18. apr, 2014

Røverhytta og Hungnesen.

Røverhytta i Langedalen er et fint turmål. Den ligger i grensetraktene mellom Sunnmøre og Romsdal, mellom Haram og Vestnes, så vidt på Romsdalsida. Frå Rekdalsetra (bomvei) er det ca. en time rolig gange. En kan også gå frå Eikesetra (Vestrefjord), litt lenger men slakkere terreng. Røvarhytten eller Røverborgen som også ble brukt som navn på hytta ligger godt skjult bak en knaus og er vanskelig å oppdage om en ikke kjenner veien. Navnet kommer av at gamle segn sier det var en røver som budde der. Og det er ”røveren” Hungnesen som har blitt knytt til hytta. Kristoffer Hungnes var frå garden Hungnes, en gard på nordsida av Fannefjorden om lag to mil innover fra Molde sentrum. En kar som hadde komme på kant med loven og som ikke var regna for Guds beste barn. Han red på en drivhvit hest ble det sagt. I et av segna har han sju hjerte innsydd i jakka og skulle ha blitt drept ute på Sandøya i et naust da han lå og sov uten den beskyttende jakken. Skatten som han skulle ha gjemt oppe i Skjeringen ble slik liggende sier segna.Virkeligheten var nok litt annerledes og om livet til Hungnesen kan en lese om i Romsdal Sogelag sitt årskrift år 2000 side 183.    

Om Kristoffer Hungnes noen gang var oppe i Langedalen vet vi ingen ting om. Det vi vet var at han vinteren 1745 overvintra på Byrkjevollen hos Ole og Anne Byrkjevoll, en gard i Vestrefjord, Haram. Byrkjevoll og Eik hadde felles seter, Eikesetra og umulig er det nok ikke at det kunne bli jaktturer innover mot Langedalen. Ole på Byrkjevollen var bjørnejeger så kanskje hadde han med seg Kristoffer for å se etter bjørnen. Det har også vært hevda at rikdommen vaks på Byrkjevollen den tida Kristoffer var der, og det kan jo være noe i det. Kristoffer var en dugandes smed, det bekreftes også av at presten Michel Stub i Fosen hadde han i tjeneste som smed et helt år. Hungnesen med familie dro fra Byrkjevollen og ut på øyene, havna på Sandøya, der ble han sammen med følget sitt overmanna av bønder i et naust, så segna er ikke tatt ut av lause lufta. Men Hungnesen ble ikke drept, derimot døde sønnen vesle Kristoffer og svigerinnen av skadene bondemobben påførte dem. Kristoffer Hungnes og svogeren Johan Anderson ble ille medfarne ført til Gjermundsnes og straffet. Ingen av bøndene skal ha fått påtale for sine handlinger, slik var tida. Hva som hendte med Kristoffer Hungnes og familien senere kjenner jeg ikke til. Får håpe noen klarer å finne ut av det.

Det vi vet om Røverhytta var at det var rester etter en steinhytte der hytta ligger i dag. Historikeren Olav Rekdal hadde en teori om at den kunne ha vært brukt i forbindelse med at varden/veten på Skjeringen (fjellet som hytta ligger ved foten av) skulle vedlikeholdes og vaktes. Men det kunne vel kort og godt være en jakthytte som lå her. I alle fall ble det bygd en ny hytte på stedet i mellomkrigsåra (ca 1930) og den var flittig brukt. De som den gang bygde opp hytta var Harald Gunnarson Rekdal (f.1906), Olav Kristenson Rekdal (f.1899), Arnljot Andreasson Gjelsten (f.1906) og Peder Gjelsten Bjarteson Rekdal (f.1902). Etter 2. verdenskrig ble hytta lite brukt og den forfallt mer og mer. Men så rundt 1990 starta Rekdal Skule et restaureringsprosjekt for å bygge opp igjen og ta vare på den gamle sagnomsuste hytta. Roger og elevene godt hjelpt av bygdefolket på Rekdal gjorde arbeidet. Her må spesielt nevnes Harald, den eine av ungdommene fra 1930-byggingen som var både rådgiver og deltok med byggearbeid. Under restaureringsarbeidet ble den gamle hytteboka funnet. Den var gjemt under restene av gulvet. De siste som hadde skrevet i boka var 4 russiske krigsfanger som hadde rømt frå tyskerne og som gjemte seg i hytta en kort periode fredsvåren 1945. Det var nok de som hadde gjemt boka så godt. Rekdal Idrettslag har i dag ansvar for å holde hytta i stand og det er mulighet for å kunne overnatte i den, nøkkelen står i på utsida.  

Kilder:

Mest tatt fra Odd Sørås sin artikkel i Romsdal sogelag. Olav Rekdal sine nedtegnelser. Fra en artikkel av lærer Roger Aakernes i Vestnes Sogelag sitt årskrift 2000 om Gjesteboka som han og elevene fant og tok vare på. Nordvald Bjørkevoll, et skriv om Hungnesen og Røverhytta.

 

Bildet i teksten er Røverhytta langfredag 18.april 2014 med Skjeringen i bakgrunnen. Bildet under viser peisen som ble restaurert og noe av den spesielle takkunstruksjonen.

Artikkelen endret 19.04 2014 og 25.04.2014