Slekt fra Rekdal og Byrkjevollen

Her omtaler jeg først mine oldeforeldre på Rekdal. Ole Pedersen Lillebrenden som kom fra Dovre og kom til Rekdal og Karen Jørgine Petersdatter fødd i Stordal og kom til Rekdal 6 år gammel. Etter det tre av barna til Ole og Karen Jørgina, John og Elias som reiste til Amerika og Matea som ofret seg for misjonen.

Lenger nede på siden følger da oldeforeldre, Einar og Marta fra Byrkjevoll og Eikebakken og videre våre tippoldeforeldre og 2 x tippoldeforeldre i Byrkjevollslekta og nederst 3 x tippoldeforeldre i denne slekta. 

Før vi kommer til oldeforeldrene har jeg lagt ut et 5 generasjoners slektstre (utskrift fra slektsprogrammet Brother`s Keeper). Anene til farfar Johan Bjerkevoll

Oldeforeldre på Rekdal

Dette er huset på Ole-Myrå. I ene enden var det husdyr. Så fjøsveien var kort.

[10] Ole Pedersen Lillebrenden Rekdal f. 11.6.1830-død 12.11.1910 

Ole på Myrå kom fra Dovre. Her får vi altså tilført nye gener utenifra fylket, sikkert ikke så dumt det. Ole var omkringreisende handelsmann (skreppekar) da han kom hit. Han skulle ha hatt følge med svensken Petterson da han kom til Romsdal. Petterson ble grunnlegger av det store handelshuset S. Petterson i Molde, mens Ole enda som plassmann med litt tuskhandel som tilleggsarbeid på Rekdal.

Ved folketelling 1865 for Dovre er han oppgitt til å være veiarbeider 35 år, budde da hjemme sammen med mora.  Kirkebøkene for Lesja viser at han er født i 1830 og ikke 1831 som oppgitt i bygdeboka (OR). 5.mai 1846 er Ole konfirmert i Dovre Kirke.

Han ble altså plassmann på Rekdal på plass under Kristengarden som svigerfaren hadde bygd opp.

Han er ført innflyttet til Rekdal i februar 1875, men må nok ha vært her noe tidligere, da første barnet, Elisabeth er født i oktober 1874.

I tillegg til gardsarbeid handla Ole med fjør og dun og anna småhandel.

Etter Olav Rekdal: "Ein gong hadde han nær på satt livet til nepå Røyså her - han rodde seg frampå den store steinen yst der ute som ikkje er synleg ved flo og uroleg sjø. Det bles godt den gongen og Ole misste mykje fjør då. Men han berga seg sjølv og båten"

Når vi har i bakhodet alle historien fra våre kanter om opplendinger som sjøfolk, så må en regne med at det også her ble smurt godt på når historia gjenfortelles. Og de gamle rekdalingene godtet seg nok over dette uhellet med opplendingen og landkrabben som skulle prøve å redde fjøra si. Om ho ikke ble til 5 høns så vart det i alle fall ei stor dunsky som de sikkert hadde glede av i årevis.

Ole bygde på huset og han bygde sommerfjøs og ei bra seterbu (OR).  Ole gravlegges i Fiksdal Kirke 17.11.1910, men jordpåkastelsen er ikke før 1.1.1911 i følge kirkeboka.

Hverken Ole eller svigerfaren Petter ble selveiere slik som de andre plassingene rundt dem, og plassen gikk tilbake til hovedbruket, Kristengarden. Grunnen var nok at dette var stort og godt jordbruksareal som en nødig ville kvitte seg med. Eller så var prisen satt så høgt at plassmennene ikke så seg råd til å løse inn stykket.

Via kirkebøker for Dovre og med gode medhjelpere på internett så ser vi at Ole hadde stor familie på Dovre. 8 søsken er nevnt, og det finnes etterkommere etter mange av disse. Blant annet så hadde Ole en eldre bror som også var døpt Ole. Han tok over plassen Lillebrenden og hadde flere etterkommere. Spesielt ser det ut som om det var mange av Ole sine søsken og nevøer/nieser som kom til Smøla. Ole giftet seg med

 

[11] Karen Jørgina Pettersdatter Rekdal f. 25.5.1852- død 26.06.1926

Oldemor på Myrå kom fra Stordal (Stranden Prestegjeld), der var ho fødd og var 6 år da familien kom til Rekdal.

At dette eneste barnet til Anna og Petter på Myrå skulle vekse opp og bli stammor til en kjempestor slekt var ingen selvfølge. For Karen Jørgina måtte hjemmedøpes, så de var nok redd for at veslejenta kunne dø før ho kom i kirka. Det var gardbruker Knud Ellingsen Hove som foretok hjemmedåpen 28 mai, 3 dager etter fødselen. Og den 27. juni ble ho velsignet i den vakre Rosekyrkja i Stordal Ved innføring i kirkeboken er ho benevnt som uægte. Komfirmasjonen var i Vestneskirka i 1866, dette var året Fiksdalskirka ble tatt i bruk, men det ser ikke ut til at den var klar til Karen Jørgina sin konfirmasjon så en lang tur til kirka på Vestnes ble det denne septemberdagen.

Så gikk det noen år med tjeneste rundt på gardene må vi regne med. Men så kom det altså en godt voksen fremmedkar fra Oppland inn i livet hennes, den vel 20 år eldre Ole. Hvordan det skjedde får vi overlate til fantasien, for om det står det ingenting skrevet. Ho ble i hvertfall i lykkelige omstendigheter (kom i ulykka hette det den gang). Og sommeren etter at veslejenta Elisabeth kom til verden ble det bryllup. Nå slapp de den lange veien til Vestnes for å gifte seg, for nå kunne også Karen Jørgina få ta i bruk Fiksdalskirka.    

Karen Jørgina skulle være uvanlig god til å fortelle. Som ungjente var hun setertaus og gjette for både ulv og bjørn.

Karen Jørgina var også mye nytta av bygdefolk til å hjelpe seg når de hadde fått små skader eller det skrantet på noe. Ja det var nok de som mente hun hadde overnaturlige evner. Sine siste leveår budde ho på plassen på Myrå sammen med datteren Ane Marie som var ugift og sykelig, Da Karen Jørgine dør i 1926 er dødsårsak oppgitt til å være hjertefeil og alderdomssvakhet, Ane Marie overlevde mora med et par år og døde på Vestnes pleieheim i 1928. Husa på Myrå ble nå stående tom og etter hvert revet og plassen gikk tilbake til eierne i Kristengarden. Den store flotte plassen ble stående uten hus til Andreas Rekdal fra Kristengarden bygde hus der ca 1952.

Om Karen Jørgina hennes fortellinger, ektemannen Ole og foreldra kan en lese mer om i Olav Rekdal Gard og Slekt side 576-579 og side 45.

Ole og Karen Jørgina fikk 8 barn.

Lisabet, bestemor på Hauå

Ane Marie, død ung og ugift 1928.

Petrina f 1879, gift med Lars Hagset, Oterøy Midsund kommune

Elias f 1882, utvandra til Amerika, gift med Margaret ikke barn

John f 1882, utvandra til Amerika, gift med Anna Johanna Augusta Thormalen, 4 barn: Clara Freida, Jorgena, Olga Francis, James Edward

Elen Petrine f 1888 død heime ugift av tæring (tuberkulose) 1909.

Olav f 1890, død 1899 av hjernebetennelse

Matea f 1896 var emisær for Kinamisjonen død ugift på Gjendemsvorpen Fræna i 1941, gravlagd der.

Om barn og barnebarn til Ole og Karen Jørgina og om Oles slekt på Dovre kan en lese om her og om om foreldre og slekt til Karen Jørgina fra Stordal lenger tilbake i tid her.

Våre to grandonkler Elias og John som utvandret til USA

Elias (Edward) Olsen Rekdal var fødd 29.10 1882. Ved folketellinga år 1900 er han i Fiksdal som  snekkerlæring hos plassmann, bygningstømmermann og snikker Knut Knutsen på Nakken.  

Også i folketellinga 1910 er han registrert i Norge, da på heimplassen Myrene på Rekdal sammen med mor Karen Anna og søsteren Ane. Men der står i tillegg at han er jernbanearbeider og har antatt oppholdssted Lauril Montana. Og i merknadsfeltet finner vi: ”Utvandred til Amerika i Mai d.a.

Og ganske riktig, i utvandrerlistene finner vi ham som utvandret 21. mai 1910. Han har da oppgitt fisker som yrke og har Montana USA som reisemål.  Broren som hadde reist over tre år tidligere var kanskje reisemålet. Elias tok navnet Edward da han kom til USA. (og jeg bruker også dette navnet videre). Trolig var det Ed som ble sagt i dagligtalen, da han også er nevnt med det navnet.

Under den 1. verdenskrig skulle menn inntill 45 år registreres i USA, og fikk da et såkalla   ”U.S., World War I Draft Registration Cards”, kortet for ” Edward Olson Reckdal” forteller at Edward bor i Laurel Yellowstone Montana. I feltet for nærmeste pårørende er det oppført Jen eller Jon Reckdale med adresse Bridger Montana. Og det stemmer med registreringskortet til John som har denne adresse. Så det var nok god kontakt mellom brødrene.

Edward gifter seg 9. Oktober 1919, han bor da fortsatt i Laurel Montana. Han har da blitt 35 år. Den utvalgte heter Margaret Michel og er ei ung dame på 18 år. Hennes foreldre er Phillip og Mary Michael. Margaret er fødd i Deadwood Sør Dakota. I følge opplysninger i forskjellige folketellinger er hennes foreldre russisk. Men det er oppgitt at de har tysk som morsmål. Edward og Margaret fikk ikke barn. Ved alle folketellinger er det bare de to i familien.

Det ser ut til at de to slo seg til ro i Laurel Yellowstone der Edward arbeidet ved jernbanen. Om Laurel (se Wikipedia) som ligger i Billingsområdet. I 1920 er han ”Wrecker foreman” som visstnok betydde at han var formann for en vogn som hadde kran eller vinsj.  I 1957 har Edward og Margaret adresse ”h120 Woodland av” i Laurel City Directory.  Vi finner Margaret alene på samme adresse i 1960, ho arbeider da på Yellowstone cafe som Dishwasher. (det har med oppvask å gjøre). Edward døde i 1958 og Margaret i 1963 i følge inskripsjon på gravstenen.

 

John Olsen Rekdal fødd 6. juni 1885. Ved ft 1900 bor han hjemme på  ”Myren” Rekdal

John reiser fra Ålesund 20.april 1907. Han er da ugift bygningssnekker og har oppgitt reisemål Minnesota.

I USA blir John gift med Alma Johanna Augusta Thormalen som var fødd i Worden Wisconsin men hadde foreldre som var tysk, fra Schleswig Holstein. Navn på hennes foreldre var Carsten Thormalen og Anna Magdalena Blunck. Når de får sitt første barn Clara Freida Jorgena i 1913 så bor familien i Bridger Carbon Montana, et sted som i 2010 hadde 708 innbyggere. Det ligger ikke så langt fra byen Billings og fra Laurel hvor broren budde. John ble ikke så gammel. Han døde i 1826 bare 41 år gammel i Bridger. John og Alma fikk 4 barn og stor etterslekt i USA, etter at John døde giftet Alma seg på nytt og fikk 2 barn med sin nye ektemann, Alma lever helt til 1988.

Etterkommerer til John og Alma:

1. Clara Freida Jorgena fødd 1913 omkom ved bilulykke i 2003. Gift med Albert S. Geary, barn:

 Tommy Allen Geary fødd 1938 som omkom sammen med mora i 2003. Tommy en sønn f. 1964.

Clara hadde stor interesse for slekta i Norge og ho var her 2 ganger for å besøke sine søskenbarn. Ho reiste sammen med sønnen Tommy. Mer om Clara i denne biografien.Les her.

2. John Arnold fødd 1915, død i 1993, gift med Sylvia Rosella Geary,

John og Sylvia hadde 4 barn.

Som en god skikk så legges ikke navn på nålevende slekt ut på nettet. Om noen ønsker flere opplysninger om etterslekta så kontakt meg.

3. Olga Francis fødd 1917, død 1989, gift med James Cecile Roane.

Olga og James hadde 7 barn.

4. James Edward fødd 1922, gift med Anna

De hadde tre barn.

 

John Rekdal

Grandtante Mathea Rekdal "Bibelkvinne" 1896-1941

Mathea Rekdal i midten.

I min farmors søskenflokk på "Olemyrå" Rekdal var det 8 søsken. Den yngste var Mathea som var fødd 6.april 1896. Mathea vart konfirmert 18. september 1910 i Fiksdal Kirke. Presten ga henne karakteren M i kristendomskunnskap. Som ungdom flest på den tida så måtte en tidlig ut og arbeide. Slik også med Mathea, og ved folketelling i 1910 tjener den 14 år gamle husmannsdattera på Oppigarden på Gjelsten. Men Mathea har andre interesser og vier etter hvert livet sitt til misjonen. Bygdeboka har følgende korte setning om henne: "Mathea vart reisetalar (emiser) for Kinamisjonen, døydde ugift på Gjendemsvorpen i Frænå 1941" Mathea skulle også være opptatt med å hjelpe syke har jeg blitt fortalt, men stort mer vet vi ikke om henne. Men at Mathea var høgt verdsatt kan det ikke være tvil om, og folk i Fræna har reist en fint gravminne til henne som er festet frem til vår tid.

Vi skulle gjerne ha mer kunnskap om livet til Mathea Moste (morsøster) som far og hans søsken kalla Mathea. Kanskje er det noen i Fræna som kjenner til dette? Mathea ble bare 45 år, død 13. september 1941.

Kanskje vet noen også navn på de to sykepleierne som er med på bildet?  

Mathea sin grav på Hestadholen i Fræna.
"Den som sår med gråt skal høste med fryd...."
Bilde fra DIS-Norge Gravminner.

Litt om navnetradisjoner i Birkevoll-/Bjerkevollslekta

 

Johan og Einar har vært brukt som navn i generasjoner på Birkevoll.

Da Marta og Einar skulle døpe sin andre sønn (bestefar på Hauå ) var navnet Johan utvilsom en oppkalling etter Johan Pedersen Birkevoll, ”gamlesmeden” fødd 1820, som de arvet garden etter. Gamlesmeden Johan var ikke av Birkevollslekt. Han var sønn til Peder Pedersen fra Kristengarden Rekdal og Birte Fredriksdatter fra Eik. Birte var enke etter Johan Einarsen Birkevoll og etter tradisjonen skulle første gutt med ny mann hete opp etter forrige ektemann. Denne Johan Einarsen fødd 1781 omkom i 1814 da Birkevolls-åtringen forliste og heile mannskapet på 9 mann mistet livet. Johan Einarsen hadde navnet sitt etter farfaren Johan Nilsen fødd 1722 som var første mann på Nær (det andre bruket på Birkevoll).

Nils Einarsen på Birkevoll hadde giftet seg med Anne Johansdatter fra lensmannsgarden Gjelsten.  Hennes far var Johan Einarsen fra Langset f ca 1656, inngift på Gjelsten der han  overtok den tids viktige lensmannsverv etter svigerfaren. Hvordan Johan på Langset hadde arvet sitt navn er mer usikker, men morfaren hette trolig Johan/Johannes. Johan Einarsen Langset sin far var Einar Gundersen som kom fra Tenfjord.

Den første mann på Birkevoll som vi slekter fra hette Einar Amundsen fra Eidsvik f ca 1652, far til Nils Einarsen ovenfor som ble gift med Anne Gjelsten. Farfar til Einar Amundsen kom fra Tenfjord, han hette også Einar Amundsen og fødd på 1500-tallet. Som vi ser kan navnet Einar på Birkevoll følges tilbake til ”den kjente lensmannslekta i Tenfjord”.

Så det var ingen tilfeldighet at de 2 første guttene på Hauå fikk navna Einar og Johan.

 

 

Oldeforeldre fra Eikebakken og Birkevoll

[9] Marta Einarsdatter Eik Birkevoll, fødd 12.05.1828 – død 3.12.1886

 

Marta var fra Eik, Eikebakken, Vestrefjord,  bare et steinkast fra Birkevoll som skulle bli hennes hjem som voksen.

Men Marta kan vi vel si var fødd "romsdaling". Garden Eik i Vestrefjord hørte nemlig til Romsdal fogderi helt til 1839 da en begynte med kommuner. Eik ble nå ikke lenger en gard i Vestnes åtting, men en gard i Skodje kommune og under samme administrasjon som nabogarden Birkevoll. Men kirkelig hørte Eik til Vatne slik at Marta var både døpt og konfirmert i Vatnekirka. Konfirmantene fikk karakterer for kristendomskunnskap flid m.m og   

Her var Marta rangert som nr 3 blant de 13 jentene på kirkegulvet i 1843. Ho fikk karakteren 2,5 i kristendomskunnskap og flid.

Marta vokste opp i en stor søskenflokk, og av de 9 søskena så var det 7 som overlevde barndommen.

Det gikk nesten 20 år fra Marta var konfirmert og til ho ble gift. Mon tro om ho ikke i mye av denne tida tjente på Birkevoll hos det barnløse ekteparet Johan Pedersen og Johanne Gullaug Larsdatter. På en gard måtte en ha mye arbeidsfolk og jenta fra nabogarden hadde helt sikkert de egenskaper som skulle til for å være en betrodd tjenestepike. Johanne og far til Marta var dessuten søskenbarn.    

Marta hadde nok et godt øye til den 5 år yngre gutten Einar fra Hatlehol på Vatne som sikkert var mye på besøk på Birkevoll hos sin søster Johanne. Og samme året Einar tar over gården etter svogeren i 1862, blir det sommerbryllup på Birkevoll og Marta tar over som gardkone. . Da var Marta blitt 34 år. Kanskje var det også nært slektskap som gjorde at det drog litt ut. Det hadde seg nemlig slik at Einar, mannen til Marta, og Einar Olsen frå Dryna, far til Marta var søskenbarn som nevnt ovenfor. D.v.s. at Einar giftet seg med datter til søskenbarnet sitt. Vi må vel tro det var ekte kjærlighet som til slutt seira over de skrevne og uskreve regler en hadde for såpass nært slektskap.

Vi får her altså noen forviklinger blant våre aner slik at samme personer blir både tipp-tippoldeforeldre og tipp-tipp-tipp oldeforeldre osv.

Vi må også nevne at Marta sin eldste søster Sigrid ble gift til Langset og flytta så til Tautra (i Romsdalsfjorden) ho hadde  døtrene Ingeborg og Olene. Ingeborg ble gift med Johan Vestre (i Myra), men Ingeborg døde. Da tok søstra Olene over som ny gardkone i Myra. Olene ble mor til Anders Vestre  som da var tremenning til Petter Bjerkevoll. Vi er altså 4-menning med våre søskenbarn i Vestrefjord.  Fire brødre, barnebarn av Marta sin søster på Tautra omkom på sjøen i 1927 da  fiskebåten Havdrott forliste.

Einar og Marta fikk 2 barn

Elias Laurits fødd 1864, odelsgutten som tok over Hølå (opphavsbruket på Birkevoll) og har etterkommere som har tatt over garden, og altså Johan som kom til Rekdal. 

Marta døde av et broktilfelle og lege hadde blitt hentet forteller kirkeboka, ho ble 58 år gammel.

 

[8] Einar Larsen Hatlehol Bjerkevoll, fødd 22.05.1833 – død 11.12.1928

 

Einar var fra Hatlehol brnr 1, Vatne. Han bygsla Høla Birkevoll fra 1862 til 1886 men han var ikke eiger av bruket. Mor til Einar var fra Birkevoll, så her er det gammel slekt som igjen overtar garden. Først altså med Johans søster Gullaug og deretter Einar. Etter at Johan Einarsen omkom i 1814 og frem til Einar overtar i 1862 hadde brukerne ikke nært slektsforhold til Birkevoll.   

Peder Pedersen Rekdal som gifta seg med enka på garden kjøpte bruket av kirka i 1835. Disse nære relasjonene mellom Kristengarden på Rekdal og Birkevoll vil jeg også tro var en medvirkende årsak til at Einar sin sønn Johan fikk kjøpe seg en forholdsvis stor gard av Kristengardsfolket.  

Johan og Johanna hadde ikke barn og slik ble det at Einar overtok Høla. Denne Johan vart kalla gamlesmeden, og det var han som lærde bestefar på Hauå til å bli dyktig smed. Einar ble konfirmert i 1849 og presten ga han karakteren meget godt. Ved folketelling i 1865 har Einar og Marta tjenestedreng og tjenestepike. Tjenestepiken heter Ane Andersdatter født i Vestnes og som må være datter til Anders Knutsen på Andersgjerde Rekdal.

I 1828 dør ”Kårmand Einar Larsen Bjerkevold” – av alderdom. Han ble altså hele 95 år.

Det var mye kontakt mellom slekta på Bjerkevoll og Rekdal. Også søskenbarna hadde god kontakt. . 

Her tar vi også med barna til Einar og Marta sin sønn Elias, gift med Marta Karoline Sivertsdatter fra Lille-Slyngstad. De hadde disse barna, søskenbarn til Einar, Johan, Olav, Petter og Karen på Rekdal.:

Marta Bertanna fødd 1889 ble gift til Hatlehol.br.nr 3.

Einar Ludvik f 1892, død 1912 ugift. Han var fisker og døde av hjertefeil.

Sivert Martin f 1894. Tok over bruket etter faren. Bestefar til Sølvi som har garden i dag.

Johanne Elisa f 1897. Ble gift med Lars Årskog fra Vartdal og budde der.

Johan Arnt f 1900. Gift med Ellen Klungsøyr budde i Asker.

Anna Eline f 1903. Gift med Eilert Sætre fra Tresfjord. Anna husker jeg stoppet ofte hos oss på Rekdal når ho hadde vært på besøk hos slekta i Vestrefjorden. Ho likte å overaske med å spå mine eldre søstre, brukte kaffegrut, og traff godt om deres herrebekjentskap til jentenes store forundring. Og så var ho veldig ivrig til å spille kinasjakk. Far måtte lage spill til henne av tre, et slikt flott hjemmelaga som vi hadde.

Tippoldeforeldre i Vestrefjord og Vatne

[16] Lars Halvarsen Hatlehol. Fødd i april 1780 – død 1.8. 1864.

 

Hatlehol er en gard som ligger knapt 2 km fra sjøen ved Vatne, mot Krogsetra og Nakkedal. Her var Lars fødd og vokste opp. Han bygsla Hatlehol, Ivergarden br nr 1 fra 1807 til 1846. Bruket tok han over etter faren Halvar.  Garden hadde egen kvern som lå i Steinsåa.

Den 23. april 1780 vart Lars døpt i Vatne kirke. Fadderne var fra Skor, Slyngstad, Gangstad og Ertresvåg. Ingelev Knutsdatter Gangstad som bar Lars til dåpen var gift med mann fra Skor (Skor/Skår gard i Vatne). Her ser vi at slektskap spilte en viktig rolle når faddere skulle velges. Far til Lars kom fra Skor og bestemora fra Slyngstad. Vi har ikke fødselsdato på Lars, men regelen på den tid var at en skulle døpes innen en veke, og da var Lars selvsagt født i april 1780.  Konfirmasjonen er i Vatnekirka 1. oktober 1797. Han var da altså 17 år gammel og det var en ganske vanlig alder for konfirmanter på den tida.

Ved folketellinga i 1801 bor Lars hjemme på Hatlehol sammen med mora og stefaren Kristoffer. Lars mista far sin da han var 10 år. Men det ser ut som om Lars og stefaren kom godt overens. Etter stefaren arva Lars garden Medstrand (Midtstrand) ute i Vatnefjorden. Dette var arvegods som stefaren hadde med seg fra Ulvestad. Lars hadde da selvsagt gode inntekter av å bygsle garden som han hadde arvet. Lars tok over bygselen på Hatlehol br nr 1 Ivergarden i 1807. Han var altså bygsler av heimgarden og selveier av en annen gard i sognet. Men dette var ikke så uvanlig, bygselen gikk også i arv fra far til sønn.  Lars satt med bygselen til 1846 da sønnen Halvar tok over og kjøpte garden. Da fikk Lars og kone Ingebor kår og var dermed sikra hus og kost på sine gamle dager. I 1849 døde sønnen Halvar men Lars og Ingeborg slapp å forholde seg til nye folk, da det var broren Kristoffer som tok over enka etter Halvard. 

Lars hadde nok en del bryderi med sin eldste sønn Halvard. Allerede i 1829 da han var 17 år fikk Halvard en uekte sønn, døpt i Skodje. Så i 1834 fikk han ei datter også døpt i Skodje. I 1837 får han sitt 3. barn før ekteskap. Alle de 3 uekte barna til Halvard dør før de har fylt året. På denne tida var det å få barn utenfor ekteskap ikke lenger en stor forbrytelse, men for 3.gangs leiermål måtte nok Halvard i retten og det ble noen dager på vann og brød. Bruk nr 1 Ivergarden var i denne slekta til om lag 1900.

 Den 3. søndag etter påske i 1810 er det i Vatne kirke kunngjort forlovelse mellom Lars og

[17] Ingeborg Einarsdatter Birkevoll fødd desember 1786 død 19.10.1855.

 Forlovere er Lars sin stefar Kristoffer og Nils Nilsen Eik, bruker i Myra Vestrefjord. Og søndag 8.juli 1810 sto Ingeborg brud. Bryllupsfeiringa var nok på garden til bruda slik skikken var. Jeg kan tenke meg at det denne sommerhelga var livlig på Birkevoll med feiring 3 dager til ende. På denne tida var det stor rikdom på Birkevoll og når yngstejenta skulle giftes bort måtte vel dette markeres. Ja Ingeborg var yngst i en søskenflokk på 7. Mora døde da Ingeborg var 12 år og ho måtte nok ta sin del av pliktene på garden sammen med søsteren Ingelev. De to eldste søstrene var alt gift og flytta ut når mora døde. I folketellingen 1801 er de 2 yngste søstrene ført som ugifte ”tjenestepiger” på Birkevoll med broren Johan som ”Bonde og gaardbruger” Johan 20 år hadde da alt vært gift i ett år med jevngammel kone fra Eik, så vi skjønner det var ungdommen som styrte på Birkevoll. Ingeborg vart konfirmert i 1802.

Så var det altså å ta over som gardkone på Hatlehol. Svigerforeldra fikk kår. Hatlehol hadde seter (Øygardsetra) sammen med Vatneødegard et godt stykke framfor Krogsetra, like ved kommunegrensa til Vestnes, her tilbrakte nok tippoldemor mye tid om somrene sammen med barna.

Det ble 5 barn på Ingeborg og Lars. Første sønnen Halvard f. 1812(se omtale ovenfor under Lars). I 1818 kom sønnen Elias gift til Helle. I 1818 fødtes dattera Johanne, i 1820 Christoffer som ble bruker på Hatlehol da broren Halvard døde og til slutt i 1833 ble [8] Einar fødd. Altså en ”attpåklatt” som Ingeborg fikk nesten 47 år gammel! Johanne og Einar kom altså tilbake til moras hjemgard. (Se under oldefar [8] Einar).

Vi kan også ta med at et av barnebarna til Ingeborg og Lars, kom til Sortemyr Rekdal. Det var Peter Martinus Kristoffersen, omtalt i bygdeboka under Rekdal side 530. Også her ser vi at folk fra Birkevoll er involvert i gardkjøp.

 

[]18] Einar Olsen Drønnen Eik. Fødd 11.11. 1802 – død 18.5. 1874

Einar ble bruker på Eik, br nr 2 Eikebakken i 1824 og hadde bruket til 1866 da han fikk kår. Einar kom over fjorden fra Dryna br. nr 1.

 Dryna på andre siden av Midfjorden hørte den gang til Vatne sogn, og det var til Vatne øyfolket på Dryna og på halve Midøya reiste når de skulle til kirke. Nå er disse gardene en del av Midsund kommune. Opp gjennom tidene har det vært mye inngifting mellom folket på Eik og Birkevoll og folket i Dryna. Den gang var det fjorden og båten som bandt folket sammen, i motsetning til i dag da fjorden er et hinder for at folk treffes. Farsslekta til Einar hadde hatt sete på garden i Dryna i lange tider, mora kom fra Birkevoll, ho var datter til Einar Johansen Birkevoll og da skjønner vi også at navnet stammer fra Birkevoll.

Einar er døpt 21. november 1802 i Vatne kirke og i 1820 er han konfirmert i samme kirken. Ved konfirmasjonen har presten skrevet at han er fødd 11. november 1804. Datoen er nok riktig, men han er uten tvil født i 1802. Vi merker oss også at presten har gitt ham ”Fortrinlig god kundskab og likedan opført seg vel”. Fortrinlig betyr fortreffende/Særdeles.

Den 4. juli 1824 gifter Einar seg med

 

[19] Ingeborg Olsdatter Eik. Fødd 13.11. 1806 – død 25.6.1845

 

Ingeborg vokste opp som enebarn. Hennes eneste søsken, broren Peder vart bare 3 år gammel. Ingeborg vokste opp på Eikebakken, og vi må regne med at ho som eneste ungdom på garden var hjemmeværende og hjelpte foreldra til ho som 18 år gammel jente ble gift og overtok garden sammen med mannen.

Dåpen er i Vatne 1.søndag i advent 1806. Vi merker oss at blant fadderne er det folk fra Stor-Engset og Ekrol i Skodje hvor mora kom fra. Ingeborg konfirmeres i 1822 og presten gir henne karakteren ”God kundskap og opførsel”.

Ingeborg blir ikke gammel. Ho dør knapt 39 år gammel i 1845. På dødsdagen føder hun datteren Ingeborg Anna, så dødsårsaken må være sykdom i forbindelse med fødselen. Barnet lever en tid, men 18. mars året etter er hun ført som død. Ingeborg og Einar har også en sønn Ole som bare blir året gammel, men de har 6 barn som vokser opp. Det er:

Sigrid, gift med Andreas Nicolai Madssen Langset, blir gardbrukere på Tautra i Romsdalsfjorden.

[9]Marta, oldemor som kom til Birkevoll.

Ingeborg Johanne, gift med Christen Lars Sjursen,  Sjurgarden Vestre.

Oline Fredrike, gift med Bendik Karolus Johannesen Hofset, Vatne.

Ole Severin, tok over på Eikebakken. Gift med Kristoffa Johannesdatter Hofset, ikke barn.

Peter Olaus død i 1920. Han var da 80 år gammel og ungkar. År 1900 ” lever av sin formue” på hjemgarden.

Ved skiftet i 1845 (ved Ingeborgs død) var formuen 272-4-15, og arven 227-1-6. På bruket var da kvernhus med 2 kverner, sommerfjøs med loft, seksringsnaust, seterhus, fjøs på setra, smie. Det vil si at folket på Eikebakken sto seg bra og hadde en formue godt over gjennomsnittet for  gardene i Vatne sogn.

Etter at Ingeborg dør gifter Einar seg med ny kone, Anne Knutsdatter Rørstad. De får gutten Knut Elias som kommer til Myklebust på Harøya. Knut Elias har 6 barn ved folketellingen i 1900.

Sønnen Ole Severin som tok over på Eikebakken dør barnløs i 1909. I 1898 hadde han solgt garden som slik gikk ut av slekta. Etter Ole Severin har jeg en bibel som må ha fulgt med hans søster, oldemor Marta fra Eikebakken. Her har Ole Severin med nydelig handskrift skrevet av et par bibelord.

   

 

Tipp-tippoldeforeldre i Birkevollslekta

[32] Halvor Larsen Skår Hatlehol 1747-1790.

 

Kjører du fra Brattvåg og tar av til Helland så vil du etter å ha passert Helland komme til garden Skår rett før en kommer til neset (Baraldsneset) som markerer inngangen til Vatnefjorden. Her på det som i dag er bruksnr. 2 Ivagarden var Halvor fødd. Garden hører til Vatne sogn, nå i Haram Kommune.

Halvor er døpt i Vatnekirka 2. søndag etter påske i 1747. Det var lensmannsfrua i Skoravika, Anne Rasch som bar Halvor til dåpen. Anne skulle være en myndig dame fra Nordland, så da skulle han jo være i trygge hender.  Han blir konfirmert i 1764, 17 år gammel. Halvor vokste opp i en stor søskenflokk på 10. Halvor var bruker på Hatlehol fra 1772 og til 1790 da han dør 43 år gammel. Det er skifte etter ham som vi finner i skifteprotokollen for Sunnmøre sorenskriveri1787-1801 side 278b, og det kan jo noen ha interesse av. Det er utrolig hva som står av opplysninger om gard og folk i et slikt skifte. Men de fleste av oss slit nok med skriften. Grunnen til at Halvor kom til Hatlehol var kort og godt at han giftet seg med enken på Hatlehol

 

[33] Marta Rasmusdatter Håvik Hatlehol. 1745-død etter 1801.

Marte var fra Håvik ved Samfjorden. Dette er siste garden før Brattvåg, og var siste garden i Vatne sogn. Vi finner Marta døpt som Rasmus Ols. Haavigs Datter, N:  Marthe .Dåpsdagen er 3.juledag 1745. Finner ikke konfirmasjonen til Marta i Vatne. Det kan jo tyde på at ho var i tjeneste utenom sognet i konfirmasjonsalderen. Marte ble første gang gift i 1769 med en Peder Olsen fra Framgarden Vatne. Denne Peder hadde tatt over bygselen på Hatlehol samme år som han gifta seg. Men Peder ble ikke gammel, han dør/gravlegges 2. mai 1772, 46 år gammel og i romjula samme år forlover Marta seg med Halvor. Karfolk måtte det jo være på garden og som regel gikk det fort fra den ene mannen var begravet og til neste sto brudgom. I ”Vatneboka” står det at Halvor og Marta gifta seg i 1772. Det rette skal være 12.juni 1773, de var altså forlovet et halvår.

Med første mannen Peder hadde Marta to barn. Gullov  f. 1770 kom på nabogarden Vatneødegård og som dør 1801 når hun skal føde sitt første barn. Med dette må Marte følge sin fjerde og siste gjenlevende datter til graven (se nedenfor). Andre datteren Birte fødd i 1772,  dør 23 uker gammel og er gravlagt ca 3 måneder etter faren. Det er skifte etter Birte og blant arven er en liten part i Vatne kirke.

Marta og Halvor får 6 barn barn i følge bygdeboka. (det rette er 5).

Peder f. 1774 som blir gift til Alvestad.

 Rasmus f 1776 død før 1790.

 Anne f. 1777 død 1792

 Marta f.ca 1782 og dør i 1792. (feil i bygdebok og kirkebok).

Lars (tippoldefar [16]) f. 1780

Anne f. 1783, nevnt i skiftet etter faren i 1790.

Kirkeboka har at Anne og Marta begge dør i 1792 av blodgang. Vi merker oss at omtrent samtidig dør to av deres onkler på Skår, Jesper 36 år og Arnold 28 år også av blodgang. Så dette måtte være en tung tid for familien. Blodgang/blodsott er det vi i dag kaller dysenteri og er en smittsom sykdom med blant annet oppkast med blod.

Men det er opplagt en feil her. Den Marta som er nevnt i kirkeboka som død i 1792 må være en feilskriving for Anne. Har vel gått litt i surr for presten her. Det er mora som heter Marta. Dette bekreftes og av et skifte på Hatlehol i 1792 hvor det er skifte etter de to søstrene begge med navn Anne død i henholdsvis mars og april. Og kirkeboka har ingen Marta Halvorsdatter som døpt ca 1782. Så Marta i bygdebok Vatne II side 180 kan en sette en strek over.

Som vi skjønner ble Marta Rasmusdatter enke på nytt i 1790. Denne gangen har ho sønnene til å hjelpe seg på garden så nytt bryllup kommer ikke umiddelbart. Men 17. juni 1792 er det trolovelse i Vatnekirka mellom Marta og Kristoffer Olsen Ulvestad som da alt har fått adresse Hatlehol. Vi må regne med at Kristoffer var en god støtte i en vanskelig tid, og som vi har sett under stesønnen Lars [16] så var Kristoffer et godt valg som også brakte med seg velstand i form av jordeiendom. Marta fikk ikke barn med tredje mannen sin. Ved folketelling i 1801 er Marte og Kristoffer bosatt på garden og har sønnen Lars hjemme. De har også to tjenestepiker, Karen Clausdtr og Gjertrud Knutsdtr.  Marte hadde også en søster Ingeborg som ble gift til nabobruket på Hatlehol i 1775, ho blir enke i 1799 og havner som gardkone i Myra Vestrefjord.

 

[34] Einer Johansen Birkevoll, f. 1749-død 1843

Einer blir døpt i Vatne kirke den 8. september 1749, det er presten Schytte som døper ham. Fadderne var Johan sin stefar Ole på Birkevoll samt slektninger og naboer fra gardene Eik og Langset.

Einer var eldste sønnen til Johan Nielsen Birkevoll og navnetradisjonen tilsa at eldste sønn på garden skulle kalles opp etter farfaren Nils. Men nå mente nok folket på Birkevoll at Einer Amundsen som brakte slekta til Birkevoll måtte bli hedra med oppkalling etter å ha blitt forbigått ved tidligere fødsler og slik vart det. Einer vokste opp på heimgarden og ble konfirmert i 1767.

Fram til 1748 var det bare et bruk på Birkevoll. Da deler Einer sin far Johan og hans stefar Ole Knutsen garden mellom seg. Det blir Hola (Hølå) og Ner. Rundt 1771 tar Einer  over den delen som blir Hola og som Ole og farmora Anne hadde drevet. Einer henter seg kone fra andre sida av Vestrefjorden og det er bryllup den 5.januar 1772 da han ekter Ingeleiv Madsdatter Langset.

Einer var nok en travel opptatt mann. Sammen med Langset var Birkevoll postgard og hadde ansvar for postombæringa. På garden var det også en åttring som nok Einer hadde ansvar for. En må regne med at Einer var høvedsmann og hadde ansvar for mannskap, salg av fisk og regnskap for denne. Det kan være grunnen til at han allerede i 1799 etter å ha blitt enkemann overlater gardsdrifta til den da 19 år gamle sønnen Johan. Men grunnen til at han gir seg som bruker på Birkevoll kan vel også være at han har vært på frierføtter hos en gardenke på Helland (Helland i Vatne sogn), fått ja og flytter ut til henne. I Vatne II er det feilskrevet at dette ekteskapet skjedde i 1806, men dette er feil, kirkeboka viser at Einer og Ingeborg Jespersdatter Helland gifter seg i oktober 1799. Vatne II spekulerer også i hvor denne Ingeborg kom fra og om ho kan være ”utansokns frå”. Og det er rett, Ingeborg kom fra Ulla i Haram, fødd i 1743 med Jesper Olsen som far.  Einer og Ingeborg bor som kårfolk på Helland. I 1823 dør Ingeborg og nå flytter Einer tilbake til Birkevoll og blir kårmann der. Men allerede i 1806 hadde han nok hatt en sterk innflytelse på at hans datter Ingelev/Ingeborg kom til  gården på Helland. For da gifter dattera seg med Einers stesønn Arne og blir gardkone etter svigermor og stemor.

Einar får sikkert mange gode år som kårmann og enkemann etter at han ca 1823 flytta tilbake til sin kjære Vestrefjord. Han blir svært gammel mann for den tids gjennomsnittsalder. Han dør 28. desember 1843 og presten har ført inn 98 ¼ år som alder. Men her har nok presten bomma litt. Når han er fødd i 1749 så vart han nok ”bare” 94 ¼ år. Som nevnt ovenfor var Einers første kone

 

[35] Ingelev Madsdatter Langset Birkevoll, f. 1745-død 1798

I kirkeboka for Vatne står det at ho er døpt på Haram og datoen er 24. april 1745. Fadderne er fra Langset og Vestre,(mora var fra Steinteigen i Vestre). Ingelev ble konfirmert i 1761.  Ingelev var eldst i søskenflokken på Langset. Mora Marte fikk 9 barn, men 2 av dem døde før året var gått. Og det året Ingelev  gifta seg døde 3 av hennes søsken på andre siden av Vestrefjorden. Men nå hadde alt Ingelev fått sitt eige barn å ta vare på. Ho var altså gift i januar 1772 og den førstefødte Gunner døpes 30.  mai. Etter hvert skulle det bli en stor barneflokk.  

1. Gunner f. 1772 er konfirmert i 1790 men er borte i 1798.

2. Marte f. 1774 ble gift til Drøna. Her får vi det forholdet at da hennes sønn gifter seg med datter til søskenbarnet sitt blir Marte [37] ikke bare datter til en tipp-tippoldemor, men også en av våre tipp-tippoldemødre.  Se om Marte senere.

3. Elen f. 1776 blir gardkone på Helle, bruk nr. 2

4. Ingeleiv f. 1778 kom til Helland (nevnt ovenfor).

5. Johan f. 1781 Johan er omtalt i Vatne II side 594. Han tok over garden i 1799, bare 18 år. Vil skrive litt om Johan og hans skjebne senere.

6. Mads f. 1783 ble gift til Ertesvåg i Vatnefjorden. Mads var en dyktig mann som etter hvert skaffa seg mange jordeiendommer (Vatne I side 689) men han dør barnløs og den store arven gikk mest til hans søsken og søskens barn..

7. Ingeborg  [17] vart vår tippoldemor på Hatlehol.

Utenom Gunner og Mads er det etterkommere etter alle søskena, så etterslekta er stor etter Ingelev og Einer.

Ingelev dør i 1798 og ved skiftet etter henne er arven 314-2-2. Familien eide parter i flere garder  og ”Familien var altså velstående” i følge bygdeboka.

[35] Ingelev Madsdatter Langset Birkevoll, f. 1745-død 1798

 

I kirkeboka for Vatne står det at ho er døpt på Haram og datoen er 24. april 1745. Fadderne er fra Langset og Vestre,(mora var fra Steinteigen i Vestre). Ingelev ble konfirmert i 1761.  Ingelev var eldst i søskenflokken på Langset. Mora Marte fikk 9 barn, men 2 av dem døde før året var gått. Og det året Ingelev  gifta seg døde 3 av hennes søsken på andre siden av Vestrefjorden. Men nå hadde alt Ingelev fått sitt eige barn å ta vare på. Ho var altså gift i januar 1772 og den førstefødte Gunner døpes 30.  mai. Etter hvert skulle det bli en stor barneflokk. 

1. Gunner f. 1772 er konfirmert i 1790 men er borte i 1798.

2. Marte f. 1774 ble gift til Drøna. Her får vi det forholdet at da hennes sønn gifter seg med datter til søskenbarnet sitt blir Marte [37] ikke bare datter til en tipp-tippoldemor, men også en av våre tipp-tippoldemødre.  Se om Marte senere.

3. Elen f. 1776 blir gardkone på Helle, bruk nr. 2

4. Ingeleiv f. 1778 kom til Helland (nevnt ovenfor).

5. Johan f. 1781 Johan er omtalt i Vatne II side 594. Han tok over garden i 1799, bare 18 år. Vil skrive litt om Johan og hans skjebne senere.

6. Mads f. 1783 ble gift til Ertesvåg i Vatnefjorden. Mads var en dyktig mann som etter hvert skaffa seg mange jordeiendommer (VatneI side 689) men han dør barnløs og den store arven gikk mest til hans søsken og søskens barn..

7. Ingeborg  [17] vart vår tippoldemor på Hatlehol.

Utenom Gunner og Mads er det etterkommere etter alle søskena, så etterslekta er stor etter Ingelev og Einer.

Ingelev dør i 1798 og ved skiftet etter henne er arven 314-2-2. Familien eide parter i flere garder  og ”Familien var altså velstående” i følge bygdeboka.

 

[36] Ole Amundsen Drønnen, f. 1767 død 1836

Dryna er i dag den vestre øya i Midsund Kommune. Det er et lite sund over til Midøya som er knytt sammen med bro. Fra Dryna går det ferge til Brattvåg. Den gamle skriveforma er Drønnen og jeg har valgt å beholde slektsnavnet på forfedrene slik det er skrevet i de fleste gamle skriftlige kilder.  

En vinterdag, den 1.februar i 1767 ble Ole døpt i Vatnekirka. Som vanlig rodde de eller seila fra Drøna og inn Vatnefjorden. Ser vi på fadderne så var disse Johan Nilsen Birkevoll, Fredrik Fredriksen Eik, Ole Andersen Ulvestad (selveste skoleholderen), hans søskenbarn Kirsten Kristoffersdatter Ulvestad som bar barnet til dåpen. Mor til Ole og mor til Anders  skoleholder var søstre fra Os, Vatne. Den siste nevnte fadder var Gjertrud Pedersdatter fra Drønnesund. Ole blir konfirmert i 1784, 17 år gammel.

Ole tok over i Dryna i 1785 (halve garden) og i 1795 tok han også over den andre halvdel av bruket som faren til da hadde drevet. Ole ga opp gardsdrifta i 1821. I 1802 sådde Ole 4 t havre og avla 6 foll. dette året hadde han hest, 12 storfe og 16 småfe. I 1803 var der "ingen skov, men torvmoser til brendefang, fornøden græsning i hjemmemarken og årviss kornavling" . Ole dør den 29.september 1836 og er da i kirkeboka benevnt som ”kaarmand paa Drønnen, 69 år. Det året han tok over hele bruket i Dryna så giftet han seg med

 

[37] Marte Einarsdatter Birkevoll, f. 1774, død 1874

 

Marte var altså datter til nr [34] Einar Johansen Birkevoll og søster til [17] Ingeborg Einarsdatter. Slektskapsforholda bakover blir altså litt innvikla når Marte og Ole sin sønn [18] Einar Olsen gifter seg med datter til søskenbarnet sitt. Marte var eldst av søstrene på Birkevoll og nest eldst i søskenflokken. Ho var døpt langfredag 1. april 1774 i Vatnekirka. Fadderne var fra Vestre, Langset og Birkevoll, og det var Kristen Olsdatter Langset (mora Ingelev sin stemor) som bar Marte til dåpen. Marte blir konfirmert i 1790. Så 21 år gammel den 16.mai 1795 blir Marte og Ole trolovet. Trolovelse/forlovelse på den tid var en viktig kirkelig handling. Forlovere var ”Medhielper Ole Knudsen Ous og John Pedersen Fixdalen af Vestnæs Sogn”. Ole Os var presten sin medhjelper i 4. generasjon! Jon fra Fiksdal var andre mannen til ”gudmoren” Kristen Langset som ble enke og gifta seg så til Fiksdal.

14. juni 1795 var det bryllup. Vi må vel regne med at dette ble feira på Birkevoll da Einar skulle gifte sin eldste datter.  

4 barn ble det på Marte og Ole:

Amund f 1796 tok over garden i Drøna. Denne slekta har siden sittet med garden.

Ingelev f. 1799 gift til Drønnesund

Einar nr [18] tippoldefar f 1802, gift til Eik.

Ragnhild gift på Harøya med Rasmus Rasmussen Myklebust.

Ved FT 1801 er på bruket i Dryna oppført Marte og Ole med de 2 eldste barna. De ser ut som om de har det godt økonomisk og er godt hjelpa med 2 tjenestepiker og tjenestedreng. Foreldra Amund og Ragnhild sitt med kår.

Marte blir enke i 1836, men er nok enda en sprek dame. Ho gifter seg på nytt jonsokaften , 23 juni 1839 med Iver Torsen Eidsvik (hans 3. ekteskap). Ho er da 65 år og han 73, så det vart visst ikke barn i dette ekteskapet. Marte flytter nå til Eidsvik. Bruk nr 5. Det var en allsidig og sikkert munter kar ho gifta seg med. Iver var bonde, gjestgiver og kirketjener. Hadde vært i militærmusikken i København og hadde spilt for kongen (sa han). Han satte seg opp et hus i 2 fulle høgder, slike hus ble kalla lån og Iver ble da han  <<Låna-Iver>>.   Her i låna ble det servert brennevin og mange ganger ble det klaga på at det ble servert på søndag. Det var sønnen som hadde tatt over gjestgiveriet da Marte kom dit, men vi får håpe ho fikk være med på moroa.

Men Iver og Marte fikk ikke så mange år sammen. Iver dør i 1846 og Marte flytta hjem til farsgarden Birkevoll og senere til sønnesønnen som da hadde tatt over i Drøna. Der ute dør Marte den 17. august 1874. Ho ble altså 100 år gammel. Vi har både dåp og død kronologisk ført i kirkebøkene så det er ingen tvil om alderen.

 

[38] Ole Pedersen Stor-Engset Eik f. 1756-død 1835.

Med Ole føres slekta til Skodje. Den 19. desember 1756 ble Ole døpt i Vatne kirke. Fadderne er fra nabogardene i Engesetdal. At dåpen skjedde i nabosognet var ganske vanlig. En skulle døpes så snart som mulig og når Vatnekirka ikke var lenger unna så passet nok det best denne gangen.  I 1773 konfirmeres Ole da 17 år gammel av Residerende Capelan Christian Fredrik Meldal.

Ole var bruker på Eikebakken (Eik brnr 2) fra 1786 og kanskje helt frem til 1824.  Ole kom til Eik med å gifte seg med enka på garden, Ingeborg Ellingsdatter. Ho var ca 17 år eldre enn han, 46 år da de giftet seg så her ble det ikke barn. Ole var medhjelper til presten, slik som forgjengeren hans på bruket. Ved skiftet i 1803 etter Ingeborgs død var formuen på 401-0-22, det var velstand på garden. Vi merker oss at alle skifter på Eik er ført i Romsdal sorenskriveri, da Eik hørte til Vestnes otting og Romsdal fogderi frem til 1839.  

Ved Ft 1801 bor Ole og Ingeborg på Eik sammen med 17. år gamle Magnhild Fredriksdatter fra hennes  1. ekteskap. Hennes andre opplevende datter Birte er da allerede gift på nabogarden Birkevoll. På bruket er det i 1801 også en tjenestedreng og en tjenestepike.  

I 1803 dør Ole sin første kone Ingeborg. Den velstående enkemannen reiser til hjembygda Engesetdal og henter seg ny kone. Det er Siri Pedersdatter Ekrol som er om lag 30 år yngre enn forgjengeren. Så nå blir det forandring på Eikebakken og i 1806 blir Ole far for første gang.

Bygdeboka for Skodje har rotet det til med vår Ole. Boka har ført Ole gift i Borgund 2.gang med Ragnhild Larsdtr. Vedde. Men dette er beviselig feil. Her stemmer verken årstall eller annet. Peder Knudsen Stor-Engset og Else Nilsdatter fra Vatneødegård sin sønn Ole kommer altså til Eik.

Ole gifter seg 2. gang med

[39] Siri Pedersdatter Ekroll Eik f 1769 død 1808.

Siri var døpt i Vatne kirke 14. juni 1771. Det var Else Rasmusdatter Ytre Ekrol som bar henne til dåpen. Siri skulle være av en evnerik familie. Faren var skolelærer og klokker i Vatne og Skodje. 4 av brødrene ble skolelærere. Siri kom fra Indre (Nedre) Ekrol (Eikrol). Br. nr 1 Jørngarden. Der hadde faren giftet seg til gards med Siris mor Else Pedersdatter Indre Ekrol.  Siri er ført først av jentene da ho blir konfirmert i 1787. Dette er ikke tilfeldig, her gikk det etter rang.

Forlovelsen til Ole og Siri er ført i Skodje der klokker Knud Pedersen (broren) og prestens medhjelper Knud Pedersen Stor-Engset er forlovere. Vielsen er i Vatnekirka 23. juni 1805.

Siri fikk bare et oppvoksende barn,[19] Ingeborg i 1806,ho er  kalla opp etter forrige kone på garden slik skikken ofte var.  Men Siri ble ikke gammel. 26. juni 1808 døpes sønnen Peder og 4.september er det ført i kirkeboka under begravelser: ”Medhjelperen Ole Pedersen Eegs kone Siri Pedersdatter 37”.  Trolig har det nok blitt komplikasjoner i forbindelse med fødselen som hos så mange på denne tida. Sønnen Peder ble heller ikke gammel, han døde i 1811, bare tre år gammel, ”død af naturlige børnekopper” .

Tap av kone og sønn gikk nok hardt inn på mannen Ole. Han giftet seg ikke på nytt slik det vanligvis var og levde som enkemann de siste 27 år av sitt liv.

Ved skiftet etter Siri i 1808 var arven 364-1-8, ”Det var framleis velstand i tunet”,  sitat bygdeboka.

 

 

3 x tippoldeforeldre i Byrkjevollslekta

[64] Lars Halvorsen Ulvestadbakken Skaar døpt lørdag 21.09.1709.(Prid dom 17. Trin) død 01.08. 1768 (Vatne I s. 554, Vatne II s. 231)

Halvor på Ulvestadbakken (senere Bakken, uttalt Bakkjinn) døper altså sønnen Lars i september 1709. Mora er introdusert 3 uker etter dåpen og da får vi også hennes navn som er Brithe Jonsdatter. (Introdusert vil si at mødrene ble leid inn i kirka omtrent en måned etter fødselen, før den tid måtte de holde seg hjemme). Bygdeboka antyder at ho var datter til Jon Amundsen Krogseter av Amund-slekt i Tenfjord. Jon vokste opp sammen med 7 søsken på Ulvestadbakken. Han var nummer 3 i søskenflokken og hadde mange søsken med barn rundt seg i nærområdet.  

Lars var nok en dyktig kar som var godt om seg og kom seg tidlig til egen gard. Han fikk bygsel på br. Nr 1 Skor, nå «Einagarden» i 1723 står det i bygdeboka. Sikkert en trykkfeil for 1733, selv da var han jo bare 24 år. Gardsnavnet er i dag Skor (på Vatnedialekt Skør), men jeg velger å bruke den forma som er mest brukt i samtiden som etternavn. Det som nok hjalp Lars til gards her var at han i 1732 gifta seg med ei for ham noe tilårskommen” pige”, Maren Størkersdatter Remme antydet fødd ca 1686, men kanskje litt senere da hun fødte en gutt i 1734 og var da neppe 48 år. Det er her igjen disse aldersopplysningene ved død som vi enda en gang må anta er noen år feil. Maren sin søster var gift med den forrige brukeren på Skor som døde i 1731. Det ble bare med den ene gutten Størker i første ekteskapet. Lars ble enkemann i 1742, og gifta seg på nytt i 1743 med Anne Jespersdatter Drønnen fødd i 1714. Tirsdag 11. august 1744 døpes sønnen Ingebrigt paa Kiærstad. Men den 16. august melder kirkeboka at Anne Jespersdatter begraves sammen med sin dødfødte sønn. Jeg tolker dette til at ho har vært gjennom en hard tvillingfødsel der bare et av barna lever, og de må ha hatt det travelt med å døpe gutten når de reiser til Kjærstad for å få han døpt. På Kjerstad på Lepsøya i Haram prestegjeld var det ikke kirke, men her skal ha vært prestegård, så Haramspresten bodde nok der. Altså enda en kvinne som så tragisk måtte ofre livet i forbindelse med barnefødsel. Så måtte Lars ha seg ny kone, og nå vart det en ung kvinne fra Slyngstad som ble vår formor, les om henne under som nr. [65]. Lars satt med bygsel på Skor til han døde. Han er begravet 1. adventsøndag 1787.

Skiftet etter Lars forteller at formue og gjeld er omtrent like stor så det blir bare 2 ort og 2 skilling til deling når gjeld er betalt.

Av Lars sine 2 gutter fra 1. og 2. ekteskap blir Størker gift til Gangstad på Midøya og blir bruker der, men han driver også hjemgarden på Skor en periode. Ingebrigt fra 2. ekteskap dør i 1777 ugift.

 

[65] Anne Størkersdatter Slyngstad Skor fødd 1723 død 1803.

I kirkebok for Vatne finner vi Anne døpt 31. oktober 1723. Faren er [130] Størker Pedersen fra Slyngstad og moren [131] Ingeleiv Pedersdatter som kom fra Krogseter.

Anne var nummer 6 av 9 i søskenflokken på Bøen, bnr. 3 Slyngstad. Også i denne søskenflokken var dødeligheten stor og bare 5 av dem nådde voksen alder. Anne, 18 år gammel er konfirmert i 1743 og to år senere så er hun altså hentet til Skor for å bli gift med Lars Halvorsen som nå får seg en ung kone. Søndag 11. juli er det trolovelse i Borgund kirke og allehelgensdag, mandag 1. november 1745 er det vielse i Vatne kirke Og denne gangen overlever kona mannen og føder ham 8 barn. Men alt da hun kommer til Skor før barnefødslene begynner så tar hun også ansvar og stell for de to guttene som hun blir stemor til. Størker på 11 år og vesle Ingebrigt bare året gammel.  

Bygdeboka har at Anne og Lars får en datter Anne «f.ca.1746, n.1792» Vi må sette et stort spørsmålstegn ved denne Anne. Ho er ikke funnet døpt hverken i Vatne eller omliggende prestegjeld og hun er heller ikke ført konfirmert i Vatne. Og i skifter etter faren i 1792 kan jeg ikke finne henne. Heller ikke i skifte etter Jesper som da skulle være hennes bror og som også dør i 1792 kan jeg finne henne nevnt.

Anne og Lars ser ut til bare å få gutter, og vi tar dem med her:

[32] Halvor f. 1747 kommer til br.nr 1 Hatlehol (blir vår tipp-tippoldefar, se denne over)

Einer f. 1748 blir senere bruker i tunet, 2 barn.

Størker f. 1751, dør i 1789, da titulert som ungkarl.

Lars, f. 1753, dør i 1814, 73 år gammel, titulert som dreng altså ikke gift. Ved FT 1801 er han oppgitt til å være sykelig.

Jesper f. 1757, dør i 1792 av blodgang (dysenteri) også han ungkar.

Stephen f. 1792. Han er nevnt i skifter i 1792, men ellers ukjent.

Arnold f. 1763, Tar over en del av bruket i 1789, men lider samme skjebne som broren Jesper da han også dør i 1792 av blodgang, ugift. Også to av døtrene til broren Halvor dør av blodgang dette året, så familien var hardt rammet.

Etter bygdeboka så skal 2 av disse guttene ha vært i krig i Danmark og at det er oppbevart en korde på Skor som de hadde med tilbake.

Ved folketelling på Skor i 1801 står det om Anne at hun «lever av sit vilkor» Hun har altså kommet på kår. Anne dør i 1803, begravet 10. juli.

 

[66] Rasmus Olsen Haavik, f 1710 død 1778 (Vatne I side 383)

Håvik var siste garden i Vatne Sogn, på vestsida av Samfjorden og er i dag siste garden før vi kommer til kommunesenteret Brattvåg i Haram.

Rasmus Olsen er ikke ført døpt i kirkeboka for Vatne, og bygdeboka anslår fødselsår til ca 1710. 18. mai 1710 er Anne Håvik introdusert, og denne introduksjonen må være etter Rasmus sin fødsel. Han skulle etter det være fødd i april 1710. Grunnen til at vi ikke finner han døpt kan rett og slett være at han er døpt Borgund kirke og slik ble glemt å bli ført inn i kirkeboka for Vatne. Han kan også være døpt i nabosognet Haram og lappen (attesten) faren fikk med seg til Vatnepresten har ikke blitt ført i kirkeboka.

Rasmus var nummer 4 i en søskenflokk på 7. 10 år gammel mistet han sine 2 eldste søsken, han ble da eldst av sønnene og det ble han som tok over «Inste-Håvik» etter faren Ole Pedersen. Bygselen tok han over i 1736 og hadde denne til 1761. I 1738 gifter han seg med Marte Olsdatter Urkedal og de får sønnen Peder ca. april i 1741. Men første kona til Rasmus ser ikke ut til å ha kommet seg etter fødselen, og første søndag i advent samme år er det holdt likpreken over henne. Andre kona henter Rasmus fra Slyngstad. (Se nedenfor).

Etter å ha vært kårmann i 17 år dør Rasmus og er ført død skjærtorsdag 1778.    

Ikke noen stor rikdom etter ham, men et høvelig bra skifte med en arv på 67 daler.

Hans sønn fra 1. ekteskap Peder tar over bygselen i Håvik.

 

[67] Anne Olsdatter Slyngstad f 1708, død 1784. (Vatne I side 313 og side 383)

I kirkeboka for Vatne 28 oktober 1708 kan vi se at Ole Willumsen hadde en datter Anne til dåpen. Ole var fra bruk nr. 1 på Slyngstad og stammer fra Nils Haar (oldefaren) og Didrik på Slyngstad (tippoldefaren). Mor til Anne var fra Remme, rett over fjellet. (Vatne I s. 410). Anne var nr. 2 i en søskenflokken på 6 men bare de 4 første vokste opp. 20. oktober 1742 er Anne og Rasmus forlovet, og 20 januar i 1743 reiser de til Borgund og blir viet i «Borgen Kirke». Feiringen var nok på Slyngstad i brudens hjem slik skikken var. Det ser ut til at de ofte dro til Borgund for å få utført kirkelige handlinger. Første barnet deres

Ingebor(g) er døpt der 3. søndag i advent 1743 i «Borgen». Ho blir gardkone på Hatlehol, bnr.2.

Siden ble det enda 3 døtre:

[33] Martha de. Døpt 3. juledag 1745 i Vatnekirka, tippoldemor som også kom til Hatlehol, bnr. 1.

Anne også døpt 2. juledag, i 1747 i Vatnekirka. «døde trolig som ug. I 1815» (ug.=ugift.)

Martha dy, døpt 12. august 1753 i Haram. Ho er nevnt som ugift i 1784.(Vatne I).

Bygdeboka bruker Marit (normalisering av navn?) i stedet for Martha på nr. 2 og 4. Men jeg velger å bruke Martha som det står klart og tydelig i dåpsinnføringene.

Anne Olsdatter dør i 1784: «Den 13. Junii Enke og Inderst Ane Olsdatt Haavig gl: 80 aar». Som vi også ser her noe unøyaktig alder oppgitt ved død.

 

[68] Johan Nilsen Birkevoll f.1722, død 1785 (Vatne II s. 597)

En del opplysninger om Johan og hans forfedre kan en også lese mer om under fortellinga om hans mor Anne Johansdatter.

Johan (noen ganger også skrevet Johannes) var døpt i Vatnekirka 28. februar 1722. Navnet er oppkalling etter morfaren, lensmann Johan Einarsen Gjelsten. Han mistet altså faren rett etter at han var fødd, så det var nok den første stefaren Ole Gundersen av «Stor-Rasmusslekt» fra Harøy sammen med farfaren Einar Amundsen fra Tenfjord som formet han i oppveksten. Konfirmasjon av all ungdom ble påbudt i Norge i 1736, og Johan er ført konfirmert i det 3. kullet av konfirmanter i Vatne i 1739. 15 år gammel i 1737 får Johan seg ny stefar da mor og enke Anne gifter seg for 3. gang. Den nye stefaren Ole fra Skoravik som var kjent som dyktig smed og bjørneskytter hadde nok også mye å lære bort til det som skulle bli hans eneste «sønn».

Det kan se ut som om Johan holdt seg mye sammen med de «kondisjonerte», kjøpmennene i Drønnesund og lennsmannsfolka i Skoravik (Giering/Rasch). Mellom anna så er han ofte fadder når barn skal døpes i disse familiene. Nærliggende er det å tro at han drev handel og gjorde andre tjenester for kjøpmennene i Dryna i tillegg til gardsdrift og drift av «Byrkjevollsåtringen». Som vi leser under stykket om mora Anne så delte Johan og stefaren Ole garden mellom seg og drev med samdrift fra 1748. Johan ble da den første bruker på Ner bnr. 2 Byrkjevoll. Samme året gifter han seg med Eli Olsdatter Gjøsund. Johan var heldig og fikk ha samme kone så lenge han levde. I kirkeboka ser vi at han er innført som død og begravet den 6. mars 1785. Og det blir holdt liktale over ham 10. april.

Skiftet etter Johan blir holdt den 23. april 1785. Formua (144-5-14) er ikke så stor sammenlignet med det sønn og sønnesønn som kom til hovedbruket kunne vise til senere. Det ser ut som om mye av formuen følger hovedbruket. De to eldste opplevende barna, Einar og Anne er ikke med i skiftet og har nok alt fått sin arv. De fire yngste barna får hver om lag 30 daler i hjemmegave ved skiftet.

 

[69] Eli Olsdatter Gjøsund/Hurlen Birkevoll f. 1727, død 1788 (Vatne II side 597)

I kirkebok for Haram finner vi Eli Olsdatter døpt 15 oktober 1727.(Noen har tolket dåpsdato til 1. oktober). Eli var datter til Ole Olsen Hurlen og Ingeborg Ellingsdatter fra Gjøsund Vigra.

I boka «Vigraslekter gjennom 500 år» (side 550) fortelles det at Elling Bersvend Synes kom til Gjøsund med å gifte seg med Synnøve Arnesdatter. Elling og Synnøve fikk 3 døtre: Synnøve fødd 1690, død 1691. [139] Ingeborg f. 1693-1759 og Synnøve f. 1793 død 1757 (fødselstalla her er nok litt usikre). Ingeborg ble 29. 12. 1715 gift med Ole Olsen (Holck) Hurlen.

Søsteren Synnøve giftet seg med Sjur Olsen (Holck)Hurlen som overtok bruket på Gjøsund. Her var det altså såkalt søskenbytte. Synnøve og Sjur hadde ikke barn og arven etter Sjur gikk til Ingeborg og Ole og broren Nils og Randi på Hurlen.

Eli Olsdatter har adresse Gjøsund når hun gifter seg i med Johannes Birkevold i Haram 30. juni 1748. Forlovelsen var 3. juni. At ho da er skrevet Gjøsund må være av det vi har skrevet ovenfor og at ho da budde på bruket som slekta hadde vært brukere på.

Holck var en presteslekt og Ole og Sjur var sønnesønner til Anfinn Kristoffersen Holck som var residerende kapellan i Haram fra 1617 til 1647. Det gikk visst ikke så godt med denne presten og etterkommerne «fall ned» i bondestanden. «Holk-slekta kan førast tilbake til 1300 i Danmark», sitat Vigraslekter. Mor til Anfinn Holck var Synnøve Anfinnsdatter Soop. Som vi ser kommer navnet Synnøve også inn på Byrkjevollen gjennom Eli. Om slektene Holck og Soop kan en finne mye på nettet, men en må være oppmerksom på at mye er dårlig dokumentert og usikkert.

Eli og Johan fikk 10 barn. Her tar vi med de som vokste opp:

[34] Einar Johansen. Tipp tippoldefar ble bruker på Birkevoll (Hålå) etter stefaren, han fikk 7 barn. (Vatne 2 side 593).

Anne Johansdatter f. 1753. Gift 1776 med Christen Thronsen Vestre (Vatne II side 524). De fikk 5 barn, alle gift.

Ingeborg Johansdatter f 1755. Gift med Nils Olsen Orvik, Vatne 1789. Vatne II s. 400). 2 opplevende barn med etterkommere.

Synnøve Johansdatter f 1758. 1 gift 1793 med Størker Olsen Vatne, de ble gardfolk i Håvik (Brattvåg) og fikk to barn. Synnøve gift andre gang med Ole Pedersen Alvestad. Fikk med han ett barn. (Vatne I side 378).          

Ole Johansen f. 1764. Tok over bruket på Ner, Birkevoll. Tre opplevende barn. Johan med ukjent lagnad, Petter Elias som tok over på Ner og Elias som ble stamfar til kjøpmannslekta Birkevold i Ålesund.

Nils Johansen f 1768. Gift i Molde 1793 med Magnhild Sigerset. Er fisker i Ålesund 1825 og bor da på garden Aspen. Hadde datter Magdalena som var døpt i 1804 i Kristiansund.

I følge bygdeboka budde Nils og Magnhild i Skutvika i Ålesund og var svært fattig.

Eli er ført død fastelavensøndag 1788 (3. februar) og jordpåkastelsen er 2. søndag i faste. 

Etter Johan og Eli har Nergarden gått i arv fra far til sønn helt frem til dagens eier på Ner. (2014).

[70] Mads Christensen Langset f. 1716 død 1783 (Vatne II side 497).

Mads er døpt 28. november 1716 og faren var Christen Olsen Langset. Denne Christen hadde ikke klart å holde seg unna kona på nabobruket viser tingprotokollen. Å ha kjønnslig omgang med en gift kvinne på denne tida enda selvsagt med straff og Christen måtte i 1696 ut med 12 riksdaler for dette. Verre gikk det med nabokona Gjertrud som måtte bøte med halve boet og «på det skarpeste utstå Kirkens disiplin». Denne Gjertrud Rasmusdatter var gift med vår 6 x tippoldefar [548] Einer Gundersen Tenfjord Langset men var neppe datter til Einar sine barn og ikke vår formor. Hun var nok en yngre dame Einar hadde giftet seg med på sine eldre dager til hygge og nytte.

Mora til Mads er Siri Madsdatter fra Nakken Øvre (Nakkebakken) i Fiksdal. Madsnavnet på Nakken stammer fra Misfjord, Vestnes. Oldefar til Mads var Hanibal Jacobsen Nakken.

Mads gifter seg i 1744 med [71] Marthe Johnsdatter Vestre (se nedenfor). Mads hadde bygsel på Madsgarden fra ca. 1740, og det er selvsagt fra denne første Mads på Langset at garden har fått sitt navn. Etter at 1. kona hadde født 9 barn så blir Mads enkemann i 1768. Han henter seg da ny kone fra Vatne, Kristie Olsdatter og de gifter seg i 1769. Med henne blir det 4 nye barn. Når Mads dør gifter enka seg med Jon Pedersen Fiksdal og flytter dit. Skiftet etter Kristi i 1797 sier at ho har 3 barn som lever, Mads 21 år og Marithe 21 år og Olava 19. år, og O. Rekdal i bygdebok for Fiksdal har derfor trodd at Mads og Marte var tvillinger. Det er ikke rett, Mads riktige alder skal være 24 år, alder i skiftet er feil. Mads Madsen blir gift på nabobruket i Fiksdal. Olava kommer også til Fiksdal, død 19. febr. 1813. Ved skiftet etter henne i 1813 blir ho kalla Lava. Dette skiftet har masse opplysninger om hel- og halvsøsken og deres barn. Også dette skiftet er gjengitt i bygdebok for Fiksdal, men svært villedende. Det går nemlig frem av det originale skiftet at «fuldsøsteren» Marithe er gift med Hans Fiksdal, noe O. Rekdal helt har oversett. Så Marthe fødd 1776 og i Vatne II har ukjent skjebne blir altså gardkone i Fiksdal med flere barn.

 

[71] Marthe Johnsdatter Vestre Langset fødd 1721 død 1768 (Vatne II side 497, 520)

Marthe er døpt søndag 28. desember 1721 ho var fra bnr. 1 «Steinteigen», Vestre. Faren Jon Paulsen var bruker der, men farfaren Paul Amundsen var ifølge Midsund I (side 243) fra Nord-Heggdal og av Krogslekt. Vatneboka er mer usikker på dette. Mor til Marthe, Ingelef Nilsdatter var datter til Nils Amundsen fra Ulvestad bnr. 10, Utigard. (Vatne II side 286.) Marthe vokste opp i en stor søskenflokk og her var de «riktig heldig» da bare et av barna i søskenflokken på 8 døde som liten. De 7 andre ble brukere eller brukerkoner på forskjellige garder rundt i distriktet. Om den eldste broren står det i bygdeboka at han trolig var gift i Bud, og den antakelsen er riktig, dokumentert av denne Dis-debatten.

Marthe ble konfirmert i 1740 og 3. pinsedag, 19. mai 1744 trolover ho seg med Mads på Langset. Lørdag 4 juli samme år er det vielse og vi tar det som sikkert at det er stor fest i Vestrefjorden, sikkert tre dager til ende. Det blir 9 barn på Marthe og Mads, men bare de 5 første lever opp. En kan jo ha en mistanke om at det var sykdom hos mora som gjorde at de 4 siste barna ikke levde opp. To år etter at hun bærer frem sitt siste barn dør Marthe, 46 år gammel.

Barna til Mads og Marthe som lever opp er disse:

[35] Ingelev (også kalla Ingeborg) f. 1745, tipp-tippoldemor kom til Byrkjevoll, ho er døpt 27 april «paa Haram» ifølge kirkeboka.

Siri f. 1747 kom på bruk nr. 2 Oppigarden Langset

Kristen f. 1750 tok over bruket etter faren.

Anne f. 1753 ble gift til Orvik bnr. 2 i Vatnefjorden.

Johanne f. 1755 ble ikke gift og døde i 1781.   

Det var skifte etter Marthe i 1768 og arven var på 177-1-1 (daler-ort-skiilling).

 

[72] Amund Ingebrigtsen Drønnen f 1742 død 1803. (Vatne II s. 645)

Amund er døpt i Haram 2. februar 1742, og Haramspresten skriver inn både far og mor til barna så her får vi oppgitt både faren Ingebrigt Jespersen og moren Marte Pedersdatter. Mora var fra Orvik i Vatnefjorden. Uti fra fadderskap skulle folket i Orvik være slekt i lensmannsgarden i Skoravik mener bygdebokforfatter Slyngstad, men dette er så langt ikke bekrefta. Faren var bruker i Dryna og Jesper-navnet finn vi der alt tidlig på 1600-tallet. Amund og brukerne helt frem til våre dager kan nok føre slektslinjene tilbake til Christen Jespersen som var bruker i 1619. Amund var tidlig med i gardsdrifta og alt i 1759 fikk han skjøte på garden av faren (kilde bygdeboka). Da var han 17 år og det var samme år som han ble konfirmert. 3 år senere, bare 20 år gammel gifter han seg med Ragnhild Olsdatter Os (se nedenfor). I 1785 skjøter han halve bruket over på sønnen Ole som da var 18 år, så vi skjønner disse Drynakarene starta tidlig med egen drift. I tillegg til gardsdrifta må vi regne med at Amund også dreiv fiske som tilleggsnæring slik de fleste måtte gjøre for å livberge seg. I 1795 gir han seg helt med gardsdrift og skjøter resten av garden over på [36] Ole Amundsen som gifter seg det året. Amund er begravet 10.juli 1803. Har ikke funnet skifte hverken etter ham eller kona Ragnhild.    

 

[73] Ragnhild Olsdatter Os Drønnen f. 1728 død 1803 (Vatne I side 720)

Ragnhild var datter til Ole Helliesen (Helje-) og Brithe Einersdatter Birkevoll.

Ho var døpt 27. juni 1728 og konfirmert i 1747.

Faren Ole var bruker på Os som ligger på vestsiden av elva som kommer fra Vatne-vatnet. Aldersheimen på Vatne ligger på Os-grunn. På Os kan en føre slekta tilbake til [1168] Hellie Eriksen (7 x tippoldefar) bruker fra 1610 og Erik på Os som trolig var faren og bruker før Hellie. Farmor til Ragnhild var Ingelev Rasmusdatter fra Myklebust Harøy. Ingelev var sønnedatter til Store-Rasmus og vi kan da føre slekta til denne kjente skikkelsen også gjennom denne slektsgrena. Ingelev var tante til Ole Gundersen, 2. mannen til Anne Johansdatter Birkevoll, så vi ser at her er mye samrøre mellom disse slektene. Mor til Ragnhild var Brithe Birkevoll datter til Einar Amundsen Birkevoll og slekta er omtalt i lenken til svigerinnen Anne.

Det var en stor søskenflokk på Os, 10 barn er nevnt og alle disse vokste opp og ble gift. Bare Helje. Nr. 3 i søskenflokken var visst barnløs. Til sammen ble her da etter hvert 50-60 barnebarn etter Ole og Brithe, så selv om barnedødeligheten var stor så er det en «talløs» etterslekt etter Ole og Brithe på Os.

Giftermålet mellom Ragnhild og Amund Drønnen var 27 juni 1762, etter at de ble forlovet 3.påskedag, 13 april. Ragnhild hadde da blitt 33 år og det var vel på tide å gifte seg. Vi legger også merke til at brudgommen er bare 20.

Ragnhild og Amund får 3 barn:

Ingebrigt f 1763 blir bare 4 år.

[36] Ole f 1767, tipp tippoldefar tar over bruket i Dryna.  

Ingebrigt f 1770 kom til Ålesund, gift med Inger Korneliusdatter. Deres sønn Amund Kornelius vokste opp i Dryna. Han var skoleholder i Samfjord, Midøy og Dryna før han giftet seg med «Dorthe i Skaret» som drev losjihus (gjestgiveri/pensjonat) i Ålesund.

Ved folketelling i 1801 er Ragnhild og Amund vilkårsfolk (på kår).  3. søndag i advent 1803 er Ragnhild begravet, altså knapt halvåret etter at mannen gikk bort.

 

[74] og [75] Einar Johansen Birkevoll og Ingelev Madsdatter Langset er også våre 3 x tippoldeforeldre, men da de også er våre tipp-tippoldeforeldre [34] og [35] og omtalt under tipp-tippoldeforeldre i Byrkjevollslekta tar vi de ikke med her. Vi har såkalt anesammenfall.

 

[76] Peder Knudsen Store Engeset fødd 1728 død 1792(Skodje II side 619, skannet i «Bokhylla»)

Peder fører slekta vår til Stor Engeset, Engesetdalen i Skodje. Han er døpt i Vatnekirka 10. juli 1728 som Knud Pedersen Store Engeset sin sønn. Vi merker oss at blant fadderne er Ole Pedersøn af Tomrefjorden, så de har sikkert slekt der. Mora Synnøve Hansdatter er introdusert 8. august som Knut Pedersens hustru, så her er det ikke tvil om hvem foreldrene er. Slekta hadde vært på Store Engeset i lange tider, på Vass-Pegarden ca. siden 1647 der også Peder satt som bruker etter faren. Mora Synnøve Hansdatter tror bygdeboka var fra Krogseter på Vatne. Men der er det ikke noen kjent Hans som passer som far. Da er det nok heller slik at ho var fra Lille Fyllingen, for kirkeboka har Synnøve Hansdatter Lille Fylling når Knud Pedersen gifter seg med Synnøve på Marias Besøkelsesdag i 1718. På Lille Fylling er det en Hans Carstensen som kan være far til Synnøve, men det er ikke bevist så langt. Peder konfirmeres i 1746 og blir med i gardsdrifta sammen med faren Knut. En eldre bror Ole fødd i 1721 var vel den som skulle overta, men han er kanskje svakelig av seg og dør i 1748, 27 år gammel. De andre opplevende søsken var 3 jenter, Inger fødd 1724 kom på nabobruket på Stor Engeset, Brite fødd 1726 hamna på Indre Skodje og Marit fødd 1731 kom til Helland i Vatne sogn.

Ellers så skriver bygdeboka om Peder:

«Han var høvedsmann hjå Knud Ingebrigtsen Langva i 1782 - må då ha vore ein røynd fiskar. Det ser elles ut til at han streva trutt og for fint fram. Søndmørs Praktiske Landhusholdningsselskab løna han med premie i 1778 for "flid og vinskibelighed" 3 rdl. Han døydde berre 12 år etter far sin

Peder er gravfestet 12. august 1792, 64 år gammel. Men før den tid hadde han vært gift med Else fra Vatneødegarden i 41 år og de hadde fått 5 barn. Se om Else og barna under.

Et lite sidesprang:

(Vi merker oss her at Peder sin farfar Peder Knudsen f. ca 1655 først var gift med en Brite Larsdatter og fikk med henne 5 barn (ifølge bygdeboka) deriblant Peder sin far Knud 1698. Så gifta Peder den eldre seg på nytt med Synnøve Hanibalsdatter. Skodjeboka lurer på om ho var fra Hanibalsøya. Det var hun selvsagt ikke, men fra Nakken Fiksdal og en kan lese om henne i min Hanibalnedtegnelse som datter til Hanibal Kristensen Nakken. Skodje II har at hun har en sønn Hanibal fødd 1705 som levde i 1736. Det stemmer ikke helt. Denne Hanibal døde i 1709 og Synnøve føder en ny Hanibal i 1711 døpt i Vatnekirka. Det må være denne Hanibal som er nevnt i 1736.)

 

[77] Else Nilsdatter Vatneødegård Store Engeset f 1717 død 1785 (Vatne II s. 205)

Else sin dåp er ikke ført i kirkeboka. Vatne bygdebok sier f. ca. 1717. Og den antakelsen er god, for vi finner mora Else Rasmusdaater Ødegaar introdusert i Vatne kirke 28. februar 1717. Når vi så vet at dette var om lag en måned etter fødselen så har vi årstall og vet at ho var fødd midtvinters. Vi har altså kommet til Vatneødegården i sunnmørsk språkdrakt uttalt «Ø`ggar`n».

Faren Nils Larsen var nok av den gamle Vatneslekta (Vatne II s. 11). På Ødegarden kan slekta føres tilbake til ca. 1633. Mora Else Rasmusdatter nevnt ovenfor var fra Helle bnr. 1 lenger ute i Vatnefjorden med far Rasmus som var av Krogslekt på Kroksetra og mora Else Asbjørnsdatter var datter på Helle. Her ser vi altså at navnet Else går fra mor til datter i mange generasjoner. Asbjørn er også et spennende navn, da Asbjørn på Helle skal ha vært den eneste Asbjørn i sognet på denne tida og er sannsynlig en innflytter. Else Nilsdatter vokste opp sammen med 5 søsken som havna rundt omkring. Anne til Nes på Ellingsøy, Marte til Eik i Vestrefjord, Birte til Fjørtoft i Haram, Lars tok over bruket på Vatneødegård og yngste tausa Synnøve kom til Tennøy i Vatnefjorden.

Else gifter seg 13. juni 1751 med Peder Knudsen Store Engeset. Else har da blitt 34 år, så det er ei moden kvinne den 23 år gamle Peder får til gards. Allerede 4 måneder etter vielsen kommer første barnet, døpt Knud. Men Knud dør snart.     

Barn nr. 2. Synnøve er døpt 25/2 1753. Ble gift med Erik Olsen Gjerde, Ørskog i 1780.

3. Knud døpt 24/11 1754, han tar over bruket på Store Engeset.

4. Tipp tippoldefar [38] Ole Pedersen døpt 19/12 1756. Det er ham bygdeboka har rotet med feil opplysninger om. Han kommer altså til Eik i Vestrefjord.

5. Nils f 1759. I følge bygdeboka fødd 1760. Vi finner ingen Nils med far Peder Knudsen som passer døpt i dette tidsrom. Men det er nok han vi finner døpt 30. september 1759 der far er oppgitt til å være Peder Olsen Stor Engeset. Her må Knudsen ha blitt til Olsen! Det hendte seg også at det gikk litt i ball for prestene. Mora Else er introdusert i jula 1759 og det må ha vært etter fødselen til Nils.  

Else fikk halve livet sitt på Store Engeset. Ho er begravet 3. april 1785 og 8. mai holdes det likpreken over Else Pedersdatter. Det er ikke funnet skifte etter henne.

[78] Peder Nilsen Glomset f. 1734 d. 1801 (Skodje 1 s. 129. Skodje 2 side 669.)

 

I følge Skodje 1 døpt i Stordal kirke. Dette er vel ikke så sikkert? Hvorfor skulle de reise helt inn i Stordalen for å døpe gutten. Det rette må være i Ørskog kirke. Kirkebok for Ørskog har: «5 Desembr, Dom 2 adv.G.t. (gudstjeneste) paa Ørschough Com: 23 fra Skøye sogn døbt Niels Glomseth barn Peder, meddelt attest.»

Peder er konfirmert i 1749. Far til Peder var [156] Nils Ingebrigtsen som er skrevet Glomset både ved trolovelse og vielse i 1723, men trolig kom han utenifra. Nils giftet seg med datteren på Nilsgarden på Øvre Glomset. Hennes navn var [157] Elen (Eli) Pedersdatter og ble da mor til Peder som var yngst og 3 andre søsken. Det var broren Halvor Arne Ingebrigt (kalla Ingebrigt) som var skolelærer og søstrene Gunhild gift med neste bruker og Maren som forble ugift. Låner litt fra Emblemsbygda. com om Peders bror Ingebrigt: « Hausten 1749 vart Ingebrigt Glomset tilsett som lærar. I løpet av dei vel tre åra han underviste der vart dei glad i kvarandre. Det endte med at han «Gik fra skolen» den 20. juli 1753, ifølge rekneskapsboka. Berthe vart med «den faldne skoleholder» vart følgande inntekt registrert i den same rekneskapsboka: «De ved provstedom leiermålsbøder af den faldne skoleholder Ingebrigt Glomset og husholdersken Berthe Hesseberg tilsammen 18 rigsdaler.» Dette må det ha vorte folkesnakk av i samtida».

Året før Peder ble fødd ramma ulykka familien, sitat bygdeboka: «Uhellet var ute hjå Nils, natta til 3. desember 1733. I tingsvitne frå 1734 står skrive slik: «Alle husene og all hans eiendom gikk tapt, og han hans kone og deres barn berget livet i største livsfare ganske nakne og blottede og har senere måttet søke godtfolks hjelp for å klare seg» (J.P).»   

Men barna klarte seg i alle fall godt selv om det ikke var så stor verdslig rikdom, bygdeboka sier om Peder: «Han var lærar og klokkar i Vatne og Skodje og kan vel reknast som stamfar til Ekrol-Ætta». Etter å ha vært lærer i mange år ble han gift med [79] Else Pedersdatter Indre Ekrol og tok over bruket Jørngarden etter svigerfaren. Familien budde der i om lag 10 år og så flytta de til Indre Berg hvor det visstnok enda skal være et sted som etter klokker Peder ble kalla Klokkerhagen. I 1764 ble Peder klokker i Vatne og Skodje. I februar 1801 (bygdeboka har feilaktig 1800) da han tjenestegjorde ved Vatne kirke ble han syk og etter noen dagers sykeleie i prestestua døde den evnerike mannen der, og det er begravelse og gravfeste 2. søndag i faste i Vatne kirke.  

Allerede 14. mars 1801 er det på garden Inderberg i Skodje skifte «efter forr nylig utav Døden afgangen Klokker og Skoleholder Peder Nilsen Glomset». Skiftet  ser vi er ført i skifteprotokoll for de geistlige. Peder hadde ikke blitt rik som lærer og klokker. Sønnene fikk hver 4 ort 15 skilling (under en daler) og døtrene 2 ort 7 skilling, (sønner skulle ha det doble av døtre på den tida). Det vår tipp-tippoldemor Siri Pedersdatter arver har jeg med god hjelp av Dis-forum fått tolket til å være en katakisme, en trenaver, 2 gamle rokkehjul og boka «Syge Siæles Trøst».

Ved folketelling 1801 har vi på Indre Berg i Borgund prestegjeld "Peder Neilsen Glomsædt 68 udtient klokker i skaue og watne sogn, husfolk uden jord".

Vi legger merke til at klokkeren beholder gardsnavnet Glomset som etternavn. Det vanlige på landsbygda på den tida var å kun bruke farsnavn som etternavn og så var gardsnavnet en adresse som varierte alt etter hvor en budde. 

 

[79] Else Pedersdatter Indre Ekrol f. 1746 død 1828. (Skodje 1 s. 669)

 

Første nyttårsdag 1747 er Else på Indre Ekrol ført døpt i Skodje kirke. Ho er da fødd i slutten av 1746. Konfirmasjonen er i 1762. 19 år gammel, første juledag 1765 blir Else viet med klokkeren Peder.

Else voks opp på Jørngarden bnr. 1 på Indre Ekroll der faren Peder Gundersen var bruker og hvor slekta hadde sittet i lange tider. Mora Siri var fra nabogarden Store Engeset, fra «Minst-Olagarden der (Skodje 2 side 612).

Etter Skodjebøkene hadde Else bare en bror som vokste opp. Det var Gunder Pedersen som kom til Steinaplassen i Tenfjord.

Else og Peder fikk 7 barn:

a) Knud f. 1766 skulle være svært evnerik og 20 år gammel fant prost Baade ham skikka til skolelærer og han fikk seg post i Vatne. Han gikk i lære hos Hieronimus Rammers i Bergen. Knud ble klokker i Vatne og Skodje etter faren. Knud var gift med Anna Rach Lønset, men ho døde på barnseng 3 uker etter at dattera Else var fødd ifølge Skodje 2.

Giftet seg på nytt med Else Knudsdatter Store Engeset. Denne Else var niese til søsteren Siri`s mann Ole Knudsen Store Engeset Eik. Knud og Else bodde på Stavset (Skodje 2 side 328).

b) Else Eline f. 1769. «Gift til Skodje»

c) [79] tipp-tippoldemor Siri f. 1771 kom til Eik Vestrefjord.

d) Nils Bernhard Peder (kalla Peder) kom til Arnegarden Store Engeset (Skodje 2 s. 632).

e) Lars Styrker f. 1777, «Lensmann i Lyngen. Ugift».

f) Fredrik Augustin f. 1780. Ble gift med Severine Knudsdatter Ytrelid, Skodje. Kom til Sandøy i Romsdal. «Etter dei finst ei talrik ætt i Akerøy, Bjørnsund m.a.»  

g) Kanutte f. 1785. Ho ble gift med Knud Olsen Indre Skodje og kom til Skodjebøen.

Ved folketelling i 1801 er Else skrevet Elsebe Pedersdatter. Else Pedersdatter lever som enke i 27 år og dør i 24. januar 1828, 80 år gammel.