Velkommen til mine sider.

13. jan, 2016

I dag er det tjuandedag Knut, og da skal jula ut. 

Og så vil jeg sende en hilsen til alle som er innom her og takke for bøsøk, og en spesiell takk til de som har kommet med kommentarer. Tar gjerne mot litt kritikk og forslag til å gjøre ting bedre også Smiler I dag er det forresten et stort jubileum da jeg har rundet 100 000 klikk på sidene! 

Jeg har lagt inn noen slektstavler på slektssidene slik at det skal være lettere å finne forfedrenes plass i anerekken. Disse anerekkene finner dere med å klikke på lenkene nedenfor:

Anetavle til Johan Edvard Bjerkevoll f. 1867 på siden "Rekdal og Birkevoll-slekt".

Anetavle til Karen Jørgina Rekdal, Oldemor "På Myrå" i "Storfjordslekt"

4 anetavler med forfedrene til mine oldeforeldre på Otrøy og Midøy i Midsund kommune finner vi nederst på siden "Øyslekt". Det er anene til Jonas Jonsen Bjørnerem f. 1855, Helge Nilsdatter Magerøy Bjørnerem f. 1855, Karen Severine Pedersdatter Klauset f. 1862 og Hans Andreas Larsen Høgset Klauset f. 1862.  

Fann også et ungdomsbilde av bestefar Jørgen på Digital Museum som jeg legger ut her. Dette bildet er nytt for meg. 

30. des, 2015

Vi nærmer oss slutten på 2015. På våre kanter, og spesielt i Vestnes Kommune vil det nok gå inn i historien som det året Tresfjordbrua ble åpna. Vestnes Kommune ja, det er nok også snart historie. De sentraliseringskåte politikerne i hovedstaden der makta ligger, nå enten den er rød eller blå, sørger nok for det. Her er det nok dirigeringa av pengestrømmen som bestemmer utfallet. Pengene våre som kommer fra distrikta gjennom fisk, oppdrett, olje, mineraler, turisme og industri basert på alt dette går innom hovedstaden hvor makta sitter og truer oss. Gjør slik og slik om dere vil se mer til verdiene dere produserte og sendte til oss. Og slikt ikke bare finner vi oss i, vi er faktisk med på å tilrettelegge for denne udemokratiske utviklinga. Om noen år kan vi komme i den situasjon at det ikke finnes en folkevalgt i Vestnes. La nå det får være nok om framtidsutsiktene.

I jula har jeg lest i en flott bok av Odd Sørås. «Folk og ferdsel i Vestnes. Trafikk i tusen år - frå Vestnesankeret til Tresfjordbrua". Ei veldig god bok som forteller om hvordan vi forflyttet oss før dagens veinett ble utbygd. Vestnesankeret, kanskje 1000 år gammelt, funnet ved Vestnesbukta med en ankerlegg på 2,02 meters lengde viser at her var det trafikk av store skip allerede i vikingtida. Vi får også høre om Nikolas fra Vestnes, den først navngitte vestnesing. Nikolas var en av kong Sverre Sigurdson sine betrodde menn.

Et artig kart over området her som hollenderne brukte er også gjengitt i boka (se under). Kartet viser blant annet "Hanibals hoeck" som var Gjelstenbukta. Hanibal Jensson Gjelsten var en stor leverandør av tømmer i hollendertida. Boka gir oss altså et godt bilde av trafikken her og hvordan våre forfedre beveget seg fra oldtid og frem til våre dager.

Så kan en da undre seg på hvordan tippoldefar Petter, tippoldemor Anna Bergitte og vesle Karen Jørgina på 6 år bevega seg når de flytta fra Stordal og ut til Rekdal i 1857/1858. Første del av reisa er grei. Turen fra Stordal og til Ørskog måtte være med båt. De første dampbåtene som gikk i lokaltrafikk ble kjøpt i 1856; «Nordmør» «Romsdal" og «Sundmør» og den 17. mai 1858 gikk dampskipet «Romsdal» lysttur til Tresfjord ifølge boka. Sikkert ei storhende for tresfjordingene. De på Rekdal som budde ved skipsleia hadde sett dampbåter på fjorden lenge før den tid. Dampskipet "Nordcap" ble satt i rute i 1841. Gikk blant annet innom Ålesund og Molde. Men det var nok ikke dampbåten Sundmør» som frakta fattig husmandsfolk på flyttefot ut Storfjorden i 1858. Denne delen av ferda ble nok enten rodd eller tatt med seilbåt. Når de kom til Ørskog var det så flere muligheter for ferda videre. Hadde en egen båt måtte en fortsette ut fjorden, gjennom Dragsundet, Skodjestraumen, Toftesundet, ut Grytafjorden og rundt Hildrelandet og inn Midfjorden. Men Petter hadde neppe båt med seg så turen vart langt kortere. Om familien var godt situert kunne de velge skyss etter Postvegen mellom Ørskog og Vestnes, men blant de som hadde råd til dette var ikke Petter og Anna. Det vart nok å gå til fots. Og når de skulle til Rekdal så var det nok en av de gamle velbrukte stiene over til Tomrefjellet og ned Frostadalen som var kortest. Fra Frostad var det da å gå etter den nye landevegen som nå trulig var ferdig til Gjelsten (vedtak om bygging 1855). Fra Gjelsten til Rekdal var det enda ikke bygd offentlig veg. Rekdalingene fikk ja på vegsøknaden sin i 1859 og de kunne ta til med vegbygging også her. Så siste biten på ferda for «Korsedalingene» gikk nok etter en gammel kjerre/sledevei før "nyvegen" vart bygd. Bygdeboka har følgende sitat etter oldemor Karen Jørgina: "Det fanst ikkje gjæresgar her når me kom hit. Gjelsteinkjyn gjekk utfør glasa når me vakna om morgon. Og ikkje var det skikkeleg veig. Nyvein var berre oppkasta endå, herifrå og innat Elven. Den gamle gang- og slede-vein gjekk nepå neste legden. Her frå oss (Sø på Myrå) gjekk me då inn og nedover åt nå Johannes i Hålen når me skulle innover. Det var ikkje folk her innaføre frein me kom inn i Hålå. Der so husa innpå Hauå no stenn var det småskog, ausp og tytelyng. På Hålbakkå var det heller ikkje komne nokken endå."

Husa i "Hålen" sto visst i hola nesten nede på Hauglia den tida, derfor navnet "Hålå".

Bildet fra boka fra fergekaia på Vestnes, årstall ikke oppgitt, vi tipper rundt 1950. 

Altså mye god lesing i den fine boka som også har mange fine bilder av lokale fotografer.  

30. des, 2015

Kart som de hollandske tømmeroppkjøperne brukte på 1600-tallet. Innafor "Touterøe" ser vi "Hanibals hoeck" og innafor der har vi "Timmelfiord" . Bildet er lånt fra boka omtalt ovenfor.

24. des, 2015

Da vil jeg ønske alle som er innom og leser på sidene mine en riktig God Jul og et Godt Nytt År.

 Et familiebilde skulle passe i dag. Min mor Helga i stolen med sin førstefødte datter Elisabeth på fanget. Til høyre bak er bestemor Beretanna fra Sør-Klauset og bak mor er oldemor Karen Severine Klauset fødd 1862. Karen Severine var fødd på Hestad i Fræna.

 

6. des, 2015

Det nærmar seg jul, vinden bles rundt nova og det er ein passande fin innedag som blant anna kan brukast til å lese Årsskrift for Vestnes Sogelag 2015 som nå har kommet. Har gjort det til ein vane å kommentere årskriftet, så det må eg gjere i år og. Mange spanande artiklar som eg skal kose meg med no i mørketida. Først merka eg meg "Frå Blåfjellforsen til Forselia" av Bernt Gjelsten. Bernt skriv godt og gjev oss ei grundig innføring i namnetradisjonar i område her. Forsen og opphavet til namnet er interessant. Det er nok av germansk og norrøn opphav og etter kvart har gått over til foss. Forseområdet i Rekdalsmarka har fått stor omtale. Her merker vi oss at mye av det eg skriv i forbindelse med opning av Forshuken er ting som Bernt tar opp. Og stokken over utløpet av Forsavatnet kan dykk sjå bilde av i stykket mitt av 19. september 2015.  

Signy Haraldsen skriv om Tresfjordfolk på Hjertøya utanfor Molde. Som rekdaling merker eg meg Oline Elisabeth Eriksdatter Rekdal som var gift med Ole Sætre som tok over som skogvoktar på Hjertøya i 1903. Husmannsjenta frå Sanktsvora på Rekdal fikk altså et innholdsrikt liv. Blant bekjentskapet til Ole og Olianna som besøkte Hjertøya er nemnd keisar Wilhelm. Alt bygdeboka, Fiksdal Sogn (side 617) skriv om Olina er at ho kom bort frå Vestnes. Men i årskrivet for sogelaget får vi altså her ein grundig dokumentasjon om korleis det gikk med henne. Oline sine foreldre var Erik Kristensen, skreddar som var frå Helland, Vestnes og Lovise Olsdatter frå naboplassen Røsten på Rekdalsøygarden. Lovise var tante til Elen som kom på Rekdalsanden.   

Elles så er her mykje godt stoff som dei med lokalhistorisk interesse må skaffe seg. Då kan du også finne meir om Dramaet på Hotel Væstnes i 1905.

Bildet i dag er eit reiskap far min Petter brukte. Trur det vart brukt til å lage riper med. Andre kan kanskje fortelje korleis det var brukt og kva det heiter, det kan du jo legge inn på denne siden.