15. feb, 2014

15. februar 2014

Tok meg en liten tur i nærområdet i dag og det vekker jo minner fra gamle dager da vi brukte skogen og marka til forskjellige aktiviteter. Her rente vi oss på isen på marka og på skøyter på Sivertdammen, lekte indianer og hvit og utforska mystiske steder. Litt trist er det å se de gamle flotte fritidsboligene som vi beundret faller sammen og til en viss grad er i ferd med å bli til fare for barn som ferdes der. Jeg har skrevet litt om dagens tur under tilbakeblikk.

9. feb, 2014

8.februar 2014

Da har OL komme i gang der borte ved Svartehavet. Denne gang med heseblesende fotballreportere fra Bergen og sunnmørske nyhetsanker til å lede oss igjennom de 22. olympiske vinterleker. Ikke akkurat hva en forbinder med traust vintersport, men slik er det nå bare når Mammon styrer verda.

Men Bjørndalens gull i dag hadde vært like gjevt selv om det hadde gått i et gammelt svart-hvit apparat fra 60-tallet uten kommentarer. Noen ganger betyr innpakninga ingenting.

Dette er mitt 17. vinter-OL. Å ja, det første i 1952 fra Oslo da jeg var knapt tre år husker jeg nok ikke annet fra enn hva jeg har blitt fortalt og har lest om. Men det neste i Cortina i Italia i 1956 fikk jeg da med meg. I alle fall at det dukka opp noen sovjetiske skøyteløpere og ødela festen for oss.

Egentlig så er vel sport best på radio. Knut Bjørnsen fra det legendariske mil-løpet i 1960 med Kuppern`s fantastiske 15.46.6. er nok det største. Og hvem av oss gamlinger husker ikke Bjørge Lillelien som dukket opp i samme OL og gripende fortalte oss om reserven Håkon Brusveen sitt overraskende gull på 15-kilometer. Ja det er ikke bare for kjøttkaker og saken er biff i den legendariske fotballkampen mot England i 1981 at vi husker Bjørge.

OL i 1964 fra Innsbruck vart det første på TV for de fleste av oss. Vi hadde ennå ikke fått fjernsyn heime så det vart nå mest radio det året også. Men min første store opplevelse fremfor et fjernsynsapparat fikk jeg under dette OL. Det var hos en kamerat hvor vi måpende satt og så på at Norge tok de 3. første plassene på en uforglemmelig 5000. Nedturen kom tre dager senere da navnet Sven Låftmann for evig brente seg inn i hjernebarken. Denne svensken bestemte alt som skjedde ute på isen, og sørga for (i alle fall med norske øyne) at et nytt påfunn som hette ismaskin ødela isen når våre beste skulle gå. Og da vart det et surt svensk gull på 10000-meteren. Dette hørte vi på radio, og jeg var mektig vred. Tror nok det kun var en som var sintere, min far som også satt i stua og hørte reporterne skildret hvordan denne svensken maltrakterte isflata og norske gullsjanser.

Fire år senere i Grenoble-Ol i 1968 hadde vi fått fjernsyn i hus. Da satt jeg også sammen med min idrettsinteresserte far og så på 10000-meteren og fikk oppleve tvilsom ispreparering og en svenske som dukket opp i et sent par og snøt oss for gullet. At TV-apparatet overlevde den kvelden må vel helst karakteriseres som et under.

Ja som vi skjønner var skøyteløp det store på den tida. I dag tar Nederland alle medaljene på 5000 meter uten at noen bryr seg nevneverdig. Det er ikke så gjevt lenger

31. jan, 2014

31. januar 2014. Framtidsvyer med komplikasjoner.

Nå har jeg skrevet så mye om fortida, at det må være tillatt med noen tanker om fremtida også🤔

 

I dag var jeg på den lokale butikken her i Trangeviken. Det ble en underlig opplevelse. I "kassa" satt Kari fra Olagarda. Ho skanne inn alle varene, unntatt baconstykket som ble liggende igjen på bandet. Skal du ikke ta med flesket da, sa jeg. Nei det skal jeg ikke, sa Kari. Jeg har konvertert (hva nå det betyr) og har reservert meg mot salg av svineri. Nå får du slutte å tulle og la meg få gjøre opp for baconet sa jeg noe betutta. Så fikk jeg høre en lang utlegging om samvittighet, menneskeretter, religiøs overbevisning og at det å spise svinekjøtt var mot guds vilje, en kunne ikke tvinge noen til å selge slikt. Vi vart vel litt høyrøstet begge og så hørte jeg han Pedro rope på meg fra kontoret og jeg gikk inn dit. Ja det ble litt trasig dette med salg av forskjellige varer etter at ho Kari ble omvendt. Jeg har vært i kontakt med øvrigheta om dette og ikke kan jeg si henne opp og ikke kan jeg tvinge henne til å selge varer med gris i. Fikk melding fra matministeren i går, og det er vel best å holde kjeft. Og nå når ho Petra har fødselspermisjon er det rett trasig, når jeg ikke selv kan å bruke det nye betalingsapperatet. Hadde det enda vært i gamledager da de brukte penger så kunne du jo ha fått betalt flesket kontant direkte til meg, men nå er det ingen råd. Jeg tar med meg baconstykket og så får du komme og hente deg en sekk ved hos meg Pedro var det siste jeg sa, gikk i kassa og tok med meg baconstykket og resten av varene som allerede var trukket fra kontoen. Det starta en forferdelig alarm da jeg strauk ut døra med det ga jeg blaffen i.

Reservasjonsmulighet i henhold til folkeretten liksom! Jammen sa jeg smør, eller var det flesk.

 

 

  

25. jan, 2014

25.januar 2014

I dag har jeg lagt ut noen flere minner om barndommen på Rekdal. Det er et bitte lite, mest uhøytidelig bidrag til historien om Norge i 1950-årene.

Du kan lese om det her under Tilbakeblikk.

Setter pris på kommentarer og rettinger om det skulle finnes feil i mine nedtegnelser.   

17. jan, 2014

17. januar 2014

I dag har jeg lagt inn del 2 av Anne Johansdatter sitt liv. Her er også en del om etterkommere. Barnebarnet Knud (Olsen Drønnesund) Danholm med mor fra Byrkjevollen Vatne og far fra Glomset Skodje har jeg lagt inn som egen artikkel nederst på siden om Anne. Denne Knud som tidlig mistet sine foreldre slo seg stort opp som kjøpmann og reder Kristiansund. Det finnes et portrett av Knud Danholm. (mitt eksemplar er fotografert fra en historiebok om Kristiansund). Kanskje er dette første portrettet av en bondegutt fra "Midfjord-området"?  Kanskje er det noen i slekta som har arvet de samme gener og kjenner seg igjen :)