Velkommen til mine sider.

Røverhytta i Langedalen er et fint turmål. Den ligger i grensetraktene mellom Sunnmøre og Romsdal, mellom Haram og Vestnes, så vidt på Romsdalsida. Frå Rekdalsetra (bomvei) er det ca. en time rolig gange. En kan også gå frå Eikesetra (Vestrefjord), litt lenger men slakkere terreng. Røvarhytten eller Røverborgen som også ble brukt som navn på den ligger godt skjult bak en knaus og er vanskelig å oppdage om en ikke kjenner veien. Navnet kommer av at gamle segn sier det var en røver som budde der. Og det er ”røveren” Hungnesen som har blitt knytt til hytta. Kristoffer Hungnes var frå garden Hungnes, en gard på nordsida av Fannefjorden om lag to mil frå Molde sentrum. En kar som hadde komme på kant med loven og som ikke var regna for Guds beste barn. Han red på en hvit hest ble det sagt. I et av segna har han sju hjerte innsydd i jakka og skulle ha blitt drept ute på Sandøya i et naust da han lå og sov uten den beskyttende jakken. Virkeligheten var nok litt annerledes og om livet til Hungnesen kan en lese om i Romsdal Sogelag sitt årskrift år 2000 side 183.    

Om Kristoffer Hungnes noen gang var oppe i Langedalen vet vi ingen ting om. Det vi vet var at han vinteren 1745 overvintra på Byrkjevollen hos Ole og Anne Byrkjevoll, en gard i Vestrefjord, Haram. Byrkjevoll og Eik hadde felles seter, Eikesetra og umulig er det nok ikke at det kunne bli jaktturer innover mot Langedalen. Ole på Byrkjevollen var bjørnejeger så kanskje hadde han med seg Kristoffer for å se etter bjørnen. Det har også vært hevda at rikdommen vaks på Byrkjevollen den tida Kristoffer var der, og det kan jo være noe i det. Kristoffer var en dugandes smed, det bekreftes også av at presten Michel Stub i Fosen hadde han i tjeneste som smed et helt år. Hungnesen med familie dro fra Byrkjevollen og ut på øyene, havna på Sandøya, der ble han sammen med følget sitt overmanna av bønder i et naust, så segna er ikke tatt ut av lause lufta. Men Hungnesen ble ikke drept, derimot døde sønnen vesle Kristoffer og svigerinnen av skadene bondemobben påførte dem. Kristoffer Hungnes og svogeren Johan Anderson ble ille medfarne ført til Gjermundsnes og straffet. Ingen av bøndene fikk vist påtale for sine handlinger, slik var tida. Hva som hendte med Kristoffer Hungnes og familien senere kjenner jeg ikke til. Får håpe noen klarer å finne ut av det.

Det vi vet om Røverhytta var at det var rester etter en steinhytte der hytta ligger i dag. Historikeren Olav Rekdal hadde en teori om at den kunne ha vært brukt i forbindelse med at varden/veten på Skjeringen (fjellet som hytta ligger ved foten av) skulle vedlikeholdes og vaktes. Men det kunne vel kort og godt være en jakthytte som lå her. I alle fall ble det bygd en ny hytte på stedet i mellomkrigsåra (ca 1930) og den var flittig brukt. De som den gang bygde opp hytta var Harald Gunnarson Rekdal (f.1906), Olav Kristenson Rekdal (f.1899), Arnljot Andreasson Gjelsten (f.1906) og Peder Gjelsten Bjarteson Rekdal (f.1902). Etter 2. verdenskrig ble hytta lite brukt og den forfallt mer og mer. Men så rundt 1990 starta Rekdal Skule et restaureringsprosjekt for å bygge opp igjen og ta vare på den gamle sagnomsuste hytta. Under restaureringsarbeidet ble den gamle hytteboka funnet. Den var gjemt under restene av gulvet. De siste som hadde skrevet i boka var 4 russiske krigsfanger som hadde rømt frå tyskerne og som gjemte seg i hytta en kort periode fredsvåren 1945. Det var nok de som hadde gjemt boka så godt. Rekdal Idrettslag har i dag ansvar for å holde hytta i stand og det er mulighet for å kunne overnatte i den, nøkkelen står i på utsida.  

Kilder:

Mest tatt fra Odd Sørås sin artikkel i Romsdal sogelag. Fra en artikkel av lærer Roger Aakernes i Vestnes Sogelag sitt årskrift 2000 om Gjesteboka som han og elevene fant og tok vare på. Nordvald Bjørkevoll, et skriv om Hungnesen og Røverhytta.

 

Bildet i teksten er Røverhytta langfredag 18.april 2014 med Skjeringen i bakgrunnen. Bildet under viser peisen som ble restaurert og noe av den spesielle takkunstruksjonen.

Artikkelen endret 19.04 2014.

I dag regner det og blåser, ja en riktig sur dag, men glimrende til inneaktivitet. De siste dagene har hjorten beitet rundt huset og i går dukket det en revunge opp rett utenfor kjøkkenvinduet, så det skjer jo litt her ute i ødemarka.

Jeg fikk lyst til å skryte litt av Kyrkjeblad for Vestnes som dukka opp i postkassa for et par dager sidan. Her var det mye godt stoff, også for en som ikke er av de ivrigste kirkegåerne. Flott foto på forsida av lokal fotograf og ellers også tiltalende layout. Men innholdet er nå det viktigste da. Stykket Faderen av Bjørnson er vel verdt å lese. Artikkelen om Gravminner er rett så interessant for en amatørslektsforsker. Her var det mye ukjent stoff å ta med seg. La merke til at DIS-Gravminner også var nevnt. En utrolig flott database som er verdt å avlegge et besøk. 

Så var det historia om Eidsvollmannen, Jens Stub, presten vår som drukna på Tresfjorden på veg til gudstjeneste i Tresfjordkirka. Dette skjedde høsten 5 år etter at han hadde vært med på å vedta grunnlova vår. Ei trist historie der også 5 rorskarer fra Vågstranda omkom. Messehakelen i Vestneskirka som feirer 300 års jubileum kjente jeg heller ikke til. Et flott klenodium som vi må se oss råd til å sette i presentabel stand. Til sist vil jeg nevne intervjuet med soknepresten vår som blir pensjonist 1. mai, det bør en få med seg!

Så takk til redaksjon og de som har bidratt med stoff. Jeg må huske på giroen på gåveabbonement som ligger ved.

I dag har jeg på Hanibalsiden lagt ut de 3 siste Hanibaler i distriktet som vi så langt vet om fødd før år 1700. Og ikke alle av disse var alltid så gudfryktig. Hanibal fra Yst-Eik i Vestrefjorden kom til Remkall på Otrøya. Litt om han her sitat:

 Hanibal Rømkalden idømt 8 riksdaler (inkludert motpartens saksomkostninger) for å ha beskyldt Aukra-presten Alexander Borch for å ha bannet! I selve dommen beskrives det hvordan Hanibal ankommer sterkt beruset (drukken) på Agerøens tiende bord (uten at det sies akkurat hvor dette foregår), og han banner og sverter og overfuser de tilstedeværende. Verst av alt, ikke bare banner han og forbanner andre, men Hanibal påstår altså at presten har bannet! Dette ser ut til å ha blitt dyrt fyllerør for Hanibal. Boten svarer omlag (basert på samtidige skifte-vurderinger i området) til verdien av 2 hester, eller nærmere 3 kyr.

Ha en fin påske.

 

 

 

Utvandrere i slekta.

Utvandringa på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet vet vi var stor. Og det var til Amerika de fleste reiste. Men i vår slekt så ser det ikke ut som utferdstrangen til det forjettede land var veldig stor.

Av slekta fra morfar og mormors side (Øyslekta) så ser jeg ingen nærslektet som utvandret. Bestemor Berit Anna fra Klauset hadde en morbror som reiste til Nord-Dakota i 1910, men Nils Elias Klauset kom heim igjen. Heller ikke på farfars side på Byrkjevoll var det stor utferdstrang . Men farmor, ho Elisabeth på Hauå med pikenavn Rekdal hadde to brødre som sa farvel til gamlelandet og dro over til Amerika. Det var Elias fødd i 1882 som i Amerika tok navnet Edward og giftet seg med en jente av russisk avstamming. John reiste først. Han fant seg ei jente med tyske foreldre. Dette er altså mine og mine søskenbarns grandonkler (gammelonkel også brukt som betegnelse her).

Om Elias viste jeg ikke anna enn at han ble gift med en Margaret og at de ikke skulle ha barn.

Jeg etterlyste han derfor på vårt utmerkedeDIS-slektsforum og fikk da litt mer kjennskap til ham. Spesielt kjekt var det at gravminne etter ham og kona dukka opp.

Mer om de to utvandrerne på denne siden

Bildet over er tatt på Veblungdnes av L. Sødahl og Sponland er enten av John eller Elias/Edward. Det kan kanskje noen hjelpe meg med?

Da det var straffbart å snakke stygt om folk

 

Å skjelle ut folk vart sett på med mer alvor i hine hårde dager enn nå.

Et eksempel fra Tomrefjord i 1748 beviser dette. 2. juledag hadde det nok vært fest inne hos han Hamball i Tomra. Der hadde det nok gått livlig for seg.  Han Pål Gjerde (Stranda) hadde blitt skikkelig fornærma, og stemte han Lars på Langsteina inn for retten. Og fra tingprotokollen kan vi lese at Pål mente Lars,  <<-meget utilbørlig haver omtalt hannem på hans Bag>>.  I fylla hadde Lars kalla Pål for <<en Fantepose, Lus- og Skurve-Paul>>. Flere vitna at de hadde hørt det samme, og Lars måtte ut med 4 daler til Reknes hospital og måtte i tillegg betale 2 daler i saksomkostninger. Det var mye penger for sleivkjeften den tida da 6 daler var omtrent en årslønn for en voksen dreng.

 Kilde er Bygdebok for Tomrefjord, Øverås, Nerås side 503. Og de som mestrer gammel skrift kan lese originaldokumentet her i : Møre og Romsdal fylke, Romsdal sorenskriveri, Tingbok 1A 12 , 1740-1749, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Saka starter på side 169b nede på siden.

 

Når jeg leser om denne saka så tenker jeg på alle de nett-trolla som spyr eder og galle med sine kvalmende uttalelser i kommentarfelta i nettavisene. Folkeskikk begynner visst etter hver å bli et fremmedord. En årslønn i trekk for å skjelle ut folk urettmessig kan vel synes litt hardt, det hadde vel vært greit med en måneds trekk i lønn eller trygd i første omgang så kanskje folk hadde begynt å tenke seg om nå enten de sitter i fylla å rører eller bare kort og godt har hodet sprengfullt av møkk som de burde kvittet seg med på annen måte.  

Nyeste kommentarer

05.02 | 14:49

Hei,
Veldig koselig lesing,
surfet på nettet etter Legona, som jeg husker fra barndommen.
Hilsen Laila, en utflyttet Romsdaling.

...
05.01 | 00:03

Spennende å lese om slekta Bjerkevoll

...
03.11 | 22:04

Flott !

...
03.11 | 21:28

Husker godt gamleskulen og klasserommet på Vonheim!,Var i bryllup på Vonheim i 1970,og husker godt mange turer inne i Elvedalen!!! Har vore på kino på Vonheim!!

...
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE