19. sep, 2015

Fra åpningen av Forshuken.

14. aug, 2015

Fredag 14. august 2015

På vei hjem fra jobb i dag på en aldeles fantastisk augustdag så stoppa jeg på Sogn-Olaplassen i Strupå. Her leika vi som barn når vi var på besøk og her var det en spennende fjøre nedenfor som ofte ble besøkt. Det lille uthuset står enda. Her var det utedo og plass til litt verktøy og ved. Uthuset vart i en del år brukt som grisehus. Det etter at onkel Hans, siste beboeren her hadde flytta ut. Merkelig var det jo å fare forbi å tenke på at der vi satt og gjorde vårt fornødne var det nå grisen som regjerte. Ovenfor uthuset var det et tre til å klatre i. Det er dette treet som synger på siste verset jeg tok bilde av i dag. Det er jo spesielt med sine fine kjuker eller hva de nå blir kalla. Merkelig er det og å vite at om en generasjon eller to så er det ingen som husker noe om denne plassen som for meg er så kjære minner om bestemor og bestefar.

 

Denne uka har jeg begynnt på noen sider som jeg har kalla Bygdeboka. Det skal bli rettinger og tillegg av denne boka for gard og slekt i Fiksdal og Rekdal som nå har kommet på nett. Dere finner den på Bokhylla, Nasjonalbiblioteket, Gard og Slekt II, Fiksdal sogn. Ønsker alle en god helg og en fin sensommer.

 

 

14. aug, 2015

Bilde

Slik ser det ut i dag på Sogn-Olaplassen i Strupå. Her sto huset som mormor og morfar budde i. Jørgen til 1961 og Beret Anna noen år til.

23. jul, 2015

22.juli 2015

Det er en dag for refleksjon og tanker. En dag som vi alltid vil huske for det meningsløse overfallet som terroristen Anders Behring Breivik gjorde mot den norske regjering, mot norske ungdommer. Mot det norske folk. La dagen bli en påminnelse om at vi må arbeide for å bekjempe all terrorisme uansett hvilken kant den kommer fra. Det betyr samtidig at vi må bekjempe holdninger som går ut på å være nedsettende mot folk på grunn av deres utseende, deres religion, deres legning, deres språk eller deres kulturelle opphav. Slike holdninger gjør først at folk blir lei seg som igjen fører til bitterhet, til hat og til slutt kan det utvikle seg til slike grusomme handlinger som terroristen 22.juli utøvde. Det er vantrua vi må bekjempe. 

 

Sommeren har vel så langt ikke kunne kalles sommer. Noen få dager har sola tittet frem, men du verden hvor snar den er å forsvinne igjen. For egen del så har jeg et par hyggelige hendinger som jeg har satt pris på. Det første var Hamballturen med besøk av hyggelige slektsgranskerkollegaer hvor vi gikk (kjørte) i området der våre tidlige Hanibaler levde. Dere finner omtale av turen et stykke ned på siden her.

 

Det andre var kortreist tur med Iver i Budstikka. For romsdalinger skulle han ikke trenge noen nermere presentasjon. Han er også en dyktig forfatter med fjell og natur som spesialitet. Vi fiska i elva og gjennopplevde minner fra barndommens rike. Iver og jeg var fødd samme året og hadde felles skolegang og oppvekst på Rekdal.  Om denne turen kan du lese her (krever innlogging). Dagens bilde er fra denne turen, fotograf Iver Gjelstenli. Så ønsker jeg alle en god sommer videre.  

13. jun, 2015

13. juni 2015

Snart midtsommer i følgje almanakken, men sol og varme let vente på seg. Ja men det er ikke noe å syte over, sommeren kommer nok i år også.

Forrige lørdag var jeg på DIS-tur til Molde. Byvandring med Ola Gjendem som omviser. Det var en trivelig tur og vi lærte litt mer om byen vår som har vært samlingssted for oss romsdalinger i mange hundre år.  Vi fikk høre om hollenderne som kom hit rundt år 1600 for å kjøpe tømmer, og om de som fulgte skutene motsatt vei og slo seg ned i Holland. John Hollen har skrevet romaner om dette basert på historisk stoff. Vi fikk også høre om den første kineser i Molde og om den danske skuespilleren Lund som grunnla Romsdal Budstikke i 1843. Historia om finnen Johan Jervel som hadde blitt plukket opp under et skipsforlis og ble gift med byens rike enke var veldig interessant. Vi merker at byen og distriktet har hatt et stort og viktig innslag av utlendinger. Og da i tillegg til norske personligheter som forfatterne Bjørnson, Ibsen og Kielland med flere.

Bybranner var også tema. Og vi fikk høre om hvordan Ålesundsbrannen hadde blitt viktig for å få i gang handel, handverk og industri også i Molde. Bybrannen i Molde i 1916 da over 200 hus brann ned var også interessant tema. Det fikk meg til å huske min far som den gang var 7 år fortelle om denne hendelsen med himmelen som var farget rød langt der borte. Det hadde gjort et uutslettelig minne. Vi stoppet opp der brannen stoppet mot øst, og hvor det i dag klart viser et skille i byen med skille mellom trehus- og murstenbebyggelse. Bombinga og ødeleggelsen av byen i 1940 og kongens dramatiske flukt er også slikt som må være med på en slik byvandring, og Ola Gjendem skildret det glimrende. De mange kirkene som brann ned og spesielt historia om den praktfulle domkirka som kom opp etter krigen der den gamle ble bombet. 

Vi fikk også se det nye praktbygget Plassen og vi hadde omvisning på Aker Stadion med MFK-nestor John Hoem som kunnskapsrik forteller. Så gikk turen i buss til utsiktspunktet Varden og Vardestuen til en fortreffelig middag. En fantastisk dag i Molde der noen regnbyer ikke la noen demper på turen. Det ble også plass til et innslag med Jazz og så fikk vi servert en flaske av Syltes berømte ananasbrus, smaken av Molde. Hjertelig takk til DIS-Molde for framifra opplegg! Se også Oddvar Munro-Jenssen sin reiseskildring fra turen.

 

Turen fikk meg også til å reflektere litt over kommunereformen. Min mening er nå at min kommune Vestnes klarer seg best slik det er alene og kan samarbeide både mot nord og sør og ha et godt og oppegående kommunesentrum. Men skulle en sammenslåing tvinge seg igjennom så må vi ikke være i tvil om at vi skal søke samarbeid over fjorden. Det er dit de fleste ungdommer reiser og har reist på skole for å komme seg videre i livet, og det er jo i dette området rundt Romsdalsfjorden at vi alltid har hatt vår administrative og kulturelle tilhørighet. Og med fremtidens kommunikasjonsløsninger vil det også bli naturlig.  Jeg tror at om noen år så vil små moderne båter med elektriske motorer bli et vanlig supplement til bilen og da vil vi kunne boltre oss på fjorden med kort vei til alt vi har behov for. Slik vil det meste av dagens Romsdal bli et naturlig fellesskap.