AUGUSTINUS

Augustinus

Ho Guri på Nøre Heggdal var oldemor til oldemor mi på Bjørnerem. Ikkje berre det. Ho var oldemor til oldefar min på Klauset og, altså dobbel slekt. Guri var fødd om lag 1759, eg håper ho ikkje blir forveksla med Guri i Vågja (Rakvåg) som var trollkjerring i følgje segnet.

Guri Augustinusdatter var fullt navn på vår 3xtippoldemor. Og med eit slikt fint namn så blir ein då litt nysgjerrig på opphavet.  

Augustinus var eit sjeldan namn i Romsdal amt (amtet tilsvarte omtrent dagens Møre og Romsdal fylke) på den tida. Berre to stykke hadde dette sjeldne namnet i 1801 og dei var busett på Nerland i Vistdal. Og med litt leiting og hjelp så finn vi ut at Guri kom frå Vistdal. Faren var Augustinus Knutsen fødd ca. 1704 og var brukar på ”Herut” på Nerland. Han var også kyrkjetenar. Augustinus var gift med ei jente frå Tjelle, Ingeborg Didriksdatter. Augustinus kjøper 1/2 vog i Tjelle i 1735, vi må da rekne med at han var drivar der ei tid. Men da det forferdelege Tjelle-skredet i 1756 ramma bygdene rundt Langfjorden hadde nok Injebær (som var uttalen på Ingeborg) og Augustinus flytta til Nerland.  

Kor kom han så frå. Over fjella fra Langfjorden er det slett ikkje langt til Isfjorden, og der på garden Heen er det i 1664 ein fenrik Augustinus. Og i år 1700 finn vi ein Augustinus Augustinusen der. Så i 1728 finn vi ein Knut Augustinussen som får skjøte på Heen. Han skulle passe til å vere far til Augustin Knutsen som kom til Nesset og får skjøyte på ein del av Tjelle i 1735. Korleis Augustinusnavnet kom til Isfjorden veit vi ikkje. Augustinus var eit namn brukt ein del på ytre nordre Nordmøre på 1600 og 1700-talet. Så kanskje flyt det noko gamalt nordmørsblod i oss etter Guri.

Men så enkelt er det nok ikkje. Der er ikke alltid slik at det som såg opplagt ut er det rette. Når ein driv å sjekke ut ting, så kan det dukke opp kjelder som vi kan rekne som svært påliteleg og som slår beina under gjettinga. Slik også her da ein skiftedesignasjon fra 1734 kjem fram i lyset. Og her får vi greie på kven som er foreldrene til Augustinus. Dei kjem fra garden Åfløy, like i nærheten av Tjelle på grensa til dagens Molde kommune. Og navna på foreldra er Knut Olsen og Siri Paulsdatter (Knut og Siri blir da mine/våre 5xtippoldeforeldre), Ved skiftet har også Augustinus søsken; Paul, Anna og Siri. Kjeldene viser at det budde ein Knut på Åfløy både i 1701, i 1707 og da det var registrering for skoskatten i 1711 står det at Knut og "quinden" (altså kona) budde der saman med ei Giertrue som kanskje var tenestejente.  Mest sannsynleg er det nok at det er den same Knut som har sonen Augustinus. Men kvifor han døper ein son Augustinus er det vanskeleg å få greie på. Forbindelse til Augustinus-ene i Isfjorden kan vi fortsatt ikkje sjå bort fra.

Nei vi kan ikkje det, men så dukka det opp nye innspel. Det viser seg at nokre år før Augustinus på Åfløy var fødd så var det ein prest i Nesset som hette Christen Augustinusen. Kanskje hadde faren Knut blitt så begeistra for denne presten at han ville minne han med eit av sine barn. Ja det er vel ikke umulig at samenhengen er slik. For det hendte visst rett som det var at noen fikk navn etter "finare" folk.

Augustinus på Nerland drukna utafor Nesje den 10. juni 1760 og etterlet seg 7 barn. Guri som kom til Nord-Heggdal var yngst i søskenflokken, berre 1-2 år då faren kom bort.

Augustinus på Nerland og Didrik på Tjelle sette spor etter seg  og mange fikk etter dei døypenamna Augustinus, Augustin eller Augusta og så Didrik. Men på slutten av 1800-tallet forsvinn disse navna ut av dåpslistene. Augustinusene i Nesset spøkte visst med at dei hadde navnet sitt etter ein gamal munk, ja alle var vel ikkje så nøye med sølibatet så kven veit. 

Kanskje på tide med ein ny Augustinus eller August Didrik i slekta, det hadde nå vært kjekt.

Det vart ein  Augustinus på Heggdal da barnebarnet til Guri, Hans Hansen, døper sin 3. son for Augustinus i 1826. Denne Augustinus gifta seg i 1851 med ei tilårskomen enkje på Ræstad, Ane Rasmusdatter som da var 45 år og ho og Augustinus fikk ikkje barn saman. Dermed vart det med dei eine Augustinusen på Otrøya.

Historia om Augustinus er noe omskrevet 15.04.2014 og 01.06.2014 etter at gode bidragsytere har komme med nytt kjeldemateriale her på DIS-forum Nok et eksempel på kor mange dyktige personar det er som trår til og hjelper oss med å få kjennskap til slekta vår. 

Tipp tippoldeforeldre fra Midsund kommune med forgreninger

På denne siden vil jeg fortelle litt om mine tipp tipp-oldeforeldre som har sitt utgangspunkt i dagens Midsund Kommune. Men folk flyttet på seg også for 2-300 år siden også, og vi kan se forgreninger til omliggende kommuner som Fræna, Nesset, Rauma, Vestnes, Skodje, Stranda osv.

Egentlig skulle det være 16 tipp-tipper her. Oldeforeldra til bestemor fra Klauset og bestefar fra Bjørnerem. Men da bestemor og bestefar var tremenninger er det et par som blir felles, altså bare 14.

Jeg mangler bilder fra gardene de kom fra og bilder og historier om folket. Så om noen har slike og kan sende dem til meg hadde det vært kjekt.

 

 

[48] Jon Iversen Tomren Rørset f 1787- død 1873

 

I 1815 dukker Jon Iversen opp som bruker på garden Rørset (lokal uttale Rærsætt) gr. nr. 64 br. nr. 2 (kalla ”Sør i Gara”) på Otrøya i Midsund kommune. Bygdeboka for Midsund III (side 729) har ingen ting om opphavet til denne Jon og kona Inger Iversdatter. Det vil vi her prøve å bøte litt på. Hverken Jon eller kona er å finne ved folketellinga i 1801 i ”Akerø” som Otrøya hørte til. Paret må vi da tro var innflyttere.

Litt graving fører oss til Tomrefjord der det på Tomren Store var en Ivar Jonsen som 21 oktober 1787 har hjemmedøpt sønnen Jon som litt senere blir velsignet i Vestnes Kirke. Hjemmedåpen ble foretatt av Jacob Rasmussen Løvold på nabogarden. Jon blir konfirmert i 1805, 18 år gammel. Mellom Tomrefjord og Skodje er det kort vei over Tomrefjellet. Kanskje var det på en av sentrene i dette felles beiteområde at Jon traff sin utkårede, eller var det i et lag der slekta var samla, for Jon og hans tilkommende skulle visstnok være tremenninger. I alle fall har Jon falt for ei Skodje-jente, og 30. mai 1812 finner vi denne forlovelsen i Skodje:

Ungkarl og Soldat Jon Iversen Stor Tombre med attest fra prost Stub 28. mai d.aar og Pige Inger Iversdatter Stor Engset. Forlovere Ole Rasmussen Langsten, Arret Arretsen Frostad.

Heller ikke bygdebok for Tomrefjord har mer om Jon og Inger, men de dukker altså opp på utsida av Otrøya ikke lenge etter at de er gift. Eldste sønnen Rasmus finner vi ikke dåpen til, han må høyst trolig være døpt i Aukra som mangler kirkebøker for perioden 1808-1817. Ved konfirmasjon i 1829 er han ført fødd 4. des. 1813.

At Jon ble bruker på Rørset kommer sikkert av forbindelse til den forrige brukeren der, Hanibal Pedersen som kom fra Fiksdal og var var gift med Ingeborg Rasmusdatter som var fra Løvold, Tomrefjord. (se dåp og forlovelse ovenfor).

Ved FT 1865 har Jon overlatt garden til sønnen Iver, Jon er da oppgitt å være 81 år og føderådsmann. Bruket har hest, 7 kveg, 24 sauer og 16 gjet. Altså en stor og fin buskap. 

Jon dør 13, mars 1873, han er da kalla kaarmand og enkemand fødd 1785. Fødselsår ved død har som vanlig noe feil i disse gamle kirkebøkene, her altså 2 år feil. Jon ble altså forlovet 30 mai 2012 og 26. juli ble han viet med

 

 

[49] Inger Iversdatter Stor-Engeset f 1783 – død 1864

 

Inger er døpt i Vatne kirke 27.juli 1783. Fadderne er alle fra Engesetdal, og det var Else Pedersdatter Indre Ekrol som bar henne til dåpen. (3xtippoldemor, se [39] og [79] Birkevollslekt/Eik).

Inger vaks opp på Stor-Engeset i Skodje, på Stor-Olagaren br nr 3. Med foreldre Iver Ingebrigtsen og Synnøve Pedersdatter. Slekta bakover har grener både til Vestnes og til Stranda (Synnylven). Inger var nr 4 i en søskenflokk på 7. Ho ble konfirmert i Skodje kirke i 1799. Om slekta kan en lese mer i bygdebok for Skodje bind 2 side 626. Boka er utgitt på Nasjonalbiblioteket på nett. Men en skal være obs på en del feil i de gamle bygdebøkene! Da det er folketellling i 1815 har Inger ei tjenestetaus (Synov Nilsd) 15 åt gammel til å hjelpe seg.

Inger og Iver fikk disse barna:

Rasmus f. 1813, kom til Ona.

Helge (jente) fødd 1816 ble 7 år.

Iver f. 1818 tok over etter foreldra.

Ingebrigt f. 1821 ble 3 1/2 år.

Jon fødd 1824 ble vår tippoldefar [24] kom til Bjørnerem

Hans Sivert fødd 1830!  kom til Rakvåg.

Inger dør 5. juli 1864 med oppgitt alder 84 år (et par år feil i kirkeboka også her).Dødsårsak er alderdomssvakhet.

Iver som tok over bruket hadde ikke barn og etter han kom en ny slekt inn på bruket på Rørset.

 

[50] Haldor Jørgensen Akselvoll f ca 1789- død 1850

 

Det ser ikke ut som om presten har klart å føre inn dåpen til Haldor, men han må være fødd ca 1790, Ved konfirmasjonen i Aukra kirke 19 dom Trin (4. oktober) 1807 har han oppgitt alder 18 år. Ved folketelling 1801 har vi Halvor Jørgensen 11 år, ”hans børn”. Dette må vi tyde slik at Halvor var sønn av Jørgen sin første kone Anne Trondsdatter fra Nakken i Fiksdal og at han er kalla opp etter hennes farfar Haldor (Halda) Frostad. Dette går ikke klart frem av Midsund III. Men skifte i 1790 etter Anne bekrefter at Haldor er hennes sønn. Vi har også et skifte på Nakken i 1800 etter Haldor sin morfar Trond Haldorsen som bekrefter dette. I skiftet er Haldor og søsteren Marit arvinger. Det er ikke den store arven, Haldor får verdier for om lag 4 daler. Som vi ser så måtte Haldor bli morløs ikke lenge etter fødselen. Så det var nok stemora Marit som kom til gards kort tid etter som passa på ham. Og Haldor ser ut å vokse opp og snart ta ansvar. Allerede i 1809, ca 20 år gammel, får Haldor skjøte på Akselvold, br. Nr. 1 (”Oppmed Garda”). Han tar altså over bruket som faren hadde bygsla. Kjøpesummen er 350 riksdaler som han betaler til selger Anne Kristina Danholm. Ho var kjøpmannsdatter fra Dryna. Han lånte hele kjøpesummen av Romsdals overformynderi mot pant i eiendommen. Far og stemor fikk kår. Selv med  stor gjeld og et ganske stort kår til foreldra så ser det ut som om Haldor har klart sine forpliktelser. En må vel regne med at fiske også her var en betydelig tilleggsnæring. Vi ser i skifte etter mora i 1790 at det var mye fiskevegn på garden og parter i åttringsbåter. Etter hvert leide Halvor også ut en del jord som han hadde inntekt av. Dette ble da etter hvert nye bruk på Akselvoll. I 1815 var det folketelling i Aukra. Da har Haldor tjenerne Nils 19 år og Lisbet 14 år. 20.mars 1850 er Haldor ført død, hans alder er da oppgitt til 50 ½ år.   

Rundt 1810 hadde Haldor gifta seg med

[51]Gulina Knudsdatter Orvik Akselvoll. Fødd 1790 død 3.april 1858.

 

13. juni 1790 finn vi i kirkeboka for Aukra at Knud Tronsen Ohrvig og hustru Signi Jonsdtr døper datteren Gulina. Fadderne er fra Orvik og nabogardene Tangen og Rakvåg.

Orvik er en del av garden Raknes Nedre i Midsund (må ikke forveksles med Orvik i Vatne). Her på br.nr 9 Rabben vokste Gulline opp sammen med 3 søstre. Mora Sigri (Signi) var fra Skjerve i Romsdalen, like ved Trollveggen,så her får vi også Raumablod i slektsårene.

I følge folketelling 1801 var det i Agerø (Aukra) to personer med navn Gulina, begge er Knutsdøtre. Begge er 11 år. Den ene er datter på garden Raknes Nedre, og den andre er tjenestepike på Magerøy. Jeg er temmelig sikker på at dette er samme person som er oppført på begge plasser, og er vår Gulline Knudsdtr. Allerede som 11-åring måtte en altså av sted og gjøre nytte for seg. Hjemme var storesøster på 14 og da var de godt nok hjelpa der. På bruket på Magerøy var det to smågutter på to og fire år å passe på. Men Gulina var hos gode granner og slekt så ho led nok ingen nød. Gulina er konfirmert samtidig som mannen Haldor, så her var det to som kjente hverandre godt fra barndommen.

Manglende kirkebøker gjør at vi ikke nøyaktig vet når Haldor og Gulina giftet seg. Men det må være ca 1810. Eldstebarnet Jørgen er 4 år ved folketelling 1815 og da fødd ca 1811. Neste barnet, Knut kom i 1819, han henta seg kone fra Frostad i Tomrefjord og fikk seg en plass på Akselvoll. Så i 1824 kom [25] Signy som brakte Jørgen-navnet til Bjørnerem. Flere barn ble det ikke. Jørgen f. 1811 tok over bruket i 1842, og vi må regne med at Haldor og Gulina da ble kårfolk. Siden har slekta sittet her på hovedbruket og etter hvert på flere bruk som kom til. Blant etterkommerne kan nevnes Paulus Akselvold (f 1912) som kom med Akselvoll-navnet til Tomrefjord.

Kaarkone Goline Knudsdatter Axelvoll 68 aar” er ført død 3. april 1858.  

Om Akselvoll kan en lese i Midsund III fra side 67

 

[52]Hanibal Pedersen Magerøy f 1797 død 1883

Den 12 mai 1797 blir Hanibal på Magerøy døpt i Aukra kirke. På den tida var det ikke kirke på Otrøya (kom i 1878) så da måtte de i båt og til Gossen for å få utført kirkelige handlinger. Det flotte navnet Hanibal (uttalt Hamballj) fikk han etter farfaren Hanibal Orset på innsida av Otrøya. Hanibal er et navn som vi finner brukt i området her, spesielt i Vestnes og Midsund fra slutten av 1500-tallet og ut på 1900-tallet. Navnet kommer utvilsomt fra Hanibal Jensen Gjelsten vår slektning på Gjelsten som drev stor i trelasthandelen rundt år 1600. Hanibal på Magerøy er den siste i vår slekt som bærer navnet. Når sønnen Nils skulle døpe sine barn så var det nok meninga at første sønnen skulle hete Hanibal, men først kom det to døtre og som skikken var fikk de navn etter farmor og mormor. Det tredje barnet ble også jente. Ho ble hetende Hanne og er nok oppkalla etter farfaren.Dermed ble gamlefar oppkalla på sin måte og Hanibal-navnet døde ut også i denne grena av slekta. Hanibal vokste opp på bruk nr 4 "På Næsa", som var det opprinnelige hovedbruket på Magerøy. Jeg vil tro at det er dette bruket som også ble kalla  Hamballj-garden selv om Midsund III påstår dette var brukt navn på nabobruket. Hanibal tok over etter faren da han bygsla bruket i 1825 og foreldra fikk kår. I bygselavgift skulle han betale 3 spesidaler i årlig landskyld. Når vi kommer til folketellinga 1865 er Hanibal  kalla føderådsmann på Magerøy, han er da 67 år og "husbondens fader". Der ser ut som Hanibal har drevet godt. Buskapen på garden vokser fra 5 kyr, 7 sauer og gris i 1835 til 8 kyr, 20 sauer og 4 geiter samt gris i 1855. I tillegg til gardsarbeid var det selvsagt fiske som var levevei også her. Av tidligere skifter på garden ser vi at de har part i flere færinger, i kastenot og mange garn. Etter et langt liv dør Hanibal 25. juni 1883, 86 år gammel og 3 dager senere gravlegges den siste Hanibal på Otrøya. Dødsårsak er oppgitt å være gikt.

 

Hambal-navnet har vakt en spesiell interesse og for spesielt interesserte kan jeg vise til mine tematråder om Hanibal i DIS-slektsforum.

Hanibal giftet seg med

[53]Anne Nilsdatter Hagset Magerøy f 1789 død før 1865.  

Anne kom fra innsida av Otrøya. Faren var fra Oppigarden på Gjelsten, og vi må vel regne med at det ble en del turer over fjorden til farbror Johan sammen med søsken og halvsøsken. Når Anne er 11 år mister ho faren, og ved folketelling 1801 ser vi Anne bor sammen med mor og søsken, men at det nå er halvbroren Einar som er husbonde. Konfirmasjonen til Anne har jeg ikke funnet, ved folketelling 1815 har ho flytta fra Hagset, og vi må regne med ho har tjeneste på en eller annen gard. Så den 10. juli 1825, 36 år gammel gifter ho seg i Aukra kirke med Hanibal. Det blir to barn. Nils[26] som tar over bruket og Pauline som blir gift med Rasmus Ingebrigtsen Ræstad. (Han var bror til Erika som har stor etterslekt i Vestnes). Midsund III har ingen død på Anne. Ho er borte ved folketelling i 1865. Jeg er bra sikker på at ho er den ”Ane Nielsd Gaardmandskone Magerø 67 aar som er ført død 12.mai 1854.     

--------------------------------

Et kjent Magerøynavn er den landskjente forfatteren Ragnhild Magerøy (1920-2010). Ho debuterte med romanen Gunhild i 1957, en roman som sitat: ”- vakte atskillig oppsikt da den kom ut, særlig fordi den så åpent og direkte skildret kvinners erotiske lengsler

Ragnhild var født i Fræna og oppvokst på Eide på Nordmøre. Bestefaren var fra Magerøy (bruk nr 1). Vi er ikke i slekt med Ragnhild direkte gjennom Magerøyslekt, men via slekt fra Sør-Heggdal var bestemor Berit Anna og Ragnhild 8-menninger.

-------------------------------------------------

 

[54]og [56] Hans Hansen Langset Nord-Heggdal f 1790 død 1852.

 

Den 26.09 1790 er det døpt et ”Uægte barn Hans” i Røe kirke i Nesset prestegjeld. Faren er Hans Knudsen Langset og mora er Guri Augustinusdatter Nerland. Det må være han vi finn på Grøntvedt i Nesset ved folketelling i 1801 benevnt som Hans Hansen oppfostringsbarn 11 år. Om folket på Grøntvedt er av slekta eller om det er en passende familie som får betalt for å ha gutten har jeg ikke funnet ut av. Faren Hans Knutsen Langset ser ut til å sitte godt i det og hadde nok ikke problem med å betale for oppfostringa til sitt eneste barn. Ved samme folketelling er mora Guri kommet til Mordal i Aukra (Julsundet) som tjenestefolk. Hans må på et eller annet tidspunkt fulgt etter fra ”Bjørnsons rike” og ut til Romsdalskysten, men vi vet ikke når. Har ikke funnet han konfirmert verken i Aukra eller Nesset. I 1815 finner vi både mor og sønn på Nord-Heggdal, Nerigarden bruk nr 1.

På Nord-Heggdal var [110]Kolbein Arnesen bruker til han døde i 1805. Enka [111] Ales Kristoffersdatter gifta seg da på nytt med en Morten Paulsen, men Morten ble snart enkemann og nå gifta han seg med enke Guri Augustinusdatter, ho var 60 år og hadde tidligere vært gift med Lars Larsen Berg, de budde på Mordal (Aukra 4 side 236). Omtrent på samme tid (rundt 1815) gifter Hans seg med Mali, datter til Kolbein. Hans kjøper bruket i 1816 av svogeren Arne for 73riksdaler + 2 kår. Kår både til svogeren som han kjøper av og mora Guri og stefar Morten.     

Om Lars var ”farlaus” så ser det ikke ut til at det har hemmet gutten fra Nesset, Han måtte være en dyktig og evnerik mann. Han var varaordfører 1840-41 og ordfører i gamle Aukra kommune 1842-43.

På Nord-Heggdal var det ei stampe. Denne brukte dei til å stampe vadmål i. Vadmål (vadmel) var et stoff  som blei brukt til klesplagg. Frå heile Aukra prestegjeld, frå gardane på sørsida av fjorden og enda til frå Sunnmøre kom dei for å stampe vadmål (etter Midsund I). Denne stampa i Heggdalselva var bygd av vår Hans Hansen omkring år 1820. 28. november 1852 dør ”Kaarmand Hans Hansen”. Ved skifte etter han i 1853 var netto arv 62-3-8. Hans gifta seg altså med

Endret 09.04.2015. HB Gjelder sivilstatus til Guri Augustinusdatter. 

[55]og [57] Mali Kolbeinsdatter Nord-Heggdal f 1793, død 1863

 

Mali ble døpt i Vågøy Kirke i Fræna 28. juli 1793. Fadderne er alle fra nabogarder på innsida av Otrøya. Ved FT 1801 bor ho sammen med foreldrene Kolbein og Ales og 3 søsken. I tillegg får ho ei søster i 1802. Både Mali sin konfirmasjon og giftermålet som må ha vært ca 1816 skjer i den perioden kirkebøkene er borte. I folketelling i 1815 bor ho hjemme på garden, det gjør også Hans, men de er ikke gift ennå. Mali kan på morsida via Beinset føre slekta tilbake til Store-Rasmus på Myklebust og ganske sikkert via Orten tilbake til Røsok og til Synesslekta på Vigra, der Jon Bårdsen Synes er den første vi sikkert kjenner til fødd ca 1400.

Mali fødte 9 barn, og nesten utrolig med den tids barnedødelighet så vaks alle opp og ble gift. Eldste gutten Kolbein født i 1819 og den yngste, Rasmus i 1838. Da var Mali altså 45år. Med så mange oppvoksende barn skjønner vi det ble en veldig stor etterslekt etter Hans og Mali. Deriblant altså våre tippoldeforeldre [27] Guri og [28] Lars.

Hans og Mali blir altså  doble tipptippoldeforeldre, i anerekken nr 54 og 56, og nr 55 og 57. Etterkommerne etter Mali og Hans har sittet med bruket på Heggdal helt til vår tid.  

Mali ”Kaarenke” dør 22.januar 1863.

--------------------------------------

Den kjente statsråden og industrilederen Eivind fra nabogarden Reiten er vi også i slekt med gjennom Mali på Nord-Heggdal. Vi blir sjumenninger sier slektsprogrammet.

--------------------------------------

[58]Nils Einarsen Hagset f 1804 død 1873

Nils er døpt 3. juni 1804. Fadderne er fra Tautra, Nord-Heggdal og Hagset. Foreldre er Einar Nilsen Hagset og Ales Jonsdatter fra Tautra som på morssida er av Stor-Rasmusslekt. Ved FT 1815 finn vi han som 10 år gammel på Krogsgarden br. nr. 1 Hagset sammen med foreldre og tre søsken. Når han komfirmeres vites ikke, da presten i Aukra på den tid ser ut til å hatt skrivevegring. I 1830 bygsla han bruket på heimgarden for 30 spesidaler. Samtidig gir han kår til foreldra. Trolig gir Nils fra seg bygselen på bruket rundt den tid datteren [29]Anne Kristine gifter seg i 1860. Nils er i alle fall titulært som føderådsmann ved Ft 1865 og som kårmann når han dør 13. oktober 1873. Nils gifter seg 7. juli 1833 i Vågøy kirke med

[59]Johanne Pedersdatter Magerøy Hagset f 1802 død 1858.

Johanne er søster til Hanibal ovenfor. Ho blir døpt 10. februar 1802. Foreldre til Johanne og [52] Hanibal var Peder Hanibalsen som kom fra Orset og Sigri Jonsdatter fra Magerøy men med foreldre som kom til Magerøy fra Frostad i Tomrefjord.

Nils og Johanne fikk 4 barn. Eldste barnet Einar gifta seg til Futvik i Aukra. [29]Anne Kristine  tok altså over på Krogsgarden på Hagset. To sønner, Anders fødd 1840 og Nils fødd 1844 dør med tre ukers mellomrom i 1848. Hva sønnene dør av er ikke oppført i kirkeboka, men det er neppe av smittsom sykdom da dette skulle føres opp. 21. mars 1858 ”dør Gaardmannskone Johanne Pedersen Hagset 55 ½ år”.

Krogsgarden på Hagset har navnet sitt etter Krogfamilien som budde på Hagset. Samme familien hadde også tilhold på Vatne hvor vi har Krogsætra. En Erik Krog er nevnt som bruker på Hagset i 1620.  

 

 

[60]Nils Pedersen Blø Klauset f 1794, død 1843 (20/8)

 

Peder var fra Blø på Midøya.Han er døpt 3. august 1794 i Aukra Kirke. Foreldrene var brukere på Blø. Det var Peder Nilsen og hans hustru Else Paulsdatter (Povelsdtr) som var fra Midsund Indre (Misundbøen).

Bygdeboka, ( Midsund II side 304) er litt misvisende om slektsforholda tilbake her. Det sies at Nils sin farfar Nils Rasmusen Blø var gift 3 ganger og lurer samtidig på om han også var gift med Ingeborg Hanibalsdtr Nakken i Fiksdal. Det er ikke noe å lure på, for i kirkebok for Veøy finner vi enkemann Nils Rasmusen Blø af Agerøe gjeld og Ingeborg gift. Men Ingeborg må være død ikke lenge etter vielsen. Og Nils Rasmussen gifter seg raskt opp igjen med en Berit Pedersdatter Drynjesundnes som da blir mor til de barna som ikke er fra 2. ekteskap, men trolig fra det 4. slik at våre aner bakover her går til Drynjesund og Tøssebro i Skodje og ikke til Ramsvik slik bygdeboka gir inntrykk av.   

Gjennom mora Else kan Nils Pedersen føre anene tilbake til Birkevoll og Gjelsten så her ser vi enda et døme på hvordan de gamle slektene tvinner seg sammen.

Nils vokste opp sammen med 4 søsken på Blø. I tillegg hadde han 2 søsken som døde som spedbarn. Ved FT 1801 er Nils 7 år sammen med foreldre og søsken og han har sin tante boende på garden til å passe på seg. Ved FT 1815 har Nils flytta hjemmefra, er vel i tjeneste på en eller annen gard i distriktet. Nygift i 1822 bygsler han så en plass på Søre-Klauset. For bygselen betaler han 12 spesidaler. I tillegg måtte han til Aukra Kirke, som var eier av garden, årlig betale 1 spd. 1 ort. Og til bonden på hovedbruket måtte han årlig arbeide 6 dager (2 dager i hver onn). Men så kunne han ta einer og older samt nedfallne tre av samme slag til brensel (fra Midsund I). Nils var eldste sønnen på Blø og skulle vel slik ta over der, men slik ender det altså ikke. En yngre bror Paul tar over på Blø og Nils fører slekta vår til Klauset. Nils gir trolig bruket over til sønnen Peder i 1861 og i FT 1865 finner vi han som føderådsmann 75 år på bruket. 19. november 1869 dør så Kaarmand Nils Pedersen Klausæt 75 ¼ år af forstoppelse. Som vi ofte ser i de gamle kildene så bommer de ofte på aldersangivelse. Her er det folketellingen som er litt feil.

 

[61]Siri Kristensdatter Hollingen Klauset f 1789 død 1875

Siri var fra Hollingen i Julsundet (I dag Aukra kommune). Ho var døpt i Aukra 22. februar 1789. Med foreldre Kristen Pedersen og Berit Tronsdatter. I 1801 er ho 12 år og bor hjemme hos foreldrene sammen med 3 søsken. Siri og Nils blir gift 4. november1822 som var en mandag. Siri er da skrevet Bondepiken Sigri Christensdtr Bløe 30 aar. Igjen har presten vært litt rund med aldergjengivelse. At ho er skrevet Blø ved vielsen tyder på at ho da hadde opphold der.

Siri og Nils fikk 4 barn. Sofie i 1824 som ble gift med mann fra Hatlehol i Vatne og kom til Hegdalsvik. ”Tippetausene/Hønetausene” i Fiksdal (Nakken) var barna til Sofie. Andre barnet Martha Torine f 1826 ble noe tilårskommen gift i 1871 og kom til Hagset, barnløs (Midsund I side 278). Så i 1829 kom tvillingene. Kristi fødd 4/7 og [30]Peder fødd dagen etter.  Kirsti kom til Lervik på Blø Midøy. Eneste barnebarnet hennes, Rasmus Ingvald Johansen Midsund reiste til Amerika.

Siri er kalla gift føderådskone ved folketellinga i 1865. Enke og kårkone Siri Kristensdatter Klauset dør 12.juli 1875, og skulle da bli 86 år gammel. 

Nils og Siri med barna er altså den første familien i slekta som har tilhold på Klauset.

  

[62]Knut Bjartesen Hestad f. 1794, død 1850

Knut Bjartesen er hjemmedøpt onsdag 19. november 1794 melder kirkeboka. Foreldre er Bjarte Knudsen Hestad og Marit (Maritte) Jensdatter.

Hestad er en gard/grend i Fræna kommune. Om lag 5 km østover fra fergeleiet Hollingen i retning Aureosen. Her på br nr 1 Hestad vokste Knut opp. Ved folketellinga i 1801 er han sammen med foreldre og 4 søsken. Ei søster til ble fødd i 1801, men ho ble bare 2 år. Knut overtok i 1820 plassen Åndhaugen (br nr 2) som lå  under farsgarden og betalte broren Jon 16 spesidaler. Navnet på plassen kom nok av at den grensa til garden Åndal. Knut dør 8.januar 1850 i følge bygdeboka. 8. januar 1850 dør ”Knud Bjarteson Pladsmand Hestad”. Det er skifte etter Knut i november 1850. Det er mye gjeld så det blir ikke så mye igjen på enka og barna. Bruket blir solgt til sønnen på nabobruket (br nr 4). Knut giftet seg 8. juli 1827 med

 

[63]Eli Jonsdatter Hestad f 1800, død 1875.

Eli var fra nabobruket, bruk nr 3 på Hestad, så her var det kjentfolk som slo seg i lag. Vi finner Eli døpt 10. august 1800 sammen med tvillingsøsteren Megtil. Eli lever opp men Megtil dør i 1803. En annen søster Ane Martha fødd i 1796 dør også i 1803. Så det blir to gutter og to jenter i barneflokken som vokser opp. Foreldra til Eli var Jon Ellingsen som kom fra Aure i Fræna og Elisabeth Jensdatter fra Rødal i Fræna.

Eli og Knut fikk 7 barn. 6 av barna levde opp. Den førstefødte Ole i 1828. Tippoldemor [31]Ane Marta var barn nr 5 og den siste Jon kom i 1843 og var altså 7 år da faren døde. Eli får føderåd (kår) på bruket, men må nok rundt på bygda for å tjene til føden for seg og barna. I 1865 er Eli ”Logerende Føderaadskone ” på garden Helset i Fræna. Eli dør 22. oktober 1875 som kårenke på Hestad.

----------------------

For de som er interessert i slekt via DNA så er det interessant å følge morslinja som slekta kan følge fra bestemor Beret Anna Klauset hennes mor Karen Severine Pedersdtr videre til Ane Marta Knutsdtr Klauset,så til Eli Jonsdatter Hestad og videre til Elisabeth Jensdatter Hestad og til første kjente ”stammor” Anne Nilsdatter Rødal f ca 1730.  Andre veien til min mor Helga og hennes søstre og deres døtre, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Det er vel 11 generasjoner så langt.  Disse har samme mtDNA som bare føres videre fra mor til datter. 

3 x tippoldeforeldre.

 

[96] Iver Jonsen Tomren 1750-1827

Iver kom fra Tomrefjord. Fra Tomren-Store, Jogarden II som bruket har blitt kalla i bygdeboka. I kirkeboka for Veøy 1750 kan vi lese at Domin Exaudi dette året som var 10. mai så vart 4 barn døpt i Vestnes kirke. Det ene barnet var «Jon Iversen Tomrens søn, kaldet Iver. Spons [faddere] Ingeborg Knudsdatter Lille-Tomren, Kirsti Siursdatter Tomren, Hans Pedersen ibid:, Ared Olsen Ibid: og Fredrich Eriehsen Lille-Tomren.» Jon vokser opp sammen med broren Eilev som var fødd mens familien budde på Skodje. Det var også en 3. bror, Jon som døde året etter at Iver var fødd, og samme året i 1751 ble Iver morløs omtrent 1 ½ år gammel. Så det var stemora Marit Hansdatter Frostad som tok seg av han og broren. Har ikke funnet konfirmasjonen til Iver. Han er nevnt ved ekstraskatten i oktober 1762, da som eneste sønn på bruket. Den 14 år gamle broren Eilev er alt kommen i tjeneste, han er nevnt som tjener under Frostad.

Den 20. mai 1777 i Vestnes kirke er det trolovelse mellom ungkarl Iver Jonsen og pige Helge Rasmusdatter Løvoll. Forloverne er Knut Knutsen Nedre-Frostad og Rasmus Pedersen Langsten. Og snart blir det bryllup, den 15. juni er det vielse i Vestnes kirke.

Samme året som Iver gifter seg tar han over bruket i Tomra, med bøkselseddel på 1 pund 15 mark. I 1801 får Iver auksjonsskjøte på 20 mark i Tomren og bøksel på 1 pund 15 mark.  Ved folketellingen samme år er Iver og Helge på garden sammen med datter Anne og sønn Rasmus. To år senere kommer Iver og Helge på kår, da svigersønnen Ole Knutsen Frostad tar over og får skjøte på bruket. Iver lever til 1827 og blir 77 år. Han dør 9. oktober og 16. november er det begravelse (jordpåkastelse).

Om forfedrene til Jon som kom fra Sunnmøre kan du lese om i stykket om Tor- og Amundslekt.

 

[97] Helge Rasmusdatter Løvold Tomren. 1744-1820

Helge var døpt i Agerø 9. april er det ført i kirkeboka for Veøy. Ho er altså en av få vi har bekreftet dåpsdato på i Aukra som ikke har kirkebøker før i 1783. Vi tar med hele innførselen fra 2. pinsedag i 1744, der vi først ser at Iver sin kone blir introdusert og videre: "Feria II da Pentec. NB: Rasmus Fiksdal Strandens barn ere tilforn den 9. April af Presten H? Jacob Lund bleven Døpt udi Agerøe  og kaldet Helge. Fadderne ere Berit Eriksdatter Fixdalen, Marit Larsdatter ibid:, Ingebor Hansdatter ibid: Ole Torsgaarden og Peder Baarsnes." (se kirkebok )

Som vi ser budde Helge på garden Fiksdalstrand i 1744. Der budde ho sammen med faren Rasmus Rasmussen og mora Anne Jacobsdatter og etter hvert flere søsken. Når Helge var 14 år (1758) flytta familien til Løvold i Tomrefjord. Jeg har valgt å kalle henne Løvold, for det var det som ble skrevet når hun ble konfirmert i Vestnes i 1762 og ved vielsen med den 6 år yngre Iver i 1777. Søskenflokken hadde blitt til tre når de flyttet. Tre søsken døde som småbarn. Av søskena til Helge så overtok Jacob f. 1753 farsgarden på Løvollen (Vestnes, Tomrefjordboka side 543). Om Søstera Ingeborg som var 34 år ved skifte etter mora i 1784 blir det i bygdeboka for Fiksdal sogn sagt at ho ikke vært nevnt etter skiftet. Men det får vi her avsanne. Ingeborg vart i 1791 i Bolsøy gift med fiksdalingen Hanibal Pedersen. Paret kom til Rørset på Otrøya, Midsund kommune. Og da er det klart at Helge sin yngste sønn [48] Jon Iversen, se ovenfor, tar over på Rørset etter sin tante (morsøster) fra Tomrefjord. (Midsund I side 39 og M III side 729).

Helge og Iver fikk 5 barn, i tillegg til vår forfader [48] Jon var det disse barna:

Berit f. 1778 døde ugift i 1809.

Rasmus f. 1780 ugift, døde i 1801.

Marit fødd 1785 ble gift på nabogarden Langsten (Tomrefjord side 576)

Ane f. 1782 fikk garden, gift med Ole Knutsen Frostad. Dei fikk datteren Brit i 1810. Men så følgte tragedien. Ane dør dagen etter fødselen og ti dager senere døde Ole. Den foreldreløse Brit levde opp på Gjerde i Tomrefjord, ble gift til Andersgjerde Rekdal. Blant Brit sine etterkommere kan nevnes ikke ukjente fotballspiller og trener Kjetil. Jogarden II ble solgt på auksjon og det var Jon Olsen på det andre Jogardsbruket som kjøpte. Om folket på Jogarden Tomren kan det leses i bygdeboka for Vestnes, Tomrefjord side 607-618. Vi må regne med at Iver og Helge fikk fortsette som kårfolk selv om det nå ble naboen som overtok. Helge Rasmusdatter dør 21. april 1820 og ble gravlagt 29. april.

Om Helge sin farslekt kan en lese under «Tor og Amundslekt»

Morslekta til Helge Rasmusdatter (Tomrefjordboka side 440):

Mor: [195] Ane Jacobsdatter Lid med foreldre:

[390] Jacob Rasmussen (ca 1640-1724). Usikkert opphav, kanskje fra Krogsetra Vatne etter bygdeboka. Vi vet at det på Krogseter var en Rasmus Krog der to av sønnene var Jacob og Gunder. De er begge nevnt i 1665. At det er disse to brødrene som kommer over fogderigrensa til Vestnes (Nakken og Lid) er ikke umulig. Men bevisene mangler.

[391] Helge Halvorsdatter (ca. 1680-1740) ukjent opphav, skifte Romsdal 1740.

 

[98] Iver Ingebrigtsen Stor-Engeset. 1749-1831

Den 3. juledag i 1749 døpes Ingebrigt Iversen Brunes sønn Iver i Skodje kirke. Og Dom 2. post Epiphan 1750 (18. januar) blir mora Kari Halvorsdatter Brune introdusert. Dermed har vi navn på foreldrene.

Det viser seg at Ingebrigt og Kari kom til Brune i Skodje fra Sunnylven. Se om dette nedenfor.

Sine første leveår tilbrakte Iver på Brune. Men i 1761 fikk faren bygsel på bruk nr. 3 Stor-Olagarden på Stor-Engeset og de flytta dit. Året etter, 1762 dør mora. I 1766 er Iver konfirmant i Skodje kirke. 

Iver gikk bare til nabobruket for å finne seg kone. Det var Synnøve Pedersdatter fra Minst-Olagarden på Engeset, ho var fødd 1751 så dei to hadde nok kjent hverandre siden barndommen. Trolovelsen finner vi i Vatne kirke 9. juni 1776 med Peder Knutsen S-Engeset og Størker Aagesen Storhaug som forlovere. 14 dager senere, 23. juni er det vielse i Skodje kirke, altså jonsokbryllup. Litt travelt har det nok vært for å bli gift slik at de unngikk å bli straffet for «leiermål». 18. august blir deres førstefødte, Karen, døpt i Vatne Kirke. Vi ser at de vekselsvis brukte kirkene i Skodje og Vatne, det var nok av praktiske årsaker. Kort kirkevei var det uansett.

Iver tok over på Stor-Engset etter faren. De drev nok bruket i lag de første åra. Etter bygdeboka så skulle Iver være en strevsom kar og får i 1779 premie fra SPL (Sunnmøre Praktiske Landhusholdningsselskap) premie på 1 rdl. for «flid og vinskibelighed».

Når vi kommer til ft. 1801 så er Iver betegnet som bonde og gardbeboer og bor da på bruket sammen med kone Synnøve, tre barn og en tjener. I 1811 blir Iver og Synnøve kårfolk da sønnen Lars overtar bruket som senere har gått i arv innen familien frem til vår tid. Iver Ingebrigtsen lever til 18. februar 1831 og blir begravet 22. februar.

Kjente forfedre til [98] Iver Ingebrigtsen:

Foreldre

[196] Ingebrigt Iversen Hauge Sunnylven, f. ca. 1713 død 1792. gift 2. pinsedag 1741 med

[197] Kari Haldorsdtr Åsen Sunnylven, f. ca. 1707 død 1762 fra Jakkenbruket Åsen. Bygdebok for Skodje har at Kari var fra Nakken, Fiksdal, men det er altså feil.

Ingebrigt og Kari kom først til Brune i Skodje og senere til Stor-Engset i Skodje. Det er skifte etter Kari sin bror Ingebrigt Haldorsen Åsen i 1768, da er Kari Haldorsdtr Engeset død og har etterlatt seg 3 barn: Iver Ingebrigtsen 14 år med formynder far Ingebrigt Engeset, Anne Ingebrigtsdtr 18 år med formynder Torstein Hauge og Helge Ingebrigtsdtr 10 år med faren som formynder.

Besteforeldre:

[392] Iver Ellendsen Hauge, brnr 2. Sunnylven. f. ca. 1680. Hans hustru var

[393] nn. Torstensdatter Hauge (har ikke fornavn)

[394] Haldor Ingebrigtsen , hans kone [395] har vi ikke navn på.

Vi tar også med dette fra denne DIS-debatten ved Tor Myklebust:

«Eit skifte i 1783 etter Brithe Halkjellsdtr Storhaug opplyser at ho var syster (må vere halvsyster) til desse tre brødrene frå Hauge, Torstein, Jon og Ingebrigt. På dette tidspunkt er berre Ingebrigt Iversen Stor Engeset i live. I følgje Skodje-boka var Brithe fødd i 1723 og først gift med Ole Olsen Vike frå Stranda og busett på Engeset i Skodje. I 1783 heitte enkjemannen Størker Ågesen. I Skodje-boka er Brithe sagt å vere frå Frøysa, så det er nok årsaka til at Ingebrigt har fått same opphavet. Einaste måten eg får dette til å gå opp på er at mor deira har fått Brithe utanom ekteskap og at ho kan vere oppvaksen på Frøysa. Men her er det fleire ting som burde vore sjekka. Eg har ikkje sett skiftet i original og opplysingane i Skodje-boka har eg heller ikkje kontrollert. Bl. a. fødselsåret til Brithe. I tingboka for 1705 (Sunnylven) 5. nov. er fleire personar nemnde med restansar, ser ut til å vere leiemålssaker. Deriblant ei Randi Torsteinsdtr Hauge.»

 Oldeforeldre:

[786] Torstein Ellingsen Hauge

[787] Ingeborg Gundersdatter Hauge.

 

[99] Synnøve Pedersdatter Stor-Engeset 1751-1838

På forvinteren 1751 er Synnøve fødd, dåpen finner vi i kirkeboka for Skodje slik: «Dom: 2 adventus døbt Peder Olss Stor Engesæts Datter N: Synneve.». Dåpsdag blir da 5. desember. Mora sitt navn får vi bekreftet ved introduksjon i kirken 1. nyttårsdag 1752 som Inger Knudsdatter Stor-Engeset. Synnøve vokste opp sammen med 5 brødre og var nr to av seks i søskenflokken i Minst-Olagarden. Det ser ut til at bare to av brødrene ble så gamle at de stifta familie. Knut f. 1754 som tok over bruket og Nils som ble gift til Skar. Synnøve blir konfirmert i 1767. Som eneste jente på garden må vi regne med at Synnøve tjente hjemme til ho 25 år gammel gifter seg med Iver fra nabobruket i 1776. I følge bygdeboka mister Synnøve både mor og to brødre i 1785. Jeg har kun funnet broren Lars f. 1763 som død dette året. Mora Inger lever i 1801, så her må vi sette store spørsmålstegn ved opplysningene i bygdeboka.

Synnøve og Iver fikk disse barna:

Karen 1776, ble gift til Stette (Skodje 2 side 438) 2 barn som vaks opp.

Berte 1778, gift til Ulvestad, Vatne. (Vatne II side 288) 7 barn som alle vaks opp.

Marte 1780, gift til Vestre, Vatne. (Vatne II side 540) barn.

[49] Inger 1783 (tipp tippoldemor som kom til Rørset i Midsund, Midsund III side 729)

Ingeborg 1786 gift i Tenfjord. (Vatne I side 100) 4 barn.

Helge 1786 død 1816

Lars 1792 som tok over bruket på Stor-Engeset. 2 barn.

Som vi skjønner ble det en veldig stor etterslekt etter Iver og Synnøve. Synnøve dør 1. januar 1838 som kårenke på Stor-Engeset.

Forfedre til [99] Synnøve Pedersdatter:

Foreldre:

[198] Peder Olsen Stor-Engeset døpt 2. juni 1725- død 1805. gift 19.mai 1750 med

[199] Inger Knudsdatter Stor-Engeset døpt 11.03.1724-, fra «Vass-Pegarden» Stor-Engeset. Høgst sansynlig er det ho som 1. advent 1804 er gravlagt som kårmandskone Inger Knudsdatter Stor-Fylling 82 år. Det stemmer ikke med noen Inger på Stor-Fylling.

Besteforeldre:

[396] Ole Guttormsen Skodjevåg Stor-Engeset brnr. 1. f. ca. 1694-1748 gift 3. juledag 1715 med enke

[397] Marte Pedersdatter Stor-Engset f. ca 1684-1773. Ukjent opphav.

[398] Knut Pedersen Stor-Engset. Brnr. 2 «Vass-Pegarden» ca 1698-1780 (Skodje 2 side 619).

[399] Synnøve Hansdatter Stor-Engset. født ? død 1742, skifte 17/6 1742. Vanskelig å vite hvor hun kom fra. Hverken dåp eller giftermål er å finne i kirkebøkene. Skodje 2 antyder at ho var fra Krogsetra Vatne. Et av barna (1728) har en fadder Ole Pedersen af Tomrefjord. Kanskje forbindelser dit? Der er det ikke kirkebøker før 1721. Kan det også være en forbindelse til Hanibal Pedersen fadder i 1735 med mor Synnøve fra Nakken, Fiksdal i Romsdal? Denne Synnøve (skifte 1736?) blir stemor til [398] Knut Pedersen.

Oldeforeldre:

[792] Guttorm Paulsen Skodjevåg (Vågen) ca. 1648-1709] Skifte Skodjevåg 20. april 1709

[793] Gjertrud Pedersdatter f. ca. 1658- lever i 1709.

[796] Peder Knutsen Stor-Engset ca. 1655-1734. Likprediken hold i 1734. Gift første gang med  

[797] Brite Larsdatter død 1699, skifte 5.oktober 1699. Ukjent opphav.

Bygdebok Skodje 1 (s. 338) påstår at far til [792] Guttorm var Paul Larsen Ramstad fra Ørskog. Kilde til dette har jeg ikke så her må mer undersøkes for å finne sannhetsgehaltet.

Om Engeset, garden som har satt navn på bygda Engesetdal og hvor vi har mange av våre forfedre fra kan en lese om i bygdebok for Skodje bind 2. fra side 604, på nett Nasjonalbiblioteket. Men her må en ta forbehold ved en del opplysninger. 

[106] Nils Einarsen Gjelsten Hagset

Nils er den bortkomne sønnen til lensmann Einar Johansen Gjelsten og kone Ingeborg Einarsdatter fra Byrkjevoll i følge Olav Rekdal i bygdeboka for Fiksdal/Rekdal (side 355). OR har funnet ham konfirmert i 1765 men ikke som døpt og «Truleg utkommandert som soldat for so å bli borte». Men Nils blir slett ikke borte. Han dukker opp på andre sida av fjorden, på Hagset på Otrøya i dagens Midsund kommune. Altså berre ein liten rotur unna for den tid å være. Nils gifter seg med Anne Iversdatter på Krogsgarden på Hagset rundt 1773. Ho hadde blitt enke trolig i 1772, det ser vi av det er skifte etter første mannen hennar, Kolbjørn Larsen, 9. januar 1773.  Ny mann kom snart til gards og det var altså Nils fra Gjelsten som får bygsel på Krogsgarden 31. mars 1773. At Nils var fra Gjelsten sies kanskje ikke direkte i kildene. Men navn og oppkallinger er bevis godt nok her. At broren Johan Einersen er formynder for barna hans i skifter og at Johan også er forlover når Nils skal gifte seg for andre gang bekrefter dette.  

Bygdebok for Midsund og Bygdebok for Fiksdal Sogn er litt uenig om fødselsår. Midsund I sier f. 1745, usikker på hva dette bygger på. Fiksdalsboka sier c. 1747, trolig basert på antatt alder ved konfirmasjon. Litt underlig her at forfatter Rekdal ikke har funnet dåpen, han har som regel god kontroll på kildene. Men vi har dåpen til Nils Einarsen Gjelsten, den finn vi i Veøy kirkebok 4. august 1742. Når han er begravet på "Agerø kirkegaard" 29. desember 1800 er alder oppgitt til 58 år. Dette stemmer veldig godt med den innførsel vi finner i kirkeboka for Veøy. En kan jo lure på om dette var rett, han må jo da være rundt 23 år når han blir konfirmert. Men det var slett ikke uvanlig at en vart konfirmert etter fylte 20 år på denne tida. Nils må være kalla opp etter bestefar til mora Ingeborg, Nils Knudsen Eik, opprinnelig fra Klauset på Otrøya. Vi ser at kontakten over fjorden var tett.

Nils og Anne fikk 3 barn, alle før det vart kirkebok i Aukra, så dåpen på dem har vi ikke. (se om barna under). Da Nils ble enkemann giftet han seg på nytt og fikk 4 nye barn. Første kona er død trolig i 1784, det er skifte etter henne i 1785. Der får vi vite at ho hadde 3 barn fra første ekteskap, og vi får alder på alle barna. Det er et innholdsrikt skifte etter Anne Iversdatter, se http://arkivverket.no/URN:sk_read/24620/180/ eller les utdrag av det i Midsund I side 274. I tillegg til hest og kyr var det både Bibel og andre bøker. Og det var sølvtøy og en gullring merka CNB. At en av formynderne til barna er Johan Einersen Gjelsten bekrefter at Nils Einarsen kommer fra Gjelsten, Johan er broren.

Når Nils gifter seg for andre gang med Karen Eriksdatter fra Magerøy (f. ca. 1759 på brn. 1) så er vi så heldig at vi finner dem i kirkeboka. Først forlovelsen til Nils og Karen 1. påskedag i 1786. Forloverne er Gunder Larsen Opstad og broren, Johan Einersen Gjelsten. Så 2. pinsedag er det bryllupsfeiring på Krogsgarden, vielsen er i «Agerøe Kirke». Nils er da skrevet Krogsgård, skriftlig ble det vekslet mellom Hagset og Krogsgard som var det brukte navn i bygda på dette bruket.    

Nils ser ut til å ha vært en driftig og dyktig bruker. I 1780 fikk han 8 riksdaler i premie fra Møre Landbruksselskap for nydyrking. I 1793 så fredlyste Nils all skogen som var inngjerda på grunn av at en del bønder drev og hogg ved der samt sanka nøtter i hasselskogen. Nøttesalg ga nok en god biinntekt. Hagset ligger solvendt og lunt til. Og der var mye nøtter. Jeg undertegnede kan huske at vi i min familie så sent som på 1950-tallet rodde over til Otrøya til slektninger for å sanke nøtter om høsten. Denne ble tørket og ble smakfullt julegodteri.

Se også: Hagset naturreservat

Nils ble ingen gammel mann, han dør som nevnt ovenfor ved juletider 1800.  

Skiftet etter Nils Einarsen 4/3 1802 viste en aktiva på 175 riksdaler, 2 ort, 12 skilling, men utgifter var på 167-2-0, så arven var ikke stor. Arv til egne og første konas barn hadde gjort store innhugg i gardsformua. Boet viste også her at fisket var viktig. Der var en trerøing (båt) og 1/3 part i en ottringsbåt i tillegg til garn, nøter og havsnøre. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24621/526/

Nils Einarsen og Anne Iversdatter hadde barna:

1. Einar Einarsen de. f. 1774. Gift med Inger Gundersen Orvik. MIII side 405. Einar var barnløs.

2. [116] Einar Einarsen dy. f. 1776. Tok over Krogsgarden.  Han får sønnen [58] Nils Einarsen Hagset (se ovenfor)

3. Inger Einarsdatter f. ca. 1780. tente hos broren Einar dy i 1801, elles ukjent.

Nils Einersen og Karen Eriksdatter sine barn:

4. Ole f 1788, død 1788, ble 14. dager.

5. [53] Anne (Ane) f. 1789. Ho gifter seg med Hanibald Pedersen Magerøy og får stor etterslekt. Hadde barna Nils og Pauline. Pauline ble gift til Ræstad på Otrøya. [26] Nils Hanibalsen vart min tippoldefar.

6. Ingeborg, f. 1794 var bare 22 uker gammel.

7. Nils f. 1795. Han ble gift til Horrem på Gossen med Synnøve Olsdatter. Dei rakk å få to barn før Synnøve valgte å forlate ham og hengte seg i løa. Med andre kona Ingeborg Anna Larsdatter ble det en sønn, Nils Elias. (Aukra 1, side 305).

Som vi ser så måtte det være gode forbindelser fra Gjelsten til Otrøya og Magerøya. Far til Nils, Einar Johansen Gjelsten var lensmann i Sund (tilnærmet gamle Aukra prestegjeld) og hadde lensmannsgard på Blø, Midøya. Andre kona til Nils, [107] Karen Eriksdatter var altså fra Magerøy (Midsund) bruk nr. 1 «Oppi Gara». Og datteren Anne ble altså gift med Hanibald på brnr. 4 Neset på Magerøya. Men ikke nok med det Hanibal sin søster [57] Johanne gifter seg med barnebarnet til Nils Einarsen Gjelsten Hagset og blir gardkone på Hagset, ikke rart det kan gå litt i surr når en skal finne ættelinjene. Hanibalnavnet på Magerøya peker også mot Gjelsten hvor vi møter Hanibalnavnet for første gang. Her kommer det via Orset like ved Hagset og til Magerøy. 

Den "bortkomne sønnen" på Gjelsten fikk altså en stor slekt etter seg. Og han er både min 3 x tippoldefar via bestefar på Bjørnerem og min 4 x tippoldefar via bestemor fra Klauset. 

Vi tar også med litt om forfedrene til Nils Einarsen her:

Foreldrene (gjør oppmerksom på at alle årstall her må betraktes som ca. tall og varierer i de forskjellige kildene):

[212] Einar Johansen Gjelsten (1701-1777) og [213] Ingeborg Einarsdatter Byrkjevoll (1705-1780).

Nils sine besteforeldre:

[424] Johan Einarsen Langset Gjelsten (1651-1720) og [425] Anne Jensdatter Gjelsten (1660-1722). [426] Einar Amundsen Eidsvik Byrkjevoll (1652-1743) og [427] Birthe (Bergitte) Nilsdatter Eik Byrkjevoll.

Oldeforeldre med henvisning til bygdebøker:

[848] Einar Gundersen Tenfjord Langset (1633-1696). Vatne II side 485, Vatne I side 97/98.       

[849] Gjertrud. Opphav ukjent. Vatne II side 486.

[850] Jens Nilsen Gjelsten (1608-1683) Vestnes/Fiksdal side 337. Boka også på nett

[851] Ukjent!  

NB! Vi gjør oppmerksom på bygdeboka for Fiksdal sogn har en del spekulasjoner som ikke kan regnes som sannheter. At Jens var en «Haar» er usansynlig, at Anne sin mor heter Lisbet Hanibalsdatter er en påstand og en konstrusjon det ikke finnes belegg for. Slektstavla side 354 med slekt tilbake til Harald Hårfagre osv. må vi skrive er synsing og tøv uten belegg i historiske kilder.

[852] Amund Jonsen Eidsvik (1596-1700!) Vatne I side 210.

[853] Ukjent.

[854] Nils Knutsen Klauset Eik. (1630-1720). Vatne II side 612 og Midsund I side 477.

Også i Midsund I kan det nok være noen feil vedr. denne familien, (se denne debatten, lenke.)

[855] Anne Olsdatter Eik. død 1677 (Vatne II side 612). Skifte i Romsdal 1677 etter Anne. Garden Eik i Vestrefjord hørte til Romsdal Fogderi (Futedømme) på denne tida.    

Om slekta til Nils, se også biografi om Anne Johansdatter Gjelsten Byrkjevoll som var tante til Nils. Anne var datter til Johan [424] og Anne [425].

 

[107] Karen (Kari) Eriksdatter Magerøy Hagset. ca. 1759- ca. 1816.

Slektsforhold kan bli litt vanskelig å holde greie på. Nils Einarsen [106] var både vår 3x tipp- og 4x tippoldefar. Dette fordi vi stammer frå Nils sine barn både fra første og andre ekteskap. Det er med andre kona Karen Eriksdatter at han får datteren Ane Nilsdatter [53] (se ovenfor) som gjør at Nils og Karen blir vår 3xtippoldeforeldre. Karen kom fra Magerøy, Midsund, bruk nr. 1 «Oppi Garda». Når ho vart fødd vet vi ikke, men 42 år ved folketelling i 1801 skulle tilsi at ho var fødd i 1759. Karen (Mange ganger også skrevet Kari) var datter til Erik Olsen Magerøy og Anne Paulsdatter Magerøy fra Indre Misund. Vi kjenner til at Karen hadde 2 brødre, Kristen og Paul. Av disse var Kristen formynder for yngste barnet til Karen da ho blir enke i 1800. Farfar til Karen, Ole Eriksen, skulle være fra Hundeidvik i Sykkylven kommune. Karen giftet seg altså i 1786 med enkemann Nils Einarsen. Når ho kom til Krogsgården Hagset vart det å ha ansvaret for de 3 barna til Nils fra første ekteskap, Einar den yngre på 10 år og Einar den eldre på 12 år og datteren Inger som var 6 år gammel. Året etter bryllupet fødte hun et dødfødt barn og det påfølgende året 1788 kom gutten Ole som døde 14 dager gammel. Så vi skjønner det ble en tung start for Karen på Hagset. Men de ga ikke opp, og alt neste år i 1789 kom datteren Anne som vi har sett ovenfor ble gift på morens hjemgard, Magerøy. I 1800 etter 14 års ekteskap blir Anne enke. Og stesønnen Einar d.y. [116] tar over som bruker på Hagset, Einar giftet seg i 1802 og samme året blir det også ny ektemann på Karen. I kirkeboka finner vi «copulert» 12 september, «Ungkarl Knud Knudsen Nøre Klauset, enke Kari Eriksd. Krogsgaard» Karen flytta da til Klauset Store, først på bruk nr 1 og siden på bruk nr 4. (Midsund I side 459 og 468). Karen og Knut fikk en dotter døpt Kari i 1803. Denne Kari er trolig død mellom 1808 og 1815, hun er ikke med når det er folketelling i Aukra i 1815. Det er derimot moren Karen som det heller ikke finnes begravelse for. Ho må være død ikke lenge etter folketellingen. Kirkebøker mangler for 1809-til og med 1816. Folketellingen 1815 har for øvrig gitt Karen alder 60 år. Dette tror jeg er litt mye, tror at 42 år i 1801 er riktigere. Hun ville da når hun får sin datter med Knut i 1804 være 44 år. 

Om forfedrene til Karen (Kari) Eriksdatter har vi dette:

Foreldre:

[214] Erik Olsen Magerøy (1727-1807) Midsund III side 34.

[215] Anne Paulsdatter Midsund Magerøy (1725-1799)

Besteforeldre:

[428] Ole Eriksen Hundeidvik Magerøy (1697 – død før 1783)

[429] Anne Torfinsdatter Raknestangen Magerøy (død før 1683).

[430] Paul Ingebrigtsen Midsund (død etter 1759) Midsund II side 53.

[431] Kari Ingebrigtsdatter (død 1759, skifte)

 

Om oldeforeldre vet vi dette:

[856] Ole (Hundeidvik.?) Har ikke funnet noe konkret om Ole, se debatt her.

[857] Ukjent

[858] Torfinn Kristoffersen Raknestangen (1661-1718) Midsund III side 310.

[859] Usikkert. Anne eller Marit? Er bygdeboka rett. Se denne debatten.

[860] Ingebrigt Paulsen Heggdalsvik

[861] Johanne Torsteindatter Heggdalsvik

[862] Ingebrigt (Dette kan være Ingebrigt Ågesen som MII oppgir som far til [430]?

[863] Ukjent.

Når det gjelder foreldre til Paul Ingebrigtsen Midsund så avviker opplysningene her fra bygdeboka (M3 side 52/53). Dette skyldes videre forskning mest basert på skifteprotokoller. Se denne debatten. 

Det vi ellers vet om denne slekta er (i følge Midsund III side 310) at [858] Torfind Kristoffersen var sønn til Kristoffer Steffensen Reknestangen. Kristoffer sin far skal være Steffen Tangen som var bruker på Tangen i 1610-1644. Steffen var eier av 2 1/2 pund odelsjord i 1623.