninger om eldre enn Anne.  

Som nevnt foran hadde Anne Johansdatter også ei yngre søster som hette Anne. Denne Anne dy giftet seg til Ytst-Eik i 1729. Mannen var Nils Jacobsen, han var bror til de 2 søstrene vi fortalte om tidligere som druknet. Vi ser her at de to lensmannsdøtrene på Gjelsten giftet seg inn i samme slekta. Og Anne på Eik og Anne på Birkevoll holdt nok sammen og hjalp hverandre når det trengtes. Det ser vi blant annet av at familiene bytter på som faddere når folk i slekta døpes. De to nabogardene på østsida av Vestrefjorden hadde både fra gammelt av og nå altså gjennom tre omtrent samtidige ekteskap mye samband med Gjelsten. Ferdselen gikk nok mye med båt, men også til fots eller med hest etter stien som var den gang. Det var kanskje kjørbart med kjerre. Men skikkelig vegforbindelse kom først rundt 1900. Stopp og kvile og ein god prat vart det nok på Rekdal hos gammel Hanibalslekt der som også hadde røtter fra Gjelsten.      

I 1736 blir det på nytt store omveltinger i Anne sitt liv. En vinterdag i 1736 beretter kirkeboka at Ole Gundersen er død, 36 år gammel. Skiftet etter Ole blir holdt på Birkevoll 18.juli. I skiftene får vi opplyst mye om folk og slektskap, slik også her, sitat:

...Niels Olsen gl 12 aar, Gunder Olsen gl. 8 aar hvis anordnet formynder Faderbroderen Rasmus Gundersen Møkelbust, Britte Olsdatter med formynder bæstefaderen Jver Larsen Møkelbust Anne Olsdatter med formynder Moderbroderen Ejner Johansen Jelsten i Romsdallen og Britte Olsdatter den yngere hvis formynder Niels Jacobsen Eg i Romsdallen...osv.

Litt artig er det jo å se at de sitter på Birkevoll og skriver Eg i Romsdallen.

Men garden Eik, på andre siden av byteveita var jo romsdalsgard, lå under Vestnes Skibreide i Romsdal Fogderi. Utsendingene fra skriveren på Sunnmøre fikk ikke slippe til der.

Når det hadde vært offentlig skifte sto enka fritt til å gifte seg på nytt. Ny mann måtte ho ha, der ho satt med 7 barn og ungdommer fra 4 til 17 år. Anne var nå blitt 41 år og det var velstand på garden. Ho kunne velge fritt blant de ledige mannfolk som fantes i omegnen. Denne gangen falt valget på en mann i eget kirkesogn, en ung mann fra Skoravika i Vatne. Mannen var den 22 år gamle Ole Knutsen født i 1715. Den 6. januar (Hellige 3 kongers dag) 1737 blir Anne og den nye Ole trolovet i Vatne kirke. Og ikke lenge etter, den 10. februar blir Anne viet med sin 19 år yngre mann. Utviklinga fremover skulle vise at Anne hadde gjort et godt valg da ho gifta seg inn i lensmannslekta i Skoravika.

 

Fortsettes.

Anne Johansdatter Gjelsten Birkevoll, DEL 2

 

 (legg merke til at jeg herifra har gått over til å skrive Byrkjevollen som navn på garden, som svarer til uttalen (Byrkjevøll`n) fra gammelt av og som kartverket bruker, som etternavn/slektsnavn på personene på 1700-tallet brukes fortsatt Birkevoll.) 

 

 Når Anne gifte seg for 3. gang så hadde hun kommet opp i en alder der det ser ut til å være vanskeligere å få barn. Men en gutt kom til verden året etter bryllupet. Den lille Ole er døpt 18.januar 1738, men han vokser ikke opp. Finner han ikke som begravet eller konfirmert og han har nok ikke blitt så gammel. Flere barn ble det ikke på Anne og Ole Knutsen.  

Eldst datteren Eli begynner også å bli gifteklar nå. Ho havner på andre siden av Midfjorden. Juledag, 25. desember 1739 er ho ”Copulert” med enkemann Ole Andersen fra Glomset som hadde fått seg gard i Drønnesund. Anne ble bestemor for første gang i 1741, da kom gutten Nils til verden. Eli kalla nok opp att faren sin her som ho hadde mistet så alt for tidlig. Jeg undrer meg litt over at Anne ikke er blant fadderne men derimot mannen Ole. Det samme er tilfelle tidligere dette året da søstera Anne dy. på Eik døper en sønn. Spørs om ho ikke var litt sykelig en periode, slet vel også med å gi sin tredje ektemann en arving? Eller kanskje var ho opptatt med å stelle syke svigerforeldre og holdt seg hjemme mens mannen tok seg av de kirkelige plikter?

Gamlefolket på Byrkjevollen, foreldra til første mannen Nils dør begge i 1743. Einar i juni og Brithe i august. De hadde nok vært gode å ha for Anne når barna kom og når hennes to første menn falt ifra. Det ble holdt likpreken over både svigermor og svigerfar. Det måtte betales for likpreken. Jo mer betaling, desto likere tale. Hvor lang og god liktalene var sies det ingen ting om i kirkeboka, men tror nok Anne betalte godt for å hedre de gamle. Litt prestisje var det nok også i å vise kirkelyden at hos oss sto det bra til.   

Livet på Byrkjevollen gikk sin gang. Når sommeren kom var det å dra til setra for folk og buskap. De hadde seter sammen med Eik. Skog til ved var det lite av og det ble spadd torv til brensel oppe på setra som hadde god torvjord. I skogen og på fjellet vanka det bjørn og ulv. Ole Knutsen var en ivrig bjørnejeger og han viste frem bjørneskinn på tinget både i 1745, 1751, 1753 og 1758. For å få skuddpremie så måtte bjørneskinnet vises frem på tinget, og slik får vi vite om bjørnene som ble skutt. For en voksen bjørn var det 2 riksdaler i premie. Da kunne det jo bli noe fint å kjøpe for Anne også. Kanskje en ekstra seiltur over til handelsmannen i Dryna for å besøke datteren Eli og barnebarna og å kjøpe noe fint på handelstedet der. Handelsmannen i Drynjesundet hadde litt av hvert. Forbindelsene til Bergen og til det store utland vet vi var gode på denne tida. Så her fantes det både fint brennevin, silketråd og fine knapper så en kunne pynte seg til fest. Ole Knutsen var dyktig smed, ja det var visst han som brakte dette handverket til Byrkjevollen. Og etter Ole var det smie på garden i generasjoner fremover. Smedbakken er brukt navn på Byrkjevollen også i dag.

Omkring Mikkelsmess i 1745 (mikkelsmess i 1745 var 29.september) fikk Anne og Ola uventa besøk. Da kom det et omreisende par til gards. Det var Kristoffer og Maria Hungnes, med seg hadde de også sønnen Vesle-Kristoffer.

Kristoffer Hungnes var bondesønn fra garden Hungnes i Romsdal, Maria var trønder. Dette var folk som hadde ført et omflakkende liv. Ja rykta sa at de var etterlyst for brotsverk og var på rømmen. Og Kristoffer som gikk under navnet Hungnesen hadde nok ikke bare rent mel i posen. Men på Birkevoll fikk de overvintre.  Ole og Hungnesen hadde felles interesser, de var begge vante smeder. Kanskje var det smedkunsten som gjorde Ole og Anne overbevisst om å la ”fantepakket” få slå seg til ro. Hungnesen hadde koppersmeder i bekjentskapskretsen og han hadde nok en del å lære bort til Ole. Anne viste nok å gjøre seg nytte av Maria. Og Maria hadde sikkert mye å fortelle fra et omstreifende liv på Trøndelags- og Nordlandskysten. Det vart nok en vinter med mye moro på Byrkjevollen, og hvem vet? Kanskje vokste det frem et vennskap mellom den berykta Maria og gardkona Anne. Men utpå våren tok besøket slutt. Det kom noen karer og ville ha Hungnesen med til sunnmørsfuten Alsing, futen ville ha han som bygdevokter og fantejager. Men han ville ikke ha noe med futen å gjøre og familien forlot Byrkjevollen og la igjen ut på reise.  Ute på øyene møtte de kjentfolk. Det var Marias søster og ektemannen Johan Andersen med en liten unge som slo seg sammen med dem. I et naust ute på Sandøya fikk de to familiene lov til å overnatte. Men det de ikke visste var at en mengde bønder var ute etter dem og skulle ta dem. Blant annet skulle Hungnesen i løpet av vinteren ha tatt en del fisk fra fiskehjellene på Otrøya. Om morgenen 23 mai 1745 ble de omreisende overmanna av bondemobben. Andersen-kona ble rett og slett slått i hel. Vesle-Kristoffer ble så ille medfaren at han døde om kvelden. Hungnesen og Andersen ble piska og skamslått. Så ble de ført til Gjermundsnes og fikk sin straff. De som var skyld i to vergeløse menneskers død ble ikke stilt til ansvar, slik var tiden.  

 Den fæle udåden ute på Sandøya vil jeg tro rystet folket på Byrkjevollen.  Hungnesen og kona overlevde altså redselsmorgenen. Om de senere kom tilbake til Byrkjevollen vites ikke. Men Hungnesen har gjennom segna blitt knytt til Røverhytta i Langedalen. Fra Eikesetra og frem til hytta er det jo en relativ kort spasertur.  Men om han virkelig holdt til der en periode er det ingen som vet.

Anne sin eldste sønn Johan Nilsen vokser til og har nok lyst til å ta over gardsdrifta. Men han er jo nesten jevnaldring med sin spreke stefar som ikke kan settes på kår ennå. Men det blir jo en løsning, kanskje er det mor og kone Anne som er arkitekt bak den? Her siteres det fra bygdeboka:

<> 

 

Johan blir regna som første mann på Ner, Byrkjevollen br. Nr 2. Bygde seg nok etter hvert egne hus til seg og familien som etter hvert ble stor. Johan gifter seg i Haram 30. juni 1748 med Eli Olsdatter Gjøsund. Så nå får Anne selskap av svigerdatter på Byrkjevollen. Og det er ikke hvilken som helst dame i følge noen historikere med sterk interesse for gamle slektsgrener tilbake til presteskap og adelskap. (Her slektene Soop og Holch som vi via Eli får gener fra, men det får vi ta ved et annet høve.) Eli Olsdatter fødd ca. 1726 var datter til Ole Olsen Hurlen (Hildre Haram) og Ingeborg Ellingsdatter.  Stor glede blir det selvsagt på Byrkjevollen i 1749 når odelsgutten Einar Johansen kommer. Navnet har han selvsagt etter oldefaren Einar Amundsen som nok var som en far til Johan.   

For Anne er det kanskje vel så stor stas når vesle Anne kommer i 1751 og følger henne til dåpen som fadder. Men gleda blir kort, vesle Anne blir bare et år gammel. Heldigvis kommer det en ny Anne i 1753 som vokser opp. (Ho blir gift til Sjurgarden Vestre, hvor etterkommerne enda sitter i 2014.)

10 barn blir det på Johan og Eli på Byrkjevollen, av disse er det 6 som lever opp. Vi ser at barnedøden rammer sterkt også her.

Men Anne får etter hvert mange barnebarn å følge med på rundt omkring. I Orvika Vatne og inne på Nerigarden Vestre. Ute i Drønnesund hos eldste dattera Eli blir det 3 barn med mannen Ole. Nils som er nevnt tidligere og Gunder i 1745 og Knut i 1748. Men så blir Eli enke i 1752. Og Eli finner seg ny mann. Det er en kjenning fra oppveksten, Rasmus Christensen Vestre, fra nabogarden til Byrkjevollen. Med Rasmus får Eli sønnen Christen i 1755.

Vinteren 1758 kommer det en trasig melding over Midfjorden til Byrkjevollen. Eli har sporløst forsvunne. Vi må regne med at folk på Byrkjevollen og ellers rundt Vestrefjorden dro over for å være med på letingen på land og langs fjøra. Men Eli ble aldri funnet. Saken ble tatt opp å tinget i 1758 der ektemannen Christen og flere får uttale seg om saken. Båter har ikke forsvunnet så Eli kan ikke ha forsvunnet fra øya. Tilhøvet til ektemannen skulle være god i følge vitnene. Så ho hadde nok druknet og drevet vekk.  

For enkelte som kanskje mestrer gammel skrift kan det leses om dette i tingprotokollen for Sunnmøre 1758. Lenke til side 61b. På venstre side like etter en sak om Ole Birchevoll som har skutt en bjørn på Langset i 1758.     

 

Om de siste 10 år i Anne sitt liv er det ikke så mye vi vet om. Det kom stadig nye barnebarn, men oldebarn fikk ho ikke oppleve. Anne dør i 1768, ho er begravet 3.november 1768 og det ble holdt liktale for henne Feria Nativ Christi som er 1. juledag. Skiftet etter Anne var ikke så stort. Barna hadde nok fått med seg rikelig med hjemmegaver da de giftet seg. Det kan vi blant annet se på at deler av odelspartene i gardparter som hørte til på Byrkjevollen følger barna. Blant annet kan vi se at etter datteren Brite som kom til Vestre var det en part i Sætre i Ørsta. Her var det også en ”liden Sølvbrudekrone med Brudepynt”. Kanskje kom også den fra Byrkjevollen?

Mannen Ole Knudsen gifter seg med Kristen Taklou fra Nordfjord og etter hvert så tar Anne sitt barnebarn Einar Johansen over drifta av Høla gr nr 1 på Byrkjevollen.

 

 

Anne fikk stor etterslekt som har spredd seg utover sikkert i tusentall.

 Har her tatt med de som voks opp av barn og barnebarn og noen oldebarn.

 

Fra første ekteskap:

 

1. Eli Nilsdatter. 1 gift med Ole Andersen Glomset Drønnesund, 2 gift 1752 med Rasmus Christensen Vestre. Eli hadde disse barna:

            a) Nils Olsen f 1741. Gift 1772 med Brite Eriksdatter Synnaland. Hadde datter          Anne som tok over på Synnaland. Etterkommere.

            b) Gunder Nilsen f 1745, kom til Drågen Bud, gift med Mille Jacobsdatter, barnløs (skifte Bud 1790).

            c. Knut Olsen f 1748. Knut tok etternavnet Danholm og slo seg opp som kjøpmann i Kristiansund. Gift 1786 med kjøpmannsdatteren i Drynjesund Anne Malene Heide. Etterslekt.  Se egen omtale under.

            d) Christen Rasmusen f. 1755. Gift med Elisabeth Knutsdatter Raknes, busatt Raknes, Midsund. Hadde barna Eli, Kristi, Knut og Rasmus. (Midsund III side 365).

 

2. Johan Nilsen gift med Eli Olsdatter Gjøsund. Hadde disse opplevende barn:

            a) [34] Einar Johansen.  Bruker på Birkevoll (Hålå) etter stefaren. Johan og Eli fikk 7 barn. (Vatne 2 side 593).

            b) Anne Johansdatter f. 1753. Gift 1776 med Christen Thronsen Vestre (Vatne II side 524). De fikk 5 barn, alle gift.

            c) Ingeborg Johansdatter f 1755. Gift med Nils Olsen Orvik, Vatne 1789. Vatne II s. 400). 2 opplevende barn med etterkommere.

            d) Synnøve Johansdatter f 1758. 1 gift 1793 med Størker Olsen Vatne, de ble gardfolk i Håvik (Brattvåg) og fikk to barn. 2 gift med Ole Pedersen Alvestad. Fikk med han ett barn. (Vatne I side 378).           

            e) Ole Johansen f. 1764. Tok over bruket på Ner, Birkevoll. Tre opplevende barn.        Johan med ukjent lagnad, Petter Elias som tok over på Ner og Elias som ble stamfar til kjøpmannslekta Birkevold i Ålesund.

            f) Nils Johansen f 1768. Gift i Molde 1793 med Magnhild Sigerset. Er fisker i Ålesund 1825. Hadde datter Magdalena.

 

Fra 2. ekteskap.

1. Niels Olsen f. 1724 ble gift med Synnøve Anderdtr Gjøsundseter 4. juni 1747. De fikk datteren

            a Guri (Gørrie) Nilsdtr f 1753 som ble gift med Lars Olsen Ytterland på Valderøya. Guri ser ut til å være velstående, eier blant annet en del av garden Giskebakken Vatne. Hadde 2 sønner, Hans f 1775 og og Nils f 1776, men begge død ung og barnløs.

2. Anne Olsdatter f 1729. Gift 1755 med Ole Amundsen Orvik. Vatne II side 405. De hadde barna:

            a) Synnøve Olsdatter f. 1747 gift med Gjetmund Nilssen Gjerset.

            b) Marte Olsdatter f. 1752 gift med Christen Olsen, gr nr 10. Vatne (V II      side 90).

            c) Anne Olave Olsdatter f. 1756 gift med Paul Eriksen Krogseter. (VII side   160).

            d) Ole Olsen f. 1758, tok over bruket i Orvik.

            e) Amund Olsen f. 1761, nevnt i 1786. Lagnad ukjent.

            f) Lars Olsen f. 1764, gift til Langset med Ane Olsdtr. (VII side 488).

            g) Nils Olsen f. 1769, gift med Nille Tomasdtr fra Drynjesund, de ble plassfolk på             Ulvestadbakken. Det var denne Nille som fikk barn med den 70 år gamle gifte mannen  Rasmus i Drønnesund.

3. Brithe Olsdatter f. 1732. 1 gift med Ole Christensen Vestre, br nr 3. (VII side 529). Ole var bror til Rasmus Christensen som ble halvsøster Elis andre mann i Drønnesund. Brithe gift 2. med Knut Rasmussen Eik. Brithe hadde disse barna:

            a) Elen Olsdatter f. 1758. Gift med Nils Jonsen Onen. Ona Romsdal.

            b) Christen Olsen f. 1760. Tok over etter faren.

            c) Ole Olsen f. 1763, gift med Marie Størkersdatter Gangstad. De ble brukere på Drønnesundnes. (VII side 684).

            d) Anne Olsdatter f. 1767. Lagnad ukjent.

            e) Berthe Knutsdatter f. 1776. Gift først med Ole Berntsen Vestre, br.nr 7. Gift andre gang med Peder Hendrik Nilssen Ertresvåg. (Vatne II side 547).

Knud (Olsen Drønnesund) Danholm

Knud (Olsen Drønnesund) Danholm

Knud var sønn av Ole Andersen fra Glomset Skodje og Eli Nilsdatter Birkevoll Vatne. Familien budde i Drønnesund (Drynjesund), nå i Midsund kommune. Der bygslet de gard som kjøpmannsfamilien i Drønnesund (”Borger-Dryna”) tidligere hadde brukt. Knud hadde 2 halvsøsken, Maren og Anders som faren Ole hadde med sin første kone. Ole og Eli hadde sønnene Nils, Gunder og altså Knud. Knud hadde også halvbroren Christen som Eli hadde med sin andre mann Rasmus.

Bygdebok for Vatne har om Knut er at han er fødd 1648, nevnt 1658 og konfirmert i 1766. Dåpen finner vi i kirkeboka for Vatne. Der står det at han er døpt i Agerø kirke fastelavensøndag (25.februar) i 1748. Vi finner han også nevnt som Knud Olsen ved skiftet etter mormora Anne på Byrkjevollen i 1768. Men så ser det ut som Knud Olsen forsvinner ut av historia. Det gjør han ikke. Takket være et skifte i Bud i Romsdal etter Gunder Olsen Draagen i 1790 så finner vi ham igjen. Gunder og hans kone Mille Jacobsdatter er barnløse og hans hel og halvbrødre er arvinger.  Deriblant også ”Fuldbroder Knud Olsen Danholm i Christiansund”. Knud har slått seg opp som forretningsmann og tatt etternavnet Danholm. Grunnen til navnebytte kan vel være at i den tids klassesamfunn passet det bedre for foretningsvirksomheten og ha et borgerlig navn. Det er ikke sikkert at han prøvde å skjule sin bondebakgrunn. Handelsvirksomheten i Dryna var overtatt av en Ferdinand Anton Danholm i 1768. Trolig hadde Knud tjent under Ferdinand og fått ”lånt” hans etternavn. Knud gifter seg i 1786 med Anne Malene (også skrevet Magdalena) Heide som var datter til den forrige kjøpmannen i Dryna. Vielsen er torsdag 19. januar finner vi i kirkebok for Borgund, hvor det også er notert at de har fått kongelig bevilling til å gifte seg i hjemmet på Waagnes gaard. Knud har da fått tittelen Monsieur og Anne Malene har tittelen Demoiselle. Faren til Anne Malene, Johan Arnoldus Heide, var kjøpmann på Vågneset (ved Ålesund) etter at han solgte i Dryna i 1768.

Knud som altså mistet faren i 1752 og mora ved den tragiske hendelsen i 1758 (drukning?) var utvilsom en stor begavelse og han har nok bemerket seg hos kjøpmannsfamilien. Kanskje ble den foreldreløse gutten nærmest som et familiemedlem der. Stefaren Rasmus gifter seg snart på nytt og får en ny familie med 5 nye munner å mette og er nok glad til om kjøpmannsfamilien tar seg av Knud som har blitt 10-11 år når stefaren gifter seg på nytt. Denne Rasmus gjør seg dessuten bemerka som en sprek eldre mann da han i over 70-års alder som gift mann presterer å få en datter med en tjenestepike Nille på nabobruket i Drønnesund. For dette blir det selvsagt et oppgjør med fogden.

Det må ha vært et godt forhold mellom folket på Byrkjevollen og kjøpmannsfamilien i Dryna. Mellom anna så var Johan Nilsen Birkevoll fadder på Anne Malene Heide i 1752. Ho ble som vi har sett ovenfor Knud sin ektemake. I 1774 hadde Anne Malene et ”uekte” barn med en soldat som var i tjeneste hos faren, men datteren døpt Severina døde bare 19 uker gammel.      

Knut kom til Grip som handelskarl i ca 1781 og blir senere kjøpmann i Kristiansund.

Litt om hans virksomhet kan vi få et innblikk av med lesing i ”Kristiansunds Historie 1742-1814”.

Han må ha deltatt aktivt i byens sosiale liv og var mellom anna bidragsgiver til opprettelse av en skole for ”de velstående klassers barn” en ”Borgerskole” rundt 1795. Knud var også branninspektør i byen 1793-1799. Dette var et ubetalt tillitsverv ”valgt blant de mer ansette og betrodde menn i byen”.  Knut Danholm eide Danholmgården I Vågen Kirklandet fra 1788 til 1829. Først på 1800-talet så er Knud beskrevet som den 2. eller 3. mest velhavende menn i Vågen med en formue vurdert til ca 20000 riksdaler og betegnes som en driftig kjøpmann. Ved folketelling 1801 var det i husstanden til Knud Danholm 14 medlemmer, av disse var tjenerstaben på 7. Han drev også handel på Stornesset med en betjent. I tillegg var det mange ansatte rundt omkring, blant annet som mannskap på hans båter, for Knut var også skipsreder. ”Nedre Vågen Verft” i Kristiansund bygde år 1800 briggen ”Guldfisken” for Knud Danholm, den var 42 kl. (Kl = kommerselest, mål for lastekapasitet. 1 kl har blitt omregnet til 2,08 netto registertonn, kilde: Norsk historisk leksikon).  Ved samme verft bygde han i 1805 sjaluppen ”Anna Magdalena” på 21 kl. Her kaller han altså båten opp etter sin kjære hustru som han hadde kjent siden barndommen på Dryna. I 1805 var Knut byens 3. største reder. Men så kom krigen i 1807 og britene tilranet seg mye av den norske handelsflåten. Knud mistet ”Anna Magdalena” som ble oppbrakt til Gøteborg.

I tillegg til Danholmgården hadde også Knud landsted i Brunsvika i Kristiansund, kalla ”Danholmenget”. I tillegg kjøpte nok Knud også opp andre eiendommer. Blant annet vet vi at han var eier av garden Emblem ved Ålesund.

Knud og Anne Malene hadde to døtre. Johanne Elisabeth fødd i 1792 ble gift med kjøpmann og konsul Hans Christian Hansen som overtok forretningen i Kristiansund. Maren Helene Henrikke f. 1786 som ble gift med Christian Bruun som også var kjøpmann i Kristiansund og senere i Tromsø. Det skal være stor etterslekt etter Knud Danholm sine døtre.  

Knud Olsen Danholm, bondegutten fra Dryna, er ført død i Kristiansund 31.12.1829 og er begravet 8.januar 1830 som kjøbmand 82 og 10/12 år.

Litt om fadderne til Knud:

Nils Jacobsen Eeg fødd 1705, bruker på Eik og gift med tante til mora Eli.

Ingelev Olsdatter Eeg, fødd Os 1708 gift med Rasmus Knutsen Eik.

Knud Jacobsen Gangstad bruker på Gangstad, fødd Eik 1710, bror til Nils ovenfor.

Peder Knudsen Gangstad fødd 1723 Ertresvåg

Marta Mickelsdatter Drønnesund fødd 1723 Gangstad. Ho var svigerinne til Peder ovenfor.   

 

Kilder som er brukt for finne opplysninger Anne Birkevoll og Knut Danholm:

Bygdebøker: Vatne Bygdebok bind I og II ved Harald Slyngstad. Gard og Ætt Vestnes, bind II Fiksdal sogn av Olav Rekdal. Bygdebøker for Midsund ved Johan Julnes.

Skifteprotokoller for Sunnmøre Fogderi og for Romsdal Fogderi.

Tingbøker for Sunnmøre og for Romsdal.

Kirkebøker på nett, mellom anna for Vatne 1699- 1777.

Romsdal Sogelag, årskrift år 2000, med en artikkel av Odd Sørås basert mest på kirkebøker og tingbøker om Hungnesen.

Debatt DIS, spesielt med bidragsgivere Jan Tuxen og Erling Hagerup.

Kristiansunds Historie 1742-1814. (Bokhylla Nasjonalbiblioteket).

Nettsider: Emblem, Fladviken.

Takker også de gode skriftyderne på DIS-slektsform som har tydet mange ”kråketær” i kildene.

 

 

.