Velkommen til mine sider.

23. apr, 2016

Vinteren vil ikke slippe taket skrev jeg for en tid siden. Og når jeg våknet i dag kl. 0600 så ble det ytterligående bekreftet (se bildet). 

I dag har jeg så smått startet å skrive litt om mine 3 x tippoldeforeldre fra min Øyslekt.

Og jeg starter med [106] Nils Einarsen Gjelsten Hagset fødd 1742. (Nederst på siden i Øyslekt II). Etter at jeg gjennom vinteren har fått være med på å sett det prektige våningshuset på Oppigarden Gjelsten bli restaurert så har også Nils Einarsen kommet nermere. Nå var nok ikke Nils fødd i dagens våningshus i Oppigarden, men vi vet jo at det var vanlig å flytte de beste tømmerstokkene til neste hus. Så litt etter Nils ligger nok igjen i tømmeret som nå så flott igjen har kommet til heder og verdighet.

Om Nils så står det i bygdeboka at han er konfirmert i 1765, men finnst ikke nevnt siden. "truleg utkommandert som soldat for så å bli borte". Men Nils hadde ikke blitt borte. Han hadde bare rodd ut av prestegjeldet og over til Otrøya. Og dit var det ikke langt for disse karane som var kløppere både med årer og seil. Krogsgarden på Hagset har navnet sitt etter den gamle Krog-slekta som etablerte seg i området. På Hagset satt Erik Krog som bruker i 1620. Mye slekt hadde de nok på Vatne der vi finn navnet igjen på Krogsetra. Dit går ei anna gren av slektstreet vårt. 

Det får være nok om slekta i dag. Hadde nå egentlig bestemt meg for at dette ikke skulle bli noen politisk side. Men må nevne et par synspunkt om Kommunereforma også i dag. Når det nå engang har blitt så galt som det dessverre har blitt så må en si noen ord. Slik denne reforma nå blir pressa igjennom i rekordfart er meningsløst. Retorikken om sterke kommuner er bare tåkeprat. Selvsagt er det at mange små kommuner kunne ha slått seg sammen. men da burde det selvsagt vært en modningsprosess hvor de beste løsninger ble valgt når en visste hva innholdet til kommunene skal bli i fremtiden. Det er ikke nødvendig å gå lenger enn til Danmark for å se at stort og byråkratisk ikke behøver å bli bedre. Sist vi hadde en kommunereform for 50-60 år siden så gikk det rundt 15 år fra prosessen ble sett i gang og til reformen ble en realitet. Godt samarbeid mellom naboer vil være nødvendig nå enten vi er store eller små. Det har vi i dag og det blir det i fremtiden. Når ikke engang kommunepolitikerne som har blitt tvinga til å gjennomføre prosessen vet hva reformen fører med seg, ja da skjønner en at dette har gått over stokk og stein.

Mandag er det valg, og mitt valg er klart. Jeg hopper ikke på noe som vi overhodet ikke vet resultatet av. Enn så lenge må Vestnes fortsette å være egen kommune. Godt valg.     

 

5. mar, 2016

Vinteren vil ikke slippe taket helt. Litt sol, litt snø, ja litt av hvert og en flott regnbue har også vært på besøk. Gratulerer Ole Einar med enda en medalje. 

I dag har jeg lagt inn litt om navnetradisjoner i Bjørneremslekta. (se her) litt ned på siden.

Vi merker oss mange navn der vi for noen kan føre navn langt tilbake i tid.  Da kan det jo passe med et flott bilde av morbror Hans og morbror Jonas. Bildet lånt fra Fylkesfotoarkivet fotograf Johan P. Fiksdal.

 

19. feb, 2016

Kommunereform og navneforvirring ved Romsdalsfjorden.

Tida går den og nå er det bare ei uke til sola dukker opp her på Bjerkelund. 27. februar skal ho skinne på taket etter å ha vært borte om lag tre måneder. Men hva skal vi med den bleike vintersola, det er nå utover vi skal nyte solvarmen og få vårfornemmelser.

Ellers så ser jeg at politikerne er opptatt med kommunereformen. Til og med på søndag var kommunetoppene samla til møte, skal tru om de hadde søndagstillegg. Ja en heseblesende prosess som går stokk over sten spør du meg. Vi hadde nå hatt det best slik vi har det etter mitt syn. Men når makta som rår tvinger oss sammen mest for sammenslåingenes skyld så kan vi lite gjøre, det får bli som det blir.    

Det siste nå er at vi skal slå oss sammen med Rauma. Kanskje den beste løsninga når en skal tvangsgiftes. Det vil nå bli en fantastisk kommune sett fra naturens side i alle fall.

Men så dukker det opp noe som jeg mener er så bort i staur og vegger at det ikke kan stå uimotsagt! Ja en skulle tro de få politikerne som har bestemt dette, ikke har tenkt i det hele tatt når de vedtar å kalle den nye kommunen for Romsdal. Dette var tankelaust. Her har det i alle fall ikke vært konsulenter med i bildet, hverken navnekonsulenter eller de andre som tapper kommunekassene. Romsdal er et navn som er opptatt. Ja det har vært opptatt i tusen år. Det er navnet på distriktet vårt. På det flotte området som strekker seg fra innlandsbygda Brøste ved Opplands grense og utover til Ona og Atlanterhavet, og fra Rekdal i vest til Eidsøra i nordøst. Det er her vi seier i som personlig pronomen og det skal vi fortsatt gjøre, ja i hele Romsdal. Romsdalen, dalen som har gitt distriktet vårt navn ligger riktig nok i en del av Rauma, men her må vi ikke blande sammen begrepa, og Romsdalen har neimen ikke noe med Vestnes å gjøre. Romsdal derimot som navn har lange tradisjoner. Det var navnet på fylket vårt (Romsdal Amt) og var navnet på fogderiet (futedømet) Romsdal den tida fylket administrativt var inndelt i Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Folk i Midsund, i Fræna, i Molde er romsdalinger. De kaller seg romsdalinger og føler seg som romsdalinger. En liten krets av politikere i Vestnes og Rauma må ikke komme her å prøve å rane fra folk denne identiteten, for det er det de gjør med dette utspillet.

Navnet Romsdal er så inngrodd som begrep at det vil bare bli rot om en kaller en kommune som omfatter bare en del av Romsdal for kommunen Romsdal. Romsdal Budstikke skal komme ut i nabobyen til Romsdal Kommune. Romsdal som navn på samlende gamle foreninger som Romsdal Sogelag, som Romsdalsmuseet blir forvirrende. Romsdalbunaden er vel lik mye for folk på Aukra som for folk på Vestnes. Romsdalinger i hele Romsdal (i Vestnes og Rauma også) vil bli irritert og oppgitt over et slikt misbruk av navnet. Og folk utenifra blir enda mer forvirra. Nei kommunepolitikere, her må dere innrømme at dere kort og godt har «skjete i ræret» som det heter på romsdalsk. Det er ingen skam å snu i tide.

Om det nå skulle bli slik (det er vel langt ute i det blå) at Rauma og Vestnes slår seg sammen, så tenk kreativt. Ser noen foreslår Veøy som navn. Men det blir jo feil. Sagaøya Veøy, en gang distriktets sentrum vil jo bli liggende utenfor kommunen og Veøy som historisk navn sammenfaller ikke med de to kommunene Rauma og Vestnes. Nei navnet må bli ROMSDALSFJORD KOMMUNE. Et navn som både PR-messig og samlende vil bli en suksess. Romsdalfjorden strekker seg fra Isfjorden lengst inne i Rauma kommune og ender ute i vest omtrent der grensen mellom Haram og Vestnes går. Midsundinger som grenser til samme fjorden vil kalle den Midfjorden og folk på Molde vil kalle sin del av Romsdalsfjorden for Moldefjorden. Ja så her blir det ingen kolliderende interesser.

Bildet i dag viser starten på Romsdalsfjorden i grenseland mellom Sunnmøre og Romsdal. Vil den også bli starten på den nye kommunen Romsdalsfjord? 

13. jan, 2016

I dag er det tjuandedag Knut, og da skal jula ut. 

Og så vil jeg sende en hilsen til alle som er innom her og takke for bøsøk, og en spesiell takk til de som har kommet med kommentarer. Tar gjerne mot litt kritikk og forslag til å gjøre ting bedre også Smiler I dag er det forresten et stort jubileum da jeg har rundet 100 000 klikk på sidene! 

Jeg har lagt inn noen slektstavler på slektssidene slik at det skal være lettere å finne forfedrenes plass i anerekken. Disse anerekkene finner dere med å klikke på lenkene nedenfor:

Anetavle til Johan Edvard Bjerkevoll f. 1867 på siden "Rekdal og Birkevoll-slekt".

Anetavle til Karen Jørgina Rekdal, Oldemor "På Myrå" i "Storfjordslekt"

4 anetavler med forfedrene til mine oldeforeldre på Otrøy og Midøy i Midsund kommune finner vi nederst på siden "Øyslekt". Det er anene til Jonas Jonsen Bjørnerem f. 1855, Helge Nilsdatter Magerøy Bjørnerem f. 1855, Karen Severine Pedersdatter Klauset f. 1862 og Hans Andreas Larsen Høgset Klauset f. 1862.  

Fann også et ungdomsbilde av bestefar Jørgen på Digital Museum som jeg legger ut her. Dette bildet er nytt for meg. 

30. des, 2015

Vi nærmer oss slutten på 2015. På våre kanter, og spesielt i Vestnes Kommune vil det nok gå inn i historien som det året Tresfjordbrua ble åpna. Vestnes Kommune ja, det er nok også snart historie. De sentraliseringskåte politikerne i hovedstaden der makta ligger, nå enten den er rød eller blå, sørger nok for det. Her er det nok dirigeringa av pengestrømmen som bestemmer utfallet. Pengene våre som kommer fra distrikta gjennom fisk, oppdrett, olje, mineraler, turisme og industri basert på alt dette går innom hovedstaden hvor makta sitter og truer oss. Gjør slik og slik om dere vil se mer til verdiene dere produserte og sendte til oss. Og slikt ikke bare finner vi oss i, vi er faktisk med på å tilrettelegge for denne udemokratiske utviklinga. Om noen år kan vi komme i den situasjon at det ikke finnes en folkevalgt i Vestnes. La nå det får være nok om framtidsutsiktene.

I jula har jeg lest i en flott bok av Odd Sørås. «Folk og ferdsel i Vestnes. Trafikk i tusen år - frå Vestnesankeret til Tresfjordbrua". Ei veldig god bok som forteller om hvordan vi forflyttet oss før dagens veinett ble utbygd. Vestnesankeret, kanskje 1000 år gammelt, funnet ved Vestnesbukta med en ankerlegg på 2,02 meters lengde viser at her var det trafikk av store skip allerede i vikingtida. Vi får også høre om Nikolas fra Vestnes, den først navngitte vestnesing. Nikolas var en av kong Sverre Sigurdson sine betrodde menn.

Et artig kart over området her som hollenderne brukte er også gjengitt i boka (se under). Kartet viser blant annet "Hanibals hoeck" som var Gjelstenbukta. Hanibal Jensson Gjelsten var en stor leverandør av tømmer i hollendertida. Boka gir oss altså et godt bilde av trafikken her og hvordan våre forfedre beveget seg fra oldtid og frem til våre dager.

Så kan en da undre seg på hvordan tippoldefar Petter, tippoldemor Anna Bergitte og vesle Karen Jørgina på 6 år bevega seg når de flytta fra Stordal og ut til Rekdal i 1857/1858. Første del av reisa er grei. Turen fra Stordal og til Ørskog måtte være med båt. De første dampbåtene som gikk i lokaltrafikk ble kjøpt i 1856; «Nordmør» «Romsdal" og «Sundmør» og den 17. mai 1858 gikk dampskipet «Romsdal» lysttur til Tresfjord ifølge boka. Sikkert ei storhende for tresfjordingene. De på Rekdal som budde ved skipsleia hadde sett dampbåter på fjorden lenge før den tid. Dampskipet "Nordcap" ble satt i rute i 1841. Gikk blant annet innom Ålesund og Molde. Men det var nok ikke dampbåten Sundmør» som frakta fattig husmandsfolk på flyttefot ut Storfjorden i 1858. Denne delen av ferda ble nok enten rodd eller tatt med seilbåt. Når de kom til Ørskog var det så flere muligheter for ferda videre. Hadde en egen båt måtte en fortsette ut fjorden, gjennom Dragsundet, Skodjestraumen, Toftesundet, ut Grytafjorden og rundt Hildrelandet og inn Midfjorden. Men Petter hadde neppe båt med seg så turen vart langt kortere. Om familien var godt situert kunne de velge skyss etter Postvegen mellom Ørskog og Vestnes, men blant de som hadde råd til dette var ikke Petter og Anna. Det vart nok å gå til fots. Og når de skulle til Rekdal så var det nok en av de gamle velbrukte stiene over til Tomrefjellet og ned Frostadalen som var kortest. Fra Frostad var det da å gå etter den nye landevegen som nå trulig var ferdig til Gjelsten (vedtak om bygging 1855). Fra Gjelsten til Rekdal var det enda ikke bygd offentlig veg. Rekdalingene fikk ja på vegsøknaden sin i 1859 og de kunne ta til med vegbygging også her. Så siste biten på ferda for «Korsedalingene» gikk nok etter en gammel kjerre/sledevei før "nyvegen" vart bygd. Bygdeboka har følgende sitat etter oldemor Karen Jørgina: "Det fanst ikkje gjæresgar her når me kom hit. Gjelsteinkjyn gjekk utfør glasa når me vakna om morgon. Og ikkje var det skikkeleg veig. Nyvein var berre oppkasta endå, herifrå og innat Elven. Den gamle gang- og slede-vein gjekk nepå neste legden. Her frå oss (Sø på Myrå) gjekk me då inn og nedover åt nå Johannes i Hålen når me skulle innover. Det var ikkje folk her innaføre frein me kom inn i Hålå. Der so husa innpå Hauå no stenn var det småskog, ausp og tytelyng. På Hålbakkå var det heller ikkje komne nokken endå."

Husa i "Hålen" sto visst i hola nesten nede på Hauglia den tida, derfor navnet "Hålå".

Bildet fra boka fra fergekaia på Vestnes, årstall ikke oppgitt, vi tipper rundt 1950. 

Altså mye god lesing i den fine boka som også har mange fine bilder av lokale fotografer.