Velkommen til mine sider.

I år er utmarka spesiell. Røslyng og blåbærlyng som ble ødelagt av tørkeperioden vi hadde i vinter har satt spor.

Når en går en hel dag i utmarka og gjennom terreng der det normalt skulle være blått i blått av søte solmodne blåber uten å se mer enn et par stykker så bringes jo tankene tilbake til ”gamle dager” da bærplukking var god og viktig matauk. Og friluftsliv hos vanlig arbeidsfolk skulle helst ha nytte. Å bruke verdifull tid til å springe på alle fjelltopper ble av mange betrakta som noe stort tull som helst finere byfolk drev med. Men dro en i marka for å plukke bær, se etter husdyra, jakte eller fiske så var det derimot fornuftig. Nå var jo disse aktivitetene svært nødvendige for bygdefolket, men en vet jo også at dette kunne være et skalkeskjul for å komme seg ut og oppleve den fantastiske naturen rundt oss. Så i dag har jeg skrevet litt under tilbakeblikk om barndommens opplevelser i marka som en hadde rett utenfor bislagsdøra.  Senere vil jeg skrive litt om sportsfiske og litt om livet rundt våre flotte fjellvatn.

Legger ved et bilde av ”Skarhuken (Haldorhuken) på Skaret som i dag er et flott stoppested for de som vil gå turer her. Når vi skulle opp i Rekdalsmarka, eller helst Gjelstenmarka for å plukke bær gikk vi som regel forbi her. Rekdal Idrettslag sin turgruppe har merket stier, satt opp skilt og ordnet mange hvileplasser både her i dette området og i resten av Rekdalsmarka. Så det begynner å bli lagt bra til rette for de som vil ha seg en tur ut i terrenget.

Ha en fin sommer!

I dag har jeg lagt inn ei historie fra hjembygda om hvordan noen lokale stedsnavn har blitt til. Jacobrustene som det står på "Norgeskart" eller Jakoprøstå på dialekt. Historia er tatt fra bygdeboka med Olav Rekdal som forfatter. I tillegg litt fra kirkeboka.

Det handler om den ukonfirmerte Jakob, da knapt 15 år som gjorde ei noe eldre tjenestejente i "lykkelige" omstendigheter. Historia finn dere her: Jakob og Jacobrøsta.

Det er mange lokale navn som hver har sin historie, men der opprinnelsen nå har gått tapt. Ser en på kartet som er vedlagt historia så finner en også Bjønnhola. Her oppe i berghamrene skulle visst bjørnen hatt hi, og en må regne med at her lå bjørnejegerne på post. Kanskje ble det også skutt bjørn her. Karene på Pilbakken (som var felles tun for det som nå er Kristengarden og Andersgarden) ser ut til å være gode bjørneskyttere og viste frem mange bjørneskinn på tinget for å få skuddpremie kan en lese i i tingprotokollen.  

Vedlagt et bilde fra dette området ved turstien til Rekdalshesten. Vi ser innover mot Molde og Romsdalsfjorden der torebyene gikk tett denne dagen for en uke siden (29.juni).

I dag har jeg lagt ut litt mer om slektsforbindelser fra Midsund og over til fastlandet i Vestnes med diverse forgreninger. Jeg har her valgt å ta utgangspunkt i Amund Nakken, den første bureiseren i Nakkebygda Fiksdal etter Svartedauden ser det ut som. Joenn Ellingsett (på Ellingsetra) starta vel opp omtrent samtidig. Vi ender også her opp med mine besteforeldre fra Otrøya og Midøya. Olav Rekdal i bygdeboka vil ha det til at denne Amund var av adelslekt. Vel jeg tror lite på den teorien. Adelsblod var det nok hos de fleste "storbønder" på 15-1600 tallet, dog noe utspedd og for det meste skjult for oss da kildene om slektsrelasjoner er heller få fra denne tida. Jeg tror (det er tillatt å lansere teorier) at Amund var en sønn av Hanibal Gjelsten og på morsida nærslektet med Einar Amundsen Tenfjord som vi vet var bruker i Tenfjord 1591. (Bygdebok Vatne I side 96).  

Jeg har endret litt på tittelen på denne slektsiden som vi fortsatt har her: Tor- og Amundslekt.

 

I dag har jeg lagt inn litt om slektsforbindelsen til Torslekta i Fiksdal (lenke her) og en gren av denne slekta som fører fra Tor i Marken og gjennom 11 generasjoner til undertegnede gjennom slekt fra Rørset på Oterøya der vi har Jon Iversen som kom fra Tomrefjord og videre har sine aner tilbake blant annet til bureiseren Tor Marken i Fiksdal.

Jon Iversen er omtalt i Midsund III side 729 der det ser ut til at hans og kone Ingers opphav har vært ukjent for bygdebokforfatteren.

Kan jo også være interessant for andre etterkommere etter Jon og Inger å se på denne slektsgrena. Hvem av deres barn som har etterslekt har jeg ikke studert, men vet at Bjørnerem-/Sandenslekta er tallrik gjennom Jon Jonsen sine tre barn. Også slekta etter Hans Sivert som kom til Rakvåg ser ut til å ha vokse seg stor. 

Byrkjevollsåttringen

 

15 juni 1814 skjedde det ei tragisk ulykke som sterkt ramma folket i min nabobygd Vestrefjord. ”Byrkjevolls-åttringen” med 9 mann forliste. Denne hendelsen må ha gjort et sterkt inntrykk i samtida, og spesielt i bygda Vestrefjord der båten hørte til og hvor fire av de omkomne hadde sine hjem. Menn i sin beste alder og ungdom som hadde livet foran seg. Jeg kjenner ikke til hendelsen anna enn fra bygdebok og kirkebok. Historia må sikkert ha vært omtalt i rettsdokument vil jeg tro, og kanskje finnes det mer litteratur om denne tragiske hendinga. Fra Kirkeboka har vi at presten har holdt sørgetale over de omkomne og der er alle de omkomne nevnt. Jeg har ved hjelp av DIS-Norge slektsforum også fått tolket det som er ført i kirkeboka og her får vi navna på de omkomne.

Same Dag [som innførsla over], Holdt Sørgetale over tvende Mænd
som d 15d Junij vare omkomne p Havet;
1. Johan Einersen Birkevold ... 33 1/2 aar \ 5 Sønd
2. Christeen Aslaksen Langsæt ... 43 aar /[klamme]: eft. Trefol.
De øvrige som paa Same Tid og Maade omkome
3. mand Stener Nilsen Vestre ... 4 aar [ja, det står "mand" og "4 aar"]
4 Dreng Lars Eriksen Helland [føya til?]: 15 S. e. T ...?
5 - - - - Martinus Eriksen Haavig
6 - - - - Ole Olesen Fløe af Ulvsteens Sogn
7 - - -- - Siur Ellingsen nedre Lande og
af Ørskoug Sogn, som tiente paa Birkevold
8 Drengen Peder Olesen Voldstad
9 - - - - Ingbrigt Saxesen Langsæt [føya til?]: 19 S. e Tr: 91 (?)
Ingen av dem ere gjenfundne

Nr 4 og 9 er tydelegvis attfunne og gravlagde seinare.

 

Her var det altså 3 fedre med familie, alle fra Vestrefjord og 6 drenger, ugifte gutter/menn fra forskjellige plasser på Sunnmøre. Min tippoldemor [17] Ingeborg Einersdtr var søster til Johan og slik kommer historien tettere inn på en. Også Stener Vestre sin senere familie vart det gjennom inngifte nære slektsforhold til. 

Litt om de som omkom, (det meste fra bygdebøker for Vatne):

 

1. Johan Einersen Birkevold. Fødd i 1781, ble 33 år gammel var bruker i Håla på Byrkjevoll i Vestrefjord. Det var nok han som var høvedsmann og eide det meste av båt og vegn. Johan var en rik mann og etterlot seg ”et av dei største bua som har vore i Vatne før 1850” (sitat bygdeboka). Det kan ikke være andre enn denne Johan Einersen Birkevold som i folketelling 1801 også er ført som ”handelsgesell” og som fører handel for stedets eier i Ålesund, selv om han under den oppføringen er notert som ugift. Han vart gift år 1800 med Birte Fredriksdatter fra nabogarden Eik (Eikebakken) og de hadde 5 barn. Yngste sønnen Ole var fødd i 1814, (feilskrevet 1818 i bygdeboka) Han ble bare noen måneder gammel, gravlagt (”kastet jord paa”) 10. juli, samme dag som det ble holdt minnetale over faren og de andre omkomne.  

2. Kristen Aslaksen Utvik Langset, var fra Utvik i Skodje. Fødd 1771 og ble 43 år. Han hadde giftet seg til Oppigarden Langset. Vestrefjord. Kristen etterlot seg tre barn og hustru Barbro Larsdatter.

 3. Stener Nilsen Vestre. Vokste opp og var eier og bruker i Myra Vestre, Vestrefjord. Fødd 1770 og ble 44 år. Han var først gift med Marte Larsdtr. Langset (død 1805), svigerinne til Kristen ovenfor. Når Stener omkom var han gift med Anne Berntsdtr Vestre. Av hans 7 barn var det bare Marte f. 1808 og Nils som var 2 år da han mistet faren som levde opp. Nils tok over i Myra og i dag er det oldebarnet til Nils, Jostein som har Myra.

 4. Lars Eriksen Helland. Fra Erikgarden, Helland i Vatne. Lars var ugift, fødd i 1787 og altså 27 år da han omkom. 

 5. Martinus Eriksen Håvik. Var trolig innflyttet til Håvik (Håvik gard ved Brattvåg, tilhørte Vatne sogn).Gardshistoria på Håvik (Vatne I) har ikke noe om denne Martinus.

 6. Dreng Ole Olesen Flø av Ulstein Sogn. Han har vi ikke mer om.

7. Dreng Siur Ellingsen Nedre Lande av Ørskog sogn og som tjente på Byrkjevoll. Trolig den Sjur f. 1776 som ”Ørskog gjennom tidene” har på side 197 som ser ut til å ha ukjent lagnad der. Far Elling Amundsen Nedre-Lande.

8.Dreng Peder Olesen Voldstad.

På Nedre-Voldstad på Ellingsøya er det en Peder Olsen som er født i 1782 med far Ole Rasmussen. Det er vel helst denne som omkommer i 1814?

 9. Ingebrigt Saxesen Langset. Ingebrigt var fra Haugen Langset, Vestrefjord fødd i 1891, han ble altså 23 år.  Faren Saxe var fra Bjørlykkskar i Vatne sogn. Ingebrigt var yngst i en søskenflokk på 6.

 

 Tillegg:

Berthe Fredriksdatter på Byrkjevollen gifter seg snart på nytt (1815)  med John Olsen fra Ringstad Vatne. Men så rammer ulykka enda en gang nådeløst. Ja det er utrolig hva noen må gjennomgå! I klokkerbok for Skodje/Vatne kan vi lese at 19. februar 1818 omkommer 10 menn på havet. Av disse er også John Olsen Birkevold 43 år. Også Johan Olsen Birkevold (på Ner) 19 år er med blant de omkomne. Denne tragiske hendinga må ha gått bygdebokforfatteren forbi. For der heter det om Johan at han er nevnt i 1801, ellers ukjent. Alle de 10 omkomne er fra Vestrefjorden og Vatnefjorden ser det ut som, og i alder fra 19 til 43 år. Denne ulykka ble jeg ikke oppmerksom på før i dag, så dette må vi komme tilbake til.

 

Det fine bildet av Sunnmørsåttringen er hentet fra denne flotte siden om norske trebåter.

Om Sunnmørsåttringen og tradisjoner omkring båt og fiske i Haram, se også ULLANETT.

Nyeste kommentarer

20.05 | 22:42

Nei de var nok ikke i slekt, men trolig nære forbindelser og vennskap mellom Charlotte sin oldefar Ferdinand Anton Danholm, handelsmann i Drønnen og Knut.

...
20.05 | 10:11

Min bestemors mor hette Charlott Danholm-fyhn (gifte sig med presten karl Henry Fyhn). Hon var född i Skodje. Kanske en släkting?

...
05.02 | 14:49

Hei,
Veldig koselig lesing,
surfet på nettet etter Legona, som jeg husker fra barndommen.
Hilsen Laila, en utflyttet Romsdaling.

...
05.01 | 00:03

Spennende å lese om slekta Bjerkevoll

...
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE